I Aftenposten 13. november ble det fremsatt flere påstander om regjeringens friskolepolitikk som ikke stemmer, blant annet at flere av Kunnskapsdepartementets vedtak om å innvilge oppstart av friskoler kan være lovstridige. Dette er en alvorlig påstand jeg ikke fikk anledning til å svare på før artikkelen sto på trykk.
Friskoler er underlagt strenge og grundige reguleringer på lik linje med offentlige skoler. For at en friskole skal kunne få godkjenning, må den oppfylle lovens minstekrav. Friskoleloven slår også fast at godkjenning ikke skal gis hvis dette vil føre til negative konsekvenser for vertskommunen.
Vertskommunen uttalelse er imidlertid ikke alene avgjørende for utfallet, men jo bedre begrunnet en innsigelse er desto større betydning vil uttalelsen ha. I hver enkelt sak gjøres det derfor en konkret skjønnsmessig vurdering av om skolen oppfyller lovens krav. Dersom vurderingen tilsier at lovens krav er oppfylt, kan skolen få godkjenning.
I samsvar med loven
Advokat Gjetnes hevder i Aftenposten at enkelte av departementets omgjøringsvedtak er svakt begrunnet og at det foreligger saksbehandlingsfeil. Jeg vil igjen understreke at departementet behandler alle klagesaker grundig og i samsvar med loven.
Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet har ulike roller. Mens direktoratet fatter vedtak om godkjenning i første instans, er departementet klagemyndighet. Begge utøver sin myndighet innenfor de rammer som følger av friskoleloven, samt forvaltningsloven. Som klageorgan er det departementets oppgave å prøve alle sider av saken, også bruken av skjønn.
Det ligger i klageordningens natur at departementet i enkelte saker kan komme til et annet resultat enn direktoratet. Dette betyr ikke at direktoratet har anvendt loven feil. I saker hvor departementet har omgjort vedtak er det fordi vi har brukt skjønnet loven åpner for annerledes enn direktoratet.
Dilemmaer
I behandling av klagesaker står vi ofte overfor dilemmaer. På den ene siden er det lokale ønsker om å etablere en friskole, slik at foreldre og barn får valgfrihet. På den andre siden har vi hensynet til vertskommunen og vertsfylket. Jeg mener dagens godkjenningsordning legger opp til en rimelig balanse mellom disse to hensynene. Hverdagen til barn og unge i hele landet blir påvirket av avgjørelsene vi tar, og dette er vi svært bevisste på.
Jeg er kunnskapsminister for alle elever i Norge. Derfor reagerer jeg også på påstanden fra en journalist i Aftenposten om at Solberg-regjeringen "kun er opptatt av valgfrihet, mens venstresiden er opptatt av kvaliteten i skolen".
Regjeringens prioritet nr. 1 er en god offentlig skole for alle. I tillegg vil vi legge til rette for valgfrihet der dette ikke går ut over det offentlige skoletilbudet.