Debatt

Pågår det en stille fødestreik fordi kvinnene føler at innsatsen ikke blir verdsatt? | Gro Nylander

  • Gro Nylander, fødselslege, dr. med.

Foto: Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB scanpix

Ser vi et gryende kvinneopprør mot millimeterdeling av foreldrepermisjonen, gitt den ulike biologien?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.


Takket være kvinnekamp og politisk vilje er Norge et av verdens mest likestilte land. Betalt permisjon etter fødsel utvides stadig og deles mellom foreldrene. Så da er vel alt bra? Eller – kanskje ikke? Fødselstallene går ned, og statsministeren trygler folket om å lage flere barn.

Hva har skjedd?

Er karriere blitt viktigere enn barn? Er morsinstinktet svekket? Mangler lysten til å føde barn? Venter de unge for lenge? Nekter de å belaste kloden med norske forbrukerbarn? Er boligprisene for høye og leilighetene for små? Lokker frihet og sydenferier mer enn ungemas? Er frivillig barnløshet blitt ok?

Lege og dr. med. Gro Nylander Foto: Gundelach Elisabeth

Hva med å spørre kvinnene selv?

Mange av de nye mødrene blir overrasket over de dramatiske hormonforandringene som fremmer omsorg, tilknytning og ofte en endring av mors psyke. Det fødes ikke bare et barn, det fødes også en mor, sier et gammelt ord. Hennes stemme, duft og hjertelyd beroliger barnet. Skriking halveres ved hudkontakt med henne.

Andre kan også gi tilknytning og trygghet, men kvinnen som har født har en mektig hjelper i biologien den første tiden.

Noen generasjoner tilbake var fødsler farlige. I vår tid går det stort sett bra, selv om svangerskap, fødsel, barsel og amming fortsatt er krevende. Men mange tusen norske kvinner rammes årlig av komplikasjoner også i dag, og fem-seks dør. Biologi er skjebne. Norsk lov åpner for «positiv diskriminering» ved ulike situasjoner. Det har våre politikere glemt.

Les også

Aftenposten mener: Norsk foreldrepermisjon er svært raus. Den bør også brukes til å fremme likestilling.

Norge må lære av EU!

Ordet barsel har forsvunnet fra norsk lovgivning. Norge er rettslig forpliktet til å følge EØS-avtalen, der Barselregulativ 92/85 slår fast at en kvinne som har født har rett til 14 ukers barselpermisjon før den delbare foreldrepermisjonen starter. EU-domstolen har bekreftet at dette er en grunnleggende rettighet. Hun skal komme seg, ammingen etableres og barnet få være nær den som er best egnet til å ta seg av det den første tiden.

Regjeringen gjemmer seg bak at kvinner flest uansett tar ut det meste av den delbare permisjonen. Ja, det har vært mulig frem til nå. De fleste par – 82 prosent – er blitt enige om det. Fedre flest ønsker jo familiens beste. Men hva med de 18 prosentene som ikke blir enige? Hvem er da den sterkeste part?

Kort mødrekvote truer barnets beste

En rekke høringsuttalelser fra jordmødre, leger, ernæringsmiljøer, psykiatere og psykologer anbefaler at mor og baby må få rett til å være sammen på døgnbasis i minimum åtte måneder. Etter den tid er det enklere å kombinere fortsatt amming med utearbeid.

Den nye tvungne delingen av permisjonen underminerer Helse-Norges offisielle råd om fortsatt amming hele første leveår.

Ammingen går nå ned for første gang på mange tiår. Kortere ammeperiode gir på befolkningsbasis mer sykdom hos både barnet og moren, og barnet går glipp av viktig hjerneføde.

Den gode far er der uansett for barnet sitt det meste av tiden. De to kjenner hverandre godt når hans tur kommer til å overta. Da er en obligatorisk fedrekvote riktig.

Les også

Hva kan vi forvente av en tredelt foreldrepermisjon? | Ingrid Huitfeldt, Martin Andresen, Aksel Braanen Sterri

Fødestreik?

Yrkesaktive kvinner er viktig for Norges økonomi. Men et par måneder lenger sammen med brystbarnet – for en mor som ønsker det – betyr at hun sammenlagt går glipp av mindre enn et halvt års lønnet arbeid dersom hun velger å få to barn. Neppe nok til å ødelegge arbeidskarrieren.

Kvinnekamp var og er en revolusjon. Er vi nå vitne til at «revolusjonen spiser sine barn», slik det skjedde da den franske revolusjonen utartet?

Ser vi et gryende kvinneopprør mot millimeterdeling av foreldrepermisjonen, gitt den ulike biologien? Burde politikerne se litt nærmere på Facebook-gruppen der over 30.000 mødre er med, alle fortvilet over at de tvinges bort fra spedbarnet lenge før noen av partene er klar for det?

Lysistrata organiserte en sexstreik blant kvinnene i antikkens Athen for å oppnå fred. Pågår det en stille fødestreik blant norske kvinner fordi de føler at innsatsen ikke blir verdsatt?

Gro Nylander er spesialist i fødselshjelp, gynekologi og medisinsk genetikk og faglitterær forfatter.

  • Les også:
Les også

Barn bør få morsmelk i minimum ett år | Hansen, Øydgard og Bruun

Les også

Må pappa tvinges i permisjon? | Halrynjo, Kitterød og Østbakken

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Foreldrepermisjon
  3. Amming
  4. Barsel
  5. Kvinner
  6. Rettigheter

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 28. november

  2. DEBATT

    Kort sagt, fredag 27. november

  3. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 26. november

  4. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 25. november

  5. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 24. november

  6. DEBATT

    Kort sagt, fredag 20. november