Debatt

Misbruk av forskning i lærerstreiken

  • Brita Bungum
  • Thomas Dahl
  • Berit Gullikstad
  • Thomas Hugaas Molden
  • Bente Rasmussen

Det var nettopp behovet for tvang Per Kristian Sundnes begrunnet kravet om fire ekstra planleggingsdager med. Dersom samarbeidet på skolen er dårlig og ledelsen ikke evner å motivere lærerne for samarbeid, skal altså tvungen felles tid fire dager i året løse problemet? undrer artikkelforfatterne. NTB Scanpix/Berit Roald

Det er ikke mulig å tvinge frem bedre kvalitet eller ekstra innsats i kunnskapsarbeid.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Til vår store forundring opplever vi at KS bruker SINTEFs forskningsrapport fra 2003 «Tid til en kollektiv og attraktiv skole» som et hovedargument for å fastholde kravet om økt bunden arbeidstid i skolen.

Ifølge Per Kristian Sundnes på NRK viser denne rapporten at lærernes tilstedeværelse er en forutsetning for samarbeid, og derfor vil ikke KS gå tilbake på sitt krav om mer felles tilstedeværelse til planlegging.

Underlig argumentasjon

I NRKs intervju 25. august kom det fram at lærere og ledelse lokalt var blitt enige om felles tid til planlegging på de fleste skolene, men en sentral avtale om økt bunden tid var nødvendig for å tvinge de skolene som ikke hadde oppnådd enighet. Det siste argumentet stiller særlig bruken av vår forskning i et underlig lys.

Rapporten det henvises til, var en evaluering av sentralt initierte forsøk med alternative arbeidstidsordninger i skoleverket. Skolene kunne søke om å prøve ulike modeller, hvorav to med økt bunden arbeidstid for å nå ulike målsetninger om forbedring av skolen.

En forutsetning for forsøkene, var at partene lokalt var enige og hadde inngått avtale. Forsøkene skulle gjennomføres innen ressursrammene som (daværende) leseplikt ga og skulle ikke føre til innsparinger.

De forsøkene som ble evaluert i prosjektet, 372 skoler i 157 kommuner, de fleste grunnskoler, er derfor forsøk der partene lokalt var enige om hva de skulle gjøre og der ressurssituasjonen var fredet.

Å få godt fungerende team, krevde motiverte lærere

Det var enighet blant lærerne og ledelsen og deres organisasjoner lokalt om hva de skulle bruke forsøket med mer felles arbeidstid til. Forsøkene viste at både lærere og ledelse var fornøyd med forsøket når tiden på skolen ble brukt til felles planlegging av felles undervisning, og særlig der hvor teamene fikk myndighet og ressurser til å gjøre dette.

Mindre fornøyde

Der hvor felles møter ikke omfattet planlegging av undervisningen, var lærerne mindre fornøyd fordi de måtte forberede undervisningen individuelt etterpå og arbeidsbelastningen økte. Der hvor felles tid ble brukt til felles møter om skolen som ikke var relevant for undervisningen, opplevdes dette som unødvendig «møteri» og tidstyver.

Motivasjonen spilte en viktig rolle for å gjennomføre endringene i undervisningsformer, og i vurderingene av hva endringene førte til. Å få godt fungerende team, krevde motiverte lærere. Det er ikke mulig å tvinge frem bedre kvalitet eller ekstra innsats i kunnskapsarbeid.

Det var nettopp behovet for tvang Per Kristian Sundnes begrunnet kravet om fire ekstra planleggingsdager med. Dersom samarbeidet på skolen er dårlig og ledelsen ikke evner å motivere lærerne for samarbeid, skal altså tvungen felles tid fire dager i året løse problemet?

Hvis KS vil bruke erfaringene fra vår forskningsrapport fra 2003, bør de lese rapporten og se på oppsummeringen og diskusjonen i de tre siste kapitlene.

Forskerne som har skrevet debattinnlegget står bak rapporten «Tid til en kollektiv og attraktiv skole», SINTEF 2003 .

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Meninger: Lærernormen gir mening for elever og lærere

  2. DEBATT

    Venstres forslag vitner om mangel på forståelse og respekt for lærerarbeidet

  3. DEBATT

    Skal skolene være åpne, må de også være trygge

  4. DEBATT

    Spesialundervisningen er skolens ømme tå | Jørgen Frost

  5. DEBATT

    Flere lærere vil gi bedre skole

  6. SID

    Digitale klasserom gir oss den friheten vi fortjener