Debatt

Dagens kortinnlegg , fredag 23. februar

  • Aftenpostens Debattredaksjon

I dagens korte innlegg diskuteres lov om kasting av mat, OL-dekning, bioenergi og homoeliten.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

En nødvendig og viktig matkastelov

Norge har forpliktet seg til FNs bærekraftsmål som sier at matsvinn skal reduseres med 50 prosent innen 2030. For å lykkes med dette må ulike aktører må være med i dugnaden for å redusere matsvinn. Derfor har KrF i flere år kjempet for å få på plass en matkastelov.
Aftenposten hoverer på lederplass 21. februar over det de kaller «symbolpolitikk» og «en unødvendig lov». Det vises til at dagligvarehandelen og regjeringen gjennom bransjeavtalen allerede gjør mye. All ære for det. Vi er de første til å berømme dem for det som er oppnådd. Da er man godt i gang og kan bygge videre på det når en lov kommer på plass.
Butikkene er godt i gang, men i næringsmiddelindustrien i samme periode går dessverre mye mat til spille fremdeles. De siste opplysningene vi har fått, tyder dessverre på at det går i feil retning.
For å oppnå målet, må alle gode krefter utfordres og bidra og dette må settes i system gjennom lovgivning. Det er riktig at aller mest svinn skjer i hjemmene våre. At vi får på plass en matkastelov viser vilje til å ta i bruk tiltak for å sikre at vi spiser mer av den maten vi produserer og er et viktig signal til forbrukerne, også.
Med andre ord – det er fortsatt viktig å innføre en matkastelov! Det er nødvendig at vi tenker annerledes om hvordan vi bruker ressursene våre. En slik lov gir oss et helt nytt virkemiddel for å oppnå dette.

Tore Storehaug, miljøpolitisk talsperson i KrF


Skal vi skamme oss over gull i OL?

Aftenposten 21. februar, del 1 side 3: Tegningen av Inge Grødum som viser en «storm» av medaljer, og med teksten «Nå er det nok!!»

Nå er det nok!! Foto: Inge Grødum

Dette er jo akkurat det samme som Jon Almas «Jeg har fått gullmedaljer helt opp til her...!»
Hva er det som går av dere? Skal Norge skamme seg over å ha tatt så mange medaljer? Jeg er skikkelig forbannet på utøvernes vegne!

Rosemary Hauge


Skogbruk i et langsiktig klimaperspektiv

I flere debattinnlegg kritiseres det å bruke trevirke til bioenergiformål. Disse innleggene mangler imidlertid et langsiktig perspektiv for å løse klimautfordringen.

Ved å bruke trevirke benytter vi oss av en ressurs det har tatt i underkant av hundre år å produsere i stedet for en ressurs det har tatt millioner av år å lage. Forbruk av fossile ressurser fører til en tilførsel av karbon fra det lange til det korte kretsløpet og til en permanent økning av CO₂-konsentrasjonen i atmosfæren. FNs klimapanel peker på at forbruket av fossile ressurser må ned dersom vi skal klare å ha en stabil CO₂-mengde i atmosfæren over lengre tid.

Det er også en oppfatning av at alt trevirke som skal tas ut fra skogen, skal brukes til bioenergi.

Dette er ikke tilfelle. Hugsten i Norge styres hovedsakelig av prisene på sagtømmer. Slikt tømmer har høy kvalitet og brukes derfor til byggematerialer med lang levetid og særlig høy klimanytte. Hugstavfall i form av grener og topper vil derimot kunne benyttes til bioenergi. Dette er langt mer klimaeffektivt enn å la det bli liggende igjen i skogen hvor det vil råtne og slippe ut CO₂.

Skogressursen kan ikke alene løse klimautfordringene. Men vi kan slå fast at det i praksis ikke vil være mulig å nå globale og nasjonale klimamål uten å hugge mer, plante mer og bruke skogen til å erstatte olje, kull og gass.

Ida Aarø, rådgiver Norges Skogeierforbund


Hva er et hytteliv?

Gjennom mange år har jeg hatt fantastisk gode naturopplevelser på Gravarhøgda på Dagali. På 1100 meters høyde, uten å kunne se annet enn ett og annet hyttetak, har jeg hatt utsikt til Hallingskarvet og til en fantastisk stjernehimmel uten konkurranse av elektriske lys. Det lar seg ikke beskrive.
Noen ganger har vi måttet dra til Geilo for innkjøp. På veien dit har vi ikke unngått hyttebyene, store, dyre og eksklusive «villaer» som ligger tett i tett. Eierne har sannsynligvis kunnet bestille oppvarming, rengjøring, måking og catering ferdig servert. Enkelte har brukt 50 millioner på sin «hytte».
Jeg synes litt synd på dem som tror dette er hytteliv. De slipper utedo, å bære ved og vann, måke snø og lage mat på et bitte lite kjøkken. Men peiskosen, samhørigheten, samtalene og kortspillet er noe en ikke opplever ellers.

Som Georg Fr. Rieber-Mohn skriver, har gigantiske utbygginger av vår fjellheim pågått i lang tid, og det planlegges videre utbygging. Bygdekommunene ser økonomisk vinning og arbeidsplasser i dette. Men har de naturforvaltere?

Jeg er sterkt imot at noen få skal kunne ha råderett over verdifull norsk natur. Jeg håper så inderlig at det kommersielle ikke får herje videre. Vår natur må forbli vill!

Grete Kragerud, Nøtterøy


Meningsmangfold i praksis

Torstein Ulserød i Civita skriver mer om homobevegelsens aggressive bjeffing i Aftenposten 21. februar. Han er bekymret for at meningsmangfoldet ikke slipper til. Så lenge Nina Karin Monsen er levende, så er ikke jeg det. Ulserød sitt ønske om å ta debatten om debatten, istedenfor det konkrete politiske innholdet er ikke noe nytt. Dette er høyresiden i norsk politikk sin strategi. Dette er noe Civita og flere stortingsrepresentanter på høyresiden har perfeksjonert de siste årene. Skal jeg forsøke å tolke hva Ulserød faktisk mener, så må det være at de som sier homo er bra, har fått sette premissene for debatten i for stor grad. Jeg deler ikke hans bekymring for at det er for få stemmer som «slipper til» med å si at homo er dumt og ekkelt.

Da jeg var leder i Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring fra 2004–2008 fikk jeg gjentatte drapstrusler, måtte flytte hjemmefra og gå med voldsalarm. Så dette meningsmangfoldet som Ulserød etterlyser, har jeg selv fått kjenne på kroppen.

Jon Reidar Øyan, leder av Homonettverket i Arbeiderpartiet



Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Klima
  3. Homofili
  4. OL
  5. Forbruker

Kort sagt

  1. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, fredag 15. januar

  2. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, torsdag 14. januar

  3. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, onsdag 13. januar

  4. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, tirsdag 12. januar

  5. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, mandag 11. januar

  6. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, søndag 10. januar