Debatt

Kort sagt, torsdag 26. september

  • Debattredaksjonen

Trakassering i akademia. Miljøvennlig skipsfart. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Færre rapporterer trakassering i akademia enn ellers i arbeidslivet

I debatten om handlingsplanene mot trakassering ved det humanistiske fakultetet ved Universitetet i Oslo er det positivt at ledelsen nå vil se på formuleringene rundt ytringsfrihet på nytt (Aftenposten 14. september), men det er simpelthen galt når den skriver: «Allikevel er det flere som rapporterer at de blir mobbet og trakassert i jobbsammenheng i universitets- og høyskolesektoren enn hva som er vanlig ellers i arbeidslivet.» Det er tvert imot grunner til å tro at det er mindre trakassering hos oss.
En fersk stor undersøkelse fra sektoren konkluderte med at 13 prosent opplevde seg trakassert, mens det vanlige funnet i arbeidslivet generelt er 15 prosent. Forskjellen er ikke stor, men metodologiske sider ved akademiaundersøkelsen gjør at et sammenlignbart tall trolig ville blitt lavere enn 13 prosent.
Ett tilfelle av trakassering er ett for mye, og kanskje burde vi være bedre enn andre? På den annen side er universiteter steder der faglige konflikter er en del av hverdagen, der uenighet har en egenverdi, og da går det av og til en kule varmt. Uansett bør de fakta som universitetsledere presenterer i offentligheten, og lager handlingsplaner etter, være korrekte.

Kristian Gundersen, professor, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo


NOx-fondet er en suksess

I Aftenposten 19. september hevder cruise-sjef Michael Thamm at rederiene hans ikke har fått igjen noe for det de har betalt inn til NOx-fondet, som han feilaktig kaller et statlig fond. Han ønsker seg utbygging av landstrømanlegg og egne kaier utenfor byene til cruiseskipene sine.
NOx-fondet er en suksess og avgjørende for at Norge har klart å møte internasjonale forpliktelser til reduksjon av NOx-utslipp. Mange av tiltakene som reduserer NOx, vil også redusere CO₂-utslipp. Fondet har blant annet bidratt til elektrifisering av fergeflåten. Utenlandske cruiserederier kan også melde inn sine skip i fondet. Da vil de få en avgift som er lavere enn den statlige NOx-avgiften. I tillegg kan de som medlem i fondet søke støtte til NOx-tiltak dersom skipene har tilstrekkelig med tid i norske farvann.

NOx-fondet er etablert og driftet av norske næringsorganisasjoner etter avtale med staten. Utenlandske cruiseaktører har tidligere ikke løftet en finger hverken for denne ordningen eller andre rammebetingelser for miljøvennlig skipsfart i Norge. Ingen cruiseaktører har så langt søkt om støtte til landstrøm fra NOx-fondet. Og selv med landstrøm vil bare en liten del av utslippene fra cruise langs norskekysten bli redusert.

Kravet fra cruiseindustrien om landstrømanlegg og nye kaier utenfor bysentra vil ha en kostnad. Dette blir nok et spleiselag der store deler av regningen for å grønnvaske cruiseindustrien må tas av andre rederier – de som finansierer havnene gjennom anløp hele året.

Frode Sund, administrerende direktør, NHO Sjøfart


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Landstrøm
  3. Skipsfart
  4. Universitetet i Oslo
  5. Cruiseskip