Debatt

Antisemittisme er ikke et muslimsk problem | Pamir Ehsas

  • Pamir Ehsas
    Pamir Ehsas
    Jusstudent, leder av Brighter Tomorrow

Historisk sett har jøder og muslimer levd godt i sameksistens, skriver Pamir Ehsas (bildet). Foto: Johnny Vacar, Ungdomsforsamlingen i FN

Antisemittisme er et kollektivt problem.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Aftenpostens journalist Ingeborg Senneset skriver i en kommentar at vi må bekjempe antisemittisme, og peker på muslimene. Dette blir feil.

I Sennesets innlegg – som i massemediene for øvrig – forlates viktige nyanser når forholdet mellom jøder og muslimer omtales.

Les også

Antisemittisme i muslimske miljøer er et problem. Og det må snakkes om. | Ingeborg Senneset

Historisk sett har jøder og muslimer levd godt i sameksistens. Jøder hadde status som dhimmi (beskyttet folk) i Midtøsten. Betegnelsen sikter til ivaretagelsen av de sosioøkonomiske, politiske og rettslige rettighetene for et folkeslag.

Det kan eksempelvis vises til at sultanen i Marokko stoppet deportasjonen av 250.000 jøder til nazistenes konsentrasjonsleir som følge av dette samholdet.

Europeisk innflytelse

Rivaliserende holdninger mellom jøder og muslimer er et fenomen som først ble problematisk på 1900-tallet. Dette skyldtes i stor grad europeisk innflytelse i Midtøsten gjennom koloniland, nazistisk propaganda og okkupasjonen av Palestina.

I kjølvannet av disse begivenhetene begås det en rekke store synder i offentlig debatt rundt problematikken.

Det første er å fremstille muslimer som smittekilden, et ord Kjetil Rolness brukte i et innlegg i Minerva.

Hvis dette er tilfellet, så er det merkelig at USA, Storbritannia, Frankrike og Tyskland troner på toppen av voldshandlinger mot jøder, ifølge Jewish World Congress' undersøkelser.

Det andre problemet er når skillelinjen mellom antisionistiske holdninger og antisemittiske holdninger viskes ut.

Nivået av negative holdninger mot jøder blant muslimer har vært direkte koblet opp mot konfliktnivået i Israel. Konsekvensen av å viske ut spesielt denne distinksjonen er at det også avverger enhver form for kritikk mot Israels krigsforbrytelser.

Muslimer flest har ingen negativ assosiasjon med religionen – muslimer deler samme profeter som jødene, så det ville ha vært selvmotsigende mot den islamske ideologi.

Kollektivt problem

Holocaustsenteret har avdekket at antisemittisme blant norske muslimer og norske kristne og sekulære i Norge ikke er «signifikant forskjellig» (diskrepans på 1 prosent).

Tvert om, rapporten avdekket at det var langt mindre grad av antisemittisme blant muslimer fra land som Afghanistan, Iran, Kosovo, Afghanistan og Marokko enn blant nordmenn flest.

Formålet med disse nyansene er å ansvarliggjøre konsekvensene av den vestlige militære intervensjonspolitikken som har ledet til dette problemet; samt at vi har en historisk og nyansert forståelse for svært komplekse geopolitiske forhold.

Disse distinksjonene er grunnleggende viktige fordi norsk diskurs rundt antisemittisme gjentar de historiske feiltagelsene. I stedet for å ha en faktabasert debatt påpekes det at antisemittisme øker globalt (mest i vestlige land), og at smittekilden er nasjonalistisk og populistisk politikk – uavhengig av hudfarge, religion eller region – så peker vi ut en ny syndebukk, muslimene.

Antisemittisme er et kollektivt problem, og det krever at vi også adresserer det slik.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Antisemittisme
  2. Muslimer

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Én av fire europeere har antisemittiske holdninger

  2. KOMMENTAR

    Antisemittisme er mer enn anti-jødedom. Det er anti-demokrati.

  3. SID

    Aftenpostens mørke fortid var en øyeåpner

  4. NORGE

    Integreringsbarometeret: Dette gjør nordmenn skeptiske til muslimer

  5. DEBATT

    Presenterer ny handlingsplan: Rasisme er fortsatt et problem

  6. DEBATT

    Kort sagt, fredag 27. desember