Debatt

Aleris-dommen på rettslige avveier | Jan Tormod Dege

  • Jan Tormod Dege
    Advokat, PhD

Advokatene Kjetil Edvardsen (t.v.) og Morten Mønnich representerte saksøkerne i rettssaken mellom 24 omsorgsarbeidere og det private helse- og omsorgsselskapet Aleris. Berit Roald / NTB scanpix

Min konklusjon er at samtlige av saksøkerne er arbeidstagere i lovens forstand.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

21. august 2019 avsa Oslo tingrett med et omfattende dokument på 218 sider dom i den såkalte Aleris-saken. De 24 saksøkerne arbeidet for Aleris på grunnlag av oppdragsavtaler: dvs. som selvstendige næringsdrivende. Saken bygger på at saksøkerne har vært arbeidstagere til tross for at tilknytningen var betegnet som et oppdragsforhold.

Det interessante med saken etter min oppfatning er at flere av saksøkerne ikke ble betraktet som arbeidstagere.

Retten anfører i et tilfelle som følger:

«Flertallet har kommet til at NN (navn utelates her) ikke var arbeidstager. Flertallet finner det avgjørende at NN, ut fra det han selv forklarte, synes å ha hatt et meget bevisst forhold til forskjellen mellom oppdragstager og arbeidstager, og han har valgt ikke bli ansatt på grunn av de fordelene han har ment tilværelsen som oppdragstager har for ham. I motsetning til flere av de andre saksøkerne synes ikke NN å ha undervurdert eller være lite bevisst på de strukturelle svakhetene ved å være oppdragstager. Flertallet er ikke i tvil om at Aleris har ønsket å ansatte NN, og at han var klar over dette.»

Jan Tormod Dege, advokat, PhD

2900 timer pr. år

«Hans utdannelse og lange erfaring før og i Aleris gjør det vanskelig å se for seg at han ikke var fullt innforstått med at oppdragstagere mangler arbeidsrettslig vern og hva det innebærer. Verneformålet og vernereglenes ufravikelige karakter tilsier den aller største forsiktighet med å legge vekt på den enkeltes ønske om å være oppdragstager, men NNs ønske fremstår fritt, gjennomtenkt og velinformert. Det blir avgjørende for flertallet».

Hva med vernet av dem han skulle ha omsorg for?

Fra dommen: «NN bekreftet i retten at han frem til væren 2018 ikke ønsket å være ansatt. Han forklarte at hans strategi alltid har vært å maksimere antall timer og kroner.

NN forklarte at han i de siste årene tok oppdrag for tre andre boliger i tillegg til Elvetun. Flertallet oppfattet det slik at det hadde sammenheng med at Aleris innførte en retningslinje om oppdragstagere maksimalt kan jobbe i 220 timer per måned.»

Dette er 2900 timer pr. år, mot normal arbeidstid på 1850 timer.

Subjektive oppfatninger

Etter min oppfatning har retten kommet på avveier ved å trekke inn subjektive oppfatninger av hva den enkelte selv forstår med særlig referanse til vernehensyn. Slik er ikke arbeidsmiljøloven å forstå.

Retten har heller ikke foretatt en grensedragning mellom arbeidstagerbegrepet og hva som er oppdragstager. Saksøkerne har så vidt jeg kan forstå fra rettens premisser ikke trukket inn en meget sentral høyesterettsdom fra 2002, gjengitt i Retstidende 2002 side 996, om dette hvor retten la til grunn at ingeniøren ikke hadde utført oppdrag for egen regning og risiko og derfor måtte regnes som arbeidstager. Fra dommen:

«Folketrygdloven av 1997 har i § 1-8, § 1–9 og § 1–10 legaldefinisjoner av arbeidstager, selvstendig oppdragstager (frilanser) og selvstendig næringsdrivende.

Folketrygdloven fastslår i § 1–8 at arbeidstager er «enhver som arbeider i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse».

Selvstendig næringsdrivende er etter § 1–10 første ledd «enhver som for egen regning og risiko driver en vedvarende virksomhet som er egnet til å gi nettoinntekt». Ved avgjørelse av om en person skal regnes som selvstendig næringsdrivende, skal blant annet legges vekt på virksomhetens omfang, ansvaret for resultatet av virksomheten, om virksomheten har ansatte eller nytter frilansere, har fast driftssted, om skattyter har den økonomiske risiko for virksomheten og bruken av egne driftsmidler.»

Ingen av de nevnte kriterier er aktuelle for de såkalte oppdragstagere i Aleris-saken. Min konklusjon er at samtlige av saksøkerne er arbeidstagere i lovens forstand. Det er ikke den enkelte som bestemmer om man er arbeidstager eller ikke, men lovens kriterier.

  • Les mer om saken:
  1. Les også

    Omsorgsarbeidere vant ikke frem i søksmål mot Aleris

  2. Les også

    Aftenposten mener: Venstresiden forhåndsdømte i Aleris-saken


Les mer om

  1. Lønn
  2. Rettigheter
  3. Arbeidsliv
  4. Rettssikkerhet

Relevante artikler

  1. NORGE

    Omsorgsarbeidere vant ikke fram i søksmål mot Aleris

  2. NORGE

    Omsorgsarbeidere anker Aleris-dommen

  3. POLITIKK

    Enighet om krisepakke for næringslivet og lønnstagere. Dette er endringene.

  4. KOMMENTAR

    Rosa opptur for den nordiske modellen

  5. POLITIKK

    Regjeringen med korona-krisefond på 100 milliarder kroner til norsk næringsliv

  6. FOTBALL

    Jurist advarer mot å permittere fotballspillere. Dette sier Molde-direktøren.