Debatt

Tre råd til Regjeringen | Opprop fra ni universitetsrektorer

  • Opprop fra ni norske universitetsrektorer
Statsminister Erna Solberg inviterte til toppmøte om forskning og høyere utdanning tidligere i april og statsråd Iselin Nybø (V) talte for meningsfeller som er enige om at kunnskapssektoren ikke kan miste tid og fremdrift i den harde, internasjonale konkurransen om Innovasjon, kreativitet, gjennomslag i EU-prosjekter og økt utveksling må fortsette å prege Norges universiteter og høyskoler.

For å løse fremtidens utfordringer, må vi satse kraftfullt på kunnskap. Norge må øke trykket både i egne budsjetter og overfor EU.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi har store, globale utfordringer å løse. Klima og miljø, svekket tiltro til demokratiske strukturer og velferdsordninger under press er bare noen av dem. For å finne løsningene er vi avhengige av sterke og innovative forsknings- og utdanningsinstitusjoner.

Her er størrelsen og innretningen på EU-finansieringen avgjørende. Norsk forskning mottar 2 milliarder årlig fra EU-programmer, som Norge bidrar fullt ut til.

EUs nåværende rammeprogram, Horisont 2020, er en stor suksess, men er åpenbart underfinansiert.

75 prosent av forskningssøknadene av høy kvalitet lykkes ikke i konkurransen om midler.

Kunnskapsaktører over hele Europa aksjonerer nå for å få EU til å doble innsatsen. Norske universitetsrektorer støtter initiativet. Om EU-kommisjonen har lyttet, får vi vite 2. mai. Da legges forslaget til EUs langtidsbudsjett frem.

Nasjonalt finansieringssystem

Vi konkurrerer mot de sterkeste fagmiljøene i Europa om disse midlene. Konkurranse er sunt for forskningssektoren. Det bidrar til økt samarbeid over landegrensene og til at forskningsmiljøene løfter seg. Men skal vi finne løsninger på verdens utfordringer og sikre at talenter og god forskning ikke går til spille, må institusjonene ha gode nok vilkår.

Like viktig som EUs innsats er det nasjonale ansvaret for å ruste opp og videreutvikle utdannings- og forskningsinstitusjonene.

Dette underbygges av ekspertråd EU-kommisjonen har fått. Det er klar empiri for at nasjoner med et velfungerende og sterkt nasjonalt finansieringssystem også lykkes i EU.

1,25 prosent av BNP

Vi trenger flere toppmiljø innen utdanning og forskning – et mål sektoren og regjeringen deler. Norske universiteter og høyskoler skal bidra, både hjemme og internasjonalt, til å løse fremtidige utfordringer. Da må vi prioritere klart og sette ambisiøse mål i budsjetter og planer.

Vi ønsker at regjeringen og Stortinget bidrar til en dugnad for fremtiden ved å satse sterkere på følgende områder:

  1. EUs rammeprogram for forskning: Regjeringen bør bruke alle anledninger internasjonalt til å støtte kunnskapsinstitusjonene i Europa sitt ønske om en betydelig økning i finansieringen av det nye EU-programmet, samt styrke samspillet mellom europeisk utdanning og forskning.
  2. Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning: Regjeringen bør fortsette å løfte ambisjonene for den norske forsknings- og utdanningssektoren gjennom å styrke offentlig innsats til 1,25 prosent av BNP og videreutvikle gode incentiver for økt forskningsinnsats i næringslivet.
  3. Statsbudsjettet: Regjeringen bør øke satsingen på forskning, innovasjon og utdanning i høstens budsjett som første leveranse på en revidert langtidsplan.

De aller fleste av Norges og verdens omstillingsutfordringer ligger foran oss.

Derfor er det avgjørende at kunnskapssektoren ikke mister tid og fremdrift. Innovasjon, kreativitet, gjennomslag i EU-prosjekter og økt utveksling må fortsette å prege universitetene og høyskolene våre.

Mari Sundli Tveit, rektor NMBU og leder i Universitets- og høyskolerådet
Anne Husebekk, rektor UiT Norges arktiske universitet
Curt Rice, rektor OsloMet
Gunnar Bovim, rektor NTNU
Frank Reichert, rektor Universitetet i Agder
Svein Stølen, rektor Universitetet i Oslo
Bjørn Olsen, rektor NORD universitet
Dag Rune Olsen, rektor Universitetet i Bergen
Marit Boyesen, rektor Universitetet i Stavanger

Les mer om

  1. NTNU
  2. Universitet
  3. EU
  4. Innovasjon
  5. Klima og miljø