Barnehagene bør diskutere barneoppdragelse med foreldre med minoritetsbakgrunn | Fatima Mohammed

  • Fatima Mohammed Arrale
    barnehagelærerstudent, OsloMet
Som barnehagelærerstudent med minoritetsbakgrunn mener jeg vi har et ansvar som brobyggere mellom barnehagen, barnevernet og familiene, skriver innleggsforfatteren.

Opplyste foreldre skaper anerkjente barn.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Mange pedagoger opplever utfordringer med å komme i åpen dialog med foreldre som er nye i landet og enda ikke har satt seg inn i skandinavisk oppdragelsesmønster.

Dårlig kommunikasjon, lite kunnskap om minoritetskultur blant etnisk norske ansatte og lite grunnleggende kunnskap om det norske samfunnet blant foreldre med minoritetsbakgrunn, er ofte en gjentagende årsak til at det dannes misoppfatninger og dårlig barnehage-hjem-samarbeid.

Fatima Mohammed er barnehagelærerstudent ved OsloMet.

Når barn ikke ses på som individer

Norge er et av få land i verden hvor barn blir sett på som individer med egne tanker og følelser. I andre land har man det vi kaller for et objektivt syn på barn, som går ut på at barn skal vokse og formes for å fylle en rolle i samfunnet. For bare 100 år siden, i Norge, kan vi lese om hvor naturlig det var å slå barn som en del av oppdragelsen. Det er i dag kun et fåtall av land hvor det er forbudt å utøve vold mot barn.

Det er lett å ta dette for gitt, og ta som en selvfølge at foreldre vet hva medvirkning, anerkjennelse og det asymmetriske maktforholdet er. Men det er faktisk veldig mange foreldre som ikke har det mest grunnleggende på plass, nemlig å se på barn som små mennesker med egne tanker, følelser og rettigheter.

Dette synet er avgjørende for hvordan foreldre vil reagere dersom barnet deres slår seg vrang i butikken, eller hvordan de vil håndtere det om barnet er ulydig. Har de et objektivt syn kan de reagere med sinne eller å true barnet.

Les også

Vi kan ikke fengsle alle som utøver vold mot ungene sine

Vold mot minoritetsbarn

Ifølge Statens barnehus utgjør barn med innvandrerbakgrunn over 60 prosent av voldssaker.

Mange vil nok si at mangel på kjærlighet til barnet og ondskap er årsaken til hvorfor foreldre velger å slå. Jeg tenker at mangel på kunnskap om barns utvikling og konsekvenser av vold, og at vold og grensesetting ikke henger sammen er blant årsakene til hvorfor andelen er så høy blant minoritetsforeldre.

Igjen er det veldig mange foreldre som føler at terskelen er lav for at barnevernet griper inn og tar barnet, fremfor å sette i gang hjelpetiltak som bringer familien videre. Dette resulterer i at veldig mange foreldre sender barnet tilbake til hjemlandet grunnet mistillit og frykt for barnevernet. Da har man dessverre bare gjort vondt verre.

Barnehagene bør derfor møte foreldre med minoritetsbakgrunn i åpen dialog, hvor de kan snakke og diskutere hvilken type barneoppdragelse som er viktig for dem, og fortelle litt om hvordan barnehagen arbeider med barneoppdragelse i lys av norsk tradisjon og nordisk pedagogikk.

Les også

Veterinærer skal inn i kampen mot familievold

Lær foreldrene å fiske!

I den nye rammeplanen for barnehagens mål og innhold under punkt 5, «Samarbeid mellom hjem og barnehage», står det at barnehagen skal legge til rette for foreldresamarbeidet og god dialog med foreldrene. En av arbeidsmetodene for dette innebærer at pedagogen løfter opp foreldrenes kompetanse slik at både pedagogen og foreldre kan diskutere på samme nivå og kan ta utgangspunkt i samme syn.

Det er et berømt engelsk ordtak som sier «Give a man a fish and you feed him for a day; teach a man to fish and you feed him for a lifetime». Med andre ord: Ikke fortell foreldre at juice i barnehagen ikke er lov, for da vil de kanskje kutte ut juicen, men pakke med et kakestykke dagen etter. Forklar heller hvorfor juice ikke er bra. Gi kunnskap om betydningen av sunt kosthold. Da kan disse foreldrene forstå hva som er for barnets beste.

Det samme gjelder språkutvikling hos barn. Dersom et barn ligger langt etter sin aldersadekvat på grunn av minimal stimulering hjemmefra, nytter det ikke å be foreldre snakke med barnet når de ikke vet hvordan det skal gjøres. Illustrerer vi hvordan vi som pedagoger naturlig snakker med barnet under rutinesituasjonene, vil foreldre forstå hva du legger i å «snakke».

Det er ofte slik at i veldig mange kulturer er det mer naturlig å snakke «til» barn, enn å snakke «med» dem.

Les også

Store barnehagekjeder har størst overskudd og lavest bemanning

Tospråklige ansatte har et særlig ansvar

For mange foreldre fungerer barnehagen som en type «barnepass» mens de løper ærend, og få ser verdien av det arbeidet som pedagogen gjør med barna i løpet av dagen. Gjennom opplysing kan foreldre føle seg tryggere på å ha barnet sitt i barnehagen og få forståelse for de pedagogiske hensiktene.

Som barnehagelærerstudent med minoritetsbakgrunn mener jeg at vi i barnehagen, og særlig tospråklige ansatte, har et ansvar som brobyggere mellom barnehagen, barnevernet og familiene. Ved å ha en fot i begge verdener kan vi skape en balanse mellom uopplyste foreldre og samfunnet. Den nye rammeplanen legger vekt på å bruke mangfold som ressurs i barnehagen, og dette kan være en nyttig måte å gjøre det på.

Ved å formidle kunnskap om hva som er det beste for barnet, både fysisk og psykisk, kan vi hjelpe foreldre med å være trygge på sin rolle som omsorgsperson. Vi kan lære dem å fiske selv, i stedet for å gi dem fisk.