Slankeråd: Forvirring til frokost

Er det noe vi ikke trenger i kostholdsdebatten i dag, så er det mer synsing og flere useriøse innlegg.

Skalbefolkningen ha tillit til ernæringsfeltet må vi stille høyere krav til hva somformidles, og hvilke grunnlag som ligger bak disse rådene.

Det er derforforuroligende at Birger Svihus i kraft av sin professortittel tillater seg å gigenerelle slankeråd basert på personlig erfaring og udokumenterte hypoteser .

Når det er sagt, er det flere avforholdene som tas opp i artikkelen både helsemyndigheter, forskere og vi somutøvende klinisk ernæringsfaglig personell vil si oss enige i.

På andre områderfinnes det imidlertid ikke tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag til å fremmegenerelle anbefalinger.

Grovoverforenkling

Vi er enige om at den eneste måten åredusere vekt på er gjennom å redusere inntaket av energi, gjennom å økeforbruket av energi eller en kombinasjon av dette. Vi er likeså enige om at deter mange måter å gjøre dette på.

Vi er enige om at det syneshensiktsmessig å etablere et regelmessig måltidsmønster. Men, selv om noen nokkan erfare at å kutte ut måltider fungerer godt, vil andre ha bedre effekt av åspre måltidene godt utover dagen.

Mange opplever at en planlagt frokostforebygger småspising mellom måltidene. Mange opplever at flere måltiderreduserer sultfølelse, mens andre kan oppleve at ethvert måltid triggermatlysten. Svihus hevder at vi er oppvokst med en tro om at vi bør spise hvertredje time, og at dette er årsaken til at noen føler seg slappe og mindreopplagte dersom de kutter ut frokosten. Dette mener vi er en grovoverforenkling.

Krig mot bananer

Vi er enige om at det er merkarbohydrater i 100 gram banan enn i 100 gram cola. Men vi er ikke enig i atdette er en god grunn for å gå til krig verken mot bananer eller druer. Detteer det selvsagt mange grunner til. For det første bidrar banan og druer medandre næringsstoffer enn bare sukker. Banan og druer er faste matvarer, sommange opplever at metter bedre en energi i flytende form.

Den viktigste grunnener imidlertid at vi anser det som unødvendig og uheldig å kategorisereenkeltmatvarer som ja— eller nei-mat.

Vi er enige med Svihus i hans nærmestfilosofiske betraktninger om at kognitiv tilnærming er et viktig element i detå endre vaner og slanke seg. Mange har likevel også behov for og nytte avinformasjon, om hvordan det er hensiktsmessig å spise for å gå ned i vekt.

Bombastiske anbefalinger

Vi er enige om at det faktisk ikkeforeligger forskning eller vitenskap av tilstrekkelig kvalitet til å anbefaleverken det ene eller det andre - altså verken for at frokost er spesielt viktigeller for at man bør droppe frokosten.

Det foreligger med andre ord ikke ettilstrekkelig godt kunnskapsgrunnlag til å si verken at det å spise hver tredjetime eller noe annet er det beste for å oppnå en effektiv og varig vektnedgang.

Nettopp av den grunn, nettopp fordi det mangler et tilstrekkeligkunnskapsgrunnlag reagerer vi på at professor Svihus likevel velger å gå såbombastisk og konfronterende til verks i sine anbefalinger.

Vanskeligere å ta fornuftige valg

Vivil derfor anmode både professor Svihus og andre kostholdsdebattanter om å væremer nyansert i sin rådgiving, være redelig i presentasjon av sittkunnskapsgrunnlag, og styre unna egenerfaring som grunnlag for bastanteuttalelser.

Det sørgelige resultatet av denne type konfronterende medieutspiller ikke bareat man fyrer oppunder vårtids forakt for kunnskap og svekker folks tillit tilkunnskapsarbeidere av alle slag.

Man bidrar også til at enda større forvirringgjør det unødvendig vanskelig for folk å ta fornuftige valg.

Det er verkenbefolkningen, myndighetene, Svihus eller vi tjent med.

Les også: