Debatt

Helseforetak er ikke sykehus. Hvor lenge skal dette få lov til å fortsette? | Svenn Arne Lie

  • Svenn Arne Lie
    statsviter

Helsepartiet, Oslo Frp og aksjonen Redd Ullevål sykehus holdt en protestmarkering i Oslo 11. september. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Den som ønsker å forstå hvorfor ledelsen i helseforetakene vil legge ned helsetilbud, må også forstå forskjellen på et helseforetak og et sykehus.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Omdannelsen fra sykehus til helseforetak i 2001 innebar tre avgjørende endringer i måten det offentlige helsevesenet i Norge ble organisert, finansiert og styrt på.

Den første var at eierskapet til sykehusene ble sentralisert fra fylkeskommunen til staten.

Den andre endringen var at budsjettstyringen og kontantregnskapet ble byttet ut med forretningsregnskap. Istedenfor å ha regnskapssystemer med informasjon om hvordan offentlige bevilgninger ble brukt, innebar overgangen til forretningsregnskaper at informasjon om verdier og lønnsomhet ble prioriteringsredskaper for styringen av det offentlige helsevesenet.

Svenn Arne Lie er statsviter. Foto: Privat

Det tredje elementet ved omorganiseringen til helseforetak, var at folkevalgt styre ble byttet ut med konsernstyrer.

Etableringen av helseforetak brøt fundamentalt med tradisjonen for demokratisk forvaltning av, og politisk kontroll med, sykehustilbudet i landet.

Helsefaglighet må vike for lønnsomhet

Summen av disse tre endringene er følgende: Fremfor at folkevalgte representanter demokratisk styrer, planlegger og prioriterer fellesskapets ressurser i tråd med befolkningens helsebehov og politiske målsettinger, gjør foretaksreformen at planlegging og prioritering av helsebehov skjer gjennom forretningsdrift og lønnsomhetsstyring.

Prioriteringene foretas av ikke-valgte personer i konsernstyrene. Foretaksmodellen og helseforetaksloven er virkemidler for å snu pasientprioriteringen bort fra politisk styring og helsefaglige vurderinger, og over mot lønnsomhetskriterier.

Dette er bakgrunnen for Sykehuset Innlandets beslutning.

Organiseringen av sykehus i helseforetak er selve drivkraften for at forretningsprinsipper, privatisering og lønnsomhet er styrende i prioriteringsavveininger i det offentlige helsevesenet i dag.

Les også

Hjelpeløs brannslukking i Luftambulansetjenesten

Helseforetak er ikke sykehus

Mens et sykehus skal imøtekomme befolkningens behov for helsetjenester, skal et helseforetak gjøre det som er lønnsomt.

Det ligger i kortene at denne organisasjonsformen helseforetak, der man går langt i å imitere lønnsomhetsfokuset i forretningslivet, produserer andre avgjørelser og prioriteringer enn det et folkestyrt sykehusvesen ville gjort. Sagt på en annen måte: Foretaksmodellen egner seg for helt andre virksomheter enn til å forvalte fellesskapets skattemidler til å utføre viktige kompliserte samfunnsfunksjoner.

Et sykehus og et helseforetak er altså ikke det samme. Når denne forskjellen tilsløres, så gir dette en kaotisk situasjon. Stortinget bevilger penger ut ifra politiske formål, mens styring, organisering og finansiering i konsernledelsen i helseforetakene handler om lønnsomhet. Det gir ulik virkelighetsoppfatning i Stortinget og i helseforetaksledelsen om helsepolitikken. Hvor lenge skal dette få lov til å fortsette?

Les også

Graver, Kierulf og Langford: Det er grunn til bekymring for foretaksmodellen i universitets- og høyskolesektoren

Opprør mot helseforetakene

Det pågår nå et bredt opprør mot den manglende demokratiske styringen, og kontrollen, med helsesektoren. Mot allmektige konsernstyrer, byråkrati og butikktankegangen i sykehusene, og mot målstyring som undergraver kvalitetsledelse og ansattes faglige vurderinger.

Det er et opprør som handler om folks grunnleggende behov for gode helsetjenester, og om ansatte og pasienter som overkjøres av forretningsdrift og ledelsens lønnsomhetsfokus. Det er opprør mot helseforetakene.

Det er innlysende at folkevalgte må forvalte fellesskapets ressurser og finansiere behov i tråd med politiske målsettinger i helsepolitikken. Helseforetakene egner seg ikke til å oppfylle dette formålet.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Helsepolitikk
  2. Helseselskaper
  3. Helseindustrien
  4. Sykehussammenslåing

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Ap til frontalangrep på det private helsevesenet: Vil nekte offentlige leger å jobbe på si i det private

  2. KRONIKK

    Alle parter i koronaens krisehåndverk kan lære noe av krigens strategi

  3. NORGE

    Staten kjøpte privat øyebehandling for 200 millioner. Offentlige sykehus sier de kunne gjort jobben for 33 millioner.

  4. POLITIKK

    Stortingspartier hemmeligholder hvordan de bruker penger de bevilger til seg selv

  5. KRONIKK

    Slik unngår vi at kirkevalget blir et skinndemokrati

  6. NORGE

    Full strid om gigantisk dataprosjekt for Kommune-Norge