Overbelastede fastleger skaper problemer for andre helsetjenester | Lars E. F. Johannessen

En fastlegekrise vil kunne forplante seg og bli en mer allmenn krise i helsevesenet, advarer Lars E. F. Johannessen. Bildet er fra Legevakten i Oslo.

Advarer mot at legevakten kan brukes som «døgnåpen fastlege».

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Det snakkes om at fastlegetjenesten er på vei mot krise. Arbeidsbelastningen øker. Ifølge en nylig undersøkelse fra Uni Research Helse jobber fastleger i gjennomsnitt 55,6 timer i uken – en økning på syv timer fra en sammenlignbar undersøkelse fra 2014.

Tjenesten sliter også med å tiltrekke seg nye leger. VG avdekket sommeren 2017 store problemer med rekrutteringssvikt i kommuner over hele landet.

Lege og «fastlegeordningens far», Tom Willy Christiansen, har advart om at hvis ikke noe skjer, rakner fastlegeordningen i løpet av fem år.

Lars E. F. Johannessen, stipendiat ved Senter for profesjonsstudier, Oslo Met

Problemer for andre helsetjenester

Det som så langt er viet mindre oppmerksomhet, er konsekvensene en potensiell «fastlegekrise» kan få for andre helsetjenester. En særlig utsatt tjeneste er legevakten.

Den skal være et sikkerhetsnett for pasienter med akuttmedisinsk sykdom, men benyttes stadig oftere som en døgnåpen fastlege. En viktig grunn virker nettopp å være fastlegetjenestens problemer.

Selv om vi mangler eksakte tall er det rimelig å anta at fulle timelister og lang ventetid hos fastlegen tvinger pasienter over til tilgrensende tjenester, som legevakten. Dette foreslås blant annet i Legeforeningen rapport «En legevakt for alle, men ikke for alt». Det var også tydelig da jeg selv gjorde feltarbeid i to norske storbylegevakter.

Selv om studien min i hovedsak var kvalitativ, ble jeg slått av hvor mange som oppsøkte legevakten fordi de ikke hadde fått time hos fastlegen sin. Den store tilstrømningen av «fastlegepasienter» kompliserte arbeidet til legevaktens ansatte. Stresset økte og det ble vanskeligere å holde oversikt.

De ansatte fryktet også at de ville få mindre tid til – og i verste fall overse – pasienter med mer kritisk sykdom. Det kan gi fatale utslag.

Fra fastlegekrise til allmenn krise

Legevakten er bare én av mange tjenester som grenser til fastlegene, og vi vil trolig finne lignende ringvirkninger i andre tjenester. Det er først når vi tar høyde for disse ringvirkningene at vi virkelig skjønner omfanget av fastlegetjenestens problemer.

En fastlegekrise vil kunne forplante seg og bli en mer allmenn krise i helsevesenet.