Debatt

Derfor bør det nå etableres et «landslag» av norske forskere | Øyvind Fylling-Jensen

Dette vil spare både tid og ressurser under koronakrisen – og i tiden etter.

Øyvind Fylling-Jensen er administrerende direktør i Nofima AS. Terje Mortensen/Nofima AS

  • Øyvind Fylling-Jensen
    Administrerende direktør, Nofima AS

Norge står i de mest omfattende tiltakene for befolkning og bedrifter siden andre verdenskrig. En rekke virksomheter har permittert ansatte, og arbeidsledigheten ligger på nær ti prosent.

Det settes i gang mange tiltak for å få sikre samfunnet i kjølvannet av koronakrisen. Ett av dem kan være å sette inn et «landslag» for å gi nasjonen et forskningsløft.

Matforskningsinstituttet Nofima er tilhenger av konkurranse om forskningsmidlene, og at de beste prosjektene finansieres. Vi tror allikevel at det er rom for nytenking i den situasjonen landet står i akkurat nå.

Les også

Norges skyhøye ledighetstall skiller seg ut i Norden. Dette kan være årsakene.

Foreslår et «landslag» av norske forskere

Myndighetene, i tett samarbeid med næringsaktørene, prioriterer hvilke problemstillinger som skal løses. Forskningsmiljøene bidrar med sin kompetanse innenfor feltene de har best forutsetning for å levere på.

Det etableres et «landslag» av norske forskere. De aller beste innenfor sine fagfelt bidrar med sin spisskompetanse der de er best egnet til å delta.

Tilsvarende modell har blant annet vært brukt i Finland innenfor medisin-teknologi, der målet var å bygge en nasjonal slagkraftig industri.

Ved å stimulere til samarbeid på områder der man skal løse store samfunnsutfordringer, kan forskningsaktørene raskt skape relevante resultater.

Fremgangsmåten vil være egnet der næringslivet og samfunnet står overfor store problemstillinger, som for eksempel utvikling av nye vaksiner, reduksjon av klimagassutslipp eller utvikling av en mer bærekraftig industri. I en ekstraordinær situasjon gir dette bedre utnyttelse av hver enkelt aktørs spisskompetanse til beste for samfunnet.

Dette vil spare både tid og ressurser og bidra til at forskningsresultatene raskt omsettes til resultater som bidrar til omstilling i kjølvannet av koronakrisen.

Les også

Hvordan kan norsk økonomi ta seg opp igjen etter koronakrisen?

I en krise skapes det muligheter

Mulighetsrommet er styrket ved at regjeringen og Forskningsrådet fremskynder og åpner for kontinuerlig søknad til innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN). Det er mulig for bedrifter å søke om totalt 1,5 milliarder kroner til forskning og utvikling. På grunn av koronakrisen gjøres dette et halvt år før planen, og de første prosjektene vil få svar på søknadene sine før sommeren.

Regjeringen har også varslet at det i slutten av mai kommer tiltak rettet mot forskning og utvikling. Dette er viktig. Erfaringene fra den forrige store økonomiske krisen i 2008, viser at det er et særlig behov for å støtte bedriftenes arbeid med forskning og utvikling når økonomien svikter.

Grunnprinsippet i Norge er at utlysninger om forskningsmidler skal skje i åpen konkurranse. Nofima støtter som sagt dette prinsippet, men akkurat nå er muligheten til å tenke annerledes.

Med de rette grepene kan forskningsinstituttene bidra til at AS Norge kommer seg raskest mulig på beina igjen. Målrettet innsats kan bidra til at vi er enda bedre rustet til å møte fremtiden. La myndighetene plukke ut de viktigste områdene der forskning hurtigst mulig kan bidra til økt sysselsetting og verdiskaping. Sett deretter landslaget av norske forskere på oppgaven.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Næringsliv
  3. Nofima
  4. Forskning

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Nå er ikke tiden for symbolpolitikk og partipolitiske kjepphester

  2. POLITIKK

    Slik blir regjeringens tiltakspakke for klimaet

  3. POLITIKK

    Erna Solberg: – Vi vil gå fra koronakrise til jobbkrise

  4. NORGE

    – Når får vi utbetalt dagpenger?

  5. DEBATT

    Nå må det store jernbaneløftet komme

  6. DEBATT

    Koronakrisen viser vei mot et samfunn der individer og bedrifter har et nytt syn på klima og miljø, digitalisering og forebygging.