Debatt

Er det norske demokratiet truet av Forsvaret? | Sogn-Skeie og Bjerga

  • Erlend Magnus Sogn-Skeie
    hovedlærer, stabsskolen, Forsvarets høyskole
  • Kjell Inge Bjerga
    direktør, Institutt for forsvarsstudier, Forsvarets høyskole.
Gitt etterspillet etter 22. juli, ville det naturligvis blitt applaudert om det hadde blitt tatt en beslutning om å sende et helikopter i retning Utøya for å plukke opp beredskapstroppen, skriver innleggsforfatterne.

Det finnes ikke alltid noe entydig svar på når politiet skal foreta seg noe og når det er Forsvarets tur til å «ta over».

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I et innlegg 31. oktober konkluderer Ivar Fahsing og Gisle Kvanvig med at det var bra for demokratiet at to tilgjengelige militære helikoptre ble stående ubrukt 22. juli 2011.

Det forundrer oss at denne oppsiktsvekkende påstanden fremdeles er uimotsagt, når alle vet at hvert sekund gjaldt denne svarte dagen hvor 77 mennesker ble brutalt drept. Konklusjonen er en feilslutning, stikk i strid med all politisk vilje som har kommet til uttrykk etter udåden.

Erlend Magnus Sogn-Skeie, hovedlærer, stabsskolen, Forsvarets høyskole.
Kjell Inge Bjerga, direktør Institutt for forsvarsstudier, Forsvarets høyskole.


Ikke alltid entydig svar

Grensen mellom forsvar og politi kan være uklar ved bruk av voldsmakt eller trusler hvor det hersker usikkerhet om en annen stat står bak, eller om det er handlinger som krenker norsk suverenitet. Det finnes ikke alltid noe entydig svar på når politiet skal foreta seg noe og når det er Forsvarets tur til å «ta over».

Forsvaret kan ikke anta at det ikke står om forsvar av landet når regjeringsbygningen bombes og det rapporteres om henrettelser av politisk ungdom i regjeringspartiet. Samtidig iverksatte politiet tiltak under sitt ansvarsområde.

Les også

22. juli-kommisjonen vurderte feil: Forsvaret kunne gjort mer | Sigmund Simonsen

Fahsing og Kvanvig prøver å påvise at det er udemokratisk å snakke om noe annet enn vanntette skott mellom politiets og Forsvarets oppgaver, at bruk av spesialstyrker mot terror er «å gå på akkord med vår egen grunnlov», og videre: «Den 22. juli hadde Forsvarets helikoptre rotoren i gang både på Rygge og Voldsløkka, mens de avventet en ordre om å bistå politiet [ ...] Det kan virke lite effektivt, men vi skal være glade for at det norske Forsvaret ventet på den helt nødvendige ordren og dermed opptrådte profesjonelt og demokratisk.»

Lite treffende

Dette går på tvers av mantraet etter 22. juli om ressursene som ikke fant hverandre og er lite treffende. For det første er Forsvarets spesialstyrker en av de viktigste og mest robuste kontraterrorressurser landet har. For det andre er Fahsing og Kvanvigs konklusjon om helikopterbruk knapt mulig å forstå.

Gitt etterspillet etter 22. juli, ville det naturligvis blitt applaudert om det hadde blitt tatt en beslutning om å sende et helikopter i retning Utøya for å plukke opp beredskapstroppen. Til overmål hadde dette vært helt i tråd med rammeverket for Forsvarets bistand til politiet.

Les også

Det Hans Majestet Kongens Garde har lært etter 22. juli | Syver Eskestrand

Logisk krumspring

Demokratibeskrivelsen til Fahsing og Kvanvig er et logisk krumspring som snur virkeligheten på hodet. Det er farlig hvis dette også er et uttrykk for at glemselens slør allerede – åtte år etter – er i ferd med å senkes over de sentrale 22. juli-lærdommene.

Norsk beredskap er organisert gjennom normale demokratiske beslutningsprosesser. Heldigvis lever vi et demokrati som ikke er til hinder for at vi kan beslutte å løse kriser på en måte som best mulig beskytter dem som demokratiet er til for.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Demokrati
  2. Forsvaret
  3. 22. juli
  4. Forsvar
  5. Debatt