Norge feiltolker også EØS-reglene om barselpermisjon | Gro Nylander
Norske mødre går glipp av en rettighet de skulle ha hatt.
Sykepengeskandalen er vond for dem som er rammet og åpenbart pinlig for våre beslutningstagere. Mindre kjent er det at norsk feiltolking av EØS-reglene også rammer en annen sårbar gruppe. Som fødselslege har jeg jevnlig kontakt med unge kvinner som ber meg ta opp følgende, oppsummert her i fem punkter:
- Norge saboterer også EØS` barselregulativ 92/85. Det krever at en kvinne som har født, først skal ha 14 ukers øremerket barselpermisjon – for restitusjon etter graviditet og nedkomst, for barseltid, nattevåk og ammestart – før man tar fatt på den delbare foreldrepermisjonen. Dette er eksplisitt bekreftet av EU-domstolen og for lengst innført for eksempel i vårt naboland Danmark.
Likedeling
- I Norge derimot, er målet likedeling av permisjonen mellom far og mor, i strid med råd fra den faglige føde-barselomsorgen. På papiret ser det ut som en grei tredeling: én bit til mor, én like stor bit til far og så én bit som kan deles slik de blir enige om.
Tidligere barne- og likestillingsminister Solveig Horne har svart at det er unødvendig å følge EØS på dette punktet, fordi norske mødre uansett tar ut mest av fødselspermisjonen. Det stemmer, og skyldes etter alt å dømme at folk flest, ikke minst nybakte fedre, ser at dette er best for barnet – som er hovedpersonen – for kvinnen, og dermed for hele familien.
De fleste norske fedre – men ikke alle – tar stort sett ut bare den obligatoriske pappapermisjonen, og da med varm tilslutning fra mødre flest.
- Hvorfor oppleves likevel dagens norske regler som urettferdig av så mange kvinner? Jo, de opplever at det er stor forskjell på å ha rett til felleskvoten, og det å skulle forhandle – kanskje tigge og be – om å få den av partneren. Er det slik de har følt det, de mange som har prøvd å forhandle med NAV om å få oppholde seg i varme land med revmatismen sin?
Pågår det en stille fødestreik fordi kvinnene føler at innsatsen ikke blir verdsatt? | Gro Nylander
Mødreopprør
- Det pågår i dag et mødreopprør. Etter å ha opplevd realiteten og omkostningene ved å være den som faktisk frembringer et barn, nekter nå mange å få nummer to eller tre. De føler at innsatsen blir undervurdert og de selv diskriminert.
Her et sitat fra en frustrert likedelings-mor: «…. Akkurat nå, når jeg begynner å komme meg etter blodtap, keisersnitt, bekkenløsning og nattevåk, nå når babyen vår omsider har funnet soverytmen og ammingen går på skinner, nå når sjarmøretappen endelig er der, da må jeg dra på jobb!» Det er ikke usannsynlig at denne typen frustrasjon er en av faktorene bak dagens synkende fødselstall.
- Likestillings- og diskrimineringsloven av 2018 åpner for «positiv særbehandling under visse vilkår». Kan det tenkes mer ulike vilkår for kvinne og mann enn under graviditet, fødsel og amming?
Dagens beslutningstagere, være seg politikere, rettsvesen eller NAV, må foreta en ny vurdering av EØS-reglene også på dette området.
Norske mødre går glipp av en rettighet de skulle ha hatt – uten å måtte forhandle seg frem til den. Norge har også i denne saken feiltolket EØS-reglementet, som vi er rettslig forpliktet til å følge.
