Debatt

NAV må bli tydeligere om hva som kreves for sykmelding | Bjørn B. Hansen

  • Bjørn B. Hansen
    Fastlege, Porsanger

Den viktigste kampen handler altså ikke om de korte sykmeldingene, men de lange, de som skaper utenforskap og tapere.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Bjørn B. Hansen er rådgivende overlege i NAV og nestleder i Norsk trygdemedisinsk forening. Innlegget er skrevet på egne vegne.

Det er fastlegen som skriver de aller fleste sykmeldingene. I sin rolle er legen utreder og behandler, men også sakkyndig når legen attesterer fravær fra jobb på folketrygdens regning.

Å møte mennesker i livskrise inngår naturlig i de oppgaver fastlegen har. Samtale om det som har skjedd, behandle plager og symptomer som har dukket opp og råd om hvordan forholde seg på veien videre, kan virke lindrende og forebygge utvikling av sykdom. Jeg vil likevel hevde at i de fleste av disse tilfellene er pasientens symptomer og plager en naturlig reaksjon på en livshendelse, og ikke sykdom.

Fastlegen kjenner imidlertid pasienten best, og i denne tidlige fasen er ingen aktør bedre skikket til å ta stilling til om en sykmelding er til beste for pasienten eller ei.

Det er likevel ikke til hinder for å stille krav om at rett til sykmelding allerede fra dag én forutsetter enten begrunnet mistanke om sykdom eller begrunnet fare for utvikling av sykdom. Er det en umulig tanke at de som ikke er blant disse må finne andre løsninger enn sykmelding?

Velmenende leger

Legers utøvelse av skjønn ved attestasjon av sykdom og funksjonstap er alltid velment, men ikke alltid hensiktsmessig. En effekt av legers velmente, rause attestasjonspraksis er at mennesker med ulike utfordringer som i utgangspunktet har lite med sykdom å gjøre, erklæres syke, trer inn i NAVs ytelsesmaskineri, og blir værende der.

Sannsynligheten for at de kommer tilbake til arbeidsliv reduseres for hver uke som går. Når dette skjer med et ungt menneske, kan det være en tragedie.

I sine legeerklæringer til NAV glemmer ofte legen Helsepersonellovens krav til objektivitet og varsomhet, men argumenterer på pasientens vegne for ytelse fra NAV.

Om de lykkes, så er det vist at mennesker utenfor arbeidsliv har dårligere livskvalitet og løper øket risiko for tidlig sykdom og død (korrigert for grunnlidelse). Det skapes tapere. Jeg er derfor ikke alltid like imponert over mine kollegers skjønnsutøvelse på hvem som trenger sykmelding og fravær fra arbeidsliv.

Langtidssykmelding og utenforskap

Andre utilsiktede, negative effekter av raus sykmeldingspraksis er arbeidskonflikter som ikke finner sin løsning fordi arbeidstageren er langtidssykmeldt, pårørende til kronisk syke som selv blir syke etter å ha mistet kontakt med arbeidsplassen sin (det er bare arbeidet man kan sykmelde seg fra, de private utfordringene består), eller nybakte mødre med sykdom som står uten sykepengerett, fordi rettigheten (ett år), helt eller delvis ble brukt opp ved sykmelding i svangerskapet.

Den viktigste kampen handler altså ikke om de korte sykmeldingene, men de lange, de som skaper utenforskap og tapere.

I sin rolle som sakkyndige for folketrygden trenger legene hjelp av et tydelig myndighetskrav som setter rammer både for legenes skjønnsutøvelse og brukerens forventninger.

Folketrygdlovens krav om sykdom i sykepengeperioden er tydelig og vanskelig å misforstå, men forutsetter at NAV er tilsvarende tydelig i sin forventning til både legene og egen organisasjon.

Interessert i å lese mer om denne debatten? Her er et par forslag:

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Arbeidsliv
  2. Sykdom
  3. Fastlegene
  4. Nav