Er fornorskingen virkelig et tilbakelagt kapittel?
Regjeringen ofret den unge reindriftssamen. Er det gått prestisje i saken?
Det er et grovt maktovergrep regjeringspartiene og KrF har på samvittigheten. Nylig vedtok Stortinget å opprettholde pålegget om tvangsnedslakting av reinflokken til Jovvset Ánte Sara. Det skal skje før nyttår.
Dommen fra Høyesterett og pålegget fra Landbruksdirektoratet er anket inn for FNs menneskerettskomité. Et forslag fra SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet om å utsette tvangsslakten i påvente av FNs vurdering fikk støtte fra en samlet opposisjon i Stortinget.
Når regjeringen likevel ofrer den unge reindriftssamen rett før jul, er vi mange som spør oss om det er gått prestisje i saken.
Les mer om 25-åringen i A-magasinet: Mannen som kjemper mot staten
Uten å lytte
Ifølge staten er tvangsslakt nødvendig for å unngå overbeite og sikre bærekraft. Uten å lytte til fagkompetanse fra samiske institusjoner og reindriftsutøverne selv mener myndighetene at de har tilstrekkelig innsikt i hva bærekraftig reindrift er.
Er det ingen usikkerhet hos statlige institusjoner rundt kunnskapsgrunnlaget for en slik beslutning?
Og synes virkelig det norske og samiske folket i dette landet at et slikt aggressivt vedtak er god praksis når landet skal inn i en prosess hvor tidligere urett skal granskes?
Høyesterett gikk motsatt vei
Jovsset Ánte Saras flokk er liten. Han er en samisk entreprenør som har bygget opp en flokk i tråd med tradisjonell samisk kunnskap.
Sara representerer ungdommen, som ifølge Sámediggi/Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund er en særdeles sårbar gruppe som må beskyttes.
De foreslo å sette en nedre grense i lovverket, slik at reineierne med de minste flokkene ble skjermet for tvangsreduksjonene og fikk beholde en flokk de kan leve av. Både tingretten og lagmannsretten ga Sara rett i at han ikke kunne utøve sin kultur med en reinflokk på 75 dyr og at vedtaket bryter med hans rettigheter som urfolk, mens Høyesterett mente det motsatte.
Landbruks- og matdepartementet lener seg på et urealistisk argument om at reinbeitedistriktet skal løse situasjonen ved å fordele reintallet internt. Øynene lukkes for at dette såkalte «interne selvstyret» ble iverksatt samtidig med tvangsreduseringen, slik at tilpasningen baserer seg på konkurranse.
River opp familier
Den interne fordelingsprosessen krever et enstemmig vedtak fra samtlige andelseiere og kan derfor blokkeres av én enkelt utøver i siidaen. Redusering pålegges da forholdsmessig, med lik prosentandel reduksjon for alle siidaandeler.
Reindriftssamer med små flokker i etableringsfasen taper, siden kun de med store flokker klarer reduseringen.
Staten har ikke foretatt noen konsekvensutredning, hverken i forkant av eller underveis i prosessen. Vedtaket er nedbrytende, konfliktskapende og river opp familier, slekter og de samiske ordninger som har eksistert for å løse konflikter internt. Staten sier folk må rydde opp, men på den måten staten bestemmer at de skal gjøre det.
I Stortinget sa KrFs Steinar Reiten at reduksjonen skjer av hensyn til bærekraften i samisk reindrift, for å verne om beitelandet. Dette er basert på en feilaktig antagelse om overbeite. Nyere forskning viser at lavmattene har økt i perioden fra 1998 og frem til staten innførte vedtakene om tvangsreduksjon.
Feil om overbeite
Landbruksminister Bård Hoksrud (Frp) hevdet på Dagsnytt 18 at beitearealene «er konstante eller går litt ned». Det er også feil. Viktige flyttleier, kalvingsland og andre beiteområder trues i dag av et samlet press fra veiutbygging, hyttefelt, kraftledninger, vindmølleindustri, gruver og andre inngrep.
Om KrF og regjeringspartiene virkelig er så opptatt av bærekraften i reindriften, burde de snarest sette i gang en helhetlig utredning av bærekraftsbegrepet i beitemarkene og ikke tvinge ungdommen ut av næringen.
Vedtaket undergraver tilliten til norske institusjoner.
Fornorskingen «er heldigvis ikke lenger aktuell politikk», sa statsminister Erna Solberg under Tråante-jubileet for halvannet år siden. Regjeringen oppnevnte i år en sannhetskommisjon som skal granske hvilken historisk urett som er begått mot den samiske befolkning samt kvener og norsk-finner. Kommisjonen skal undersøke hvilke konsekvenser fornorskningspolitikken har hatt opp gjennom tidene.
Kolonial tankegang
En skulle tro det betydde vilje til å lytte og respektere samenes egne organ, metode og kompetanse.
I stedet skjer det motsatte: Sara-saken er ett av flere eksempler på at fornorskingen av samiske landområder og levesett slett ikke er over. Den tar bare nye former, enten det dreier seg om omstrukturering av fiske eller reindrift.
Det minste staten kunne gjort, var å vente til saken var ferdig behandlet i FNs menneskerettskomité, samt å annullere bøtene som påløper mens Sara venter på å få sin skjebne avgjort. Videre må reindriftsloven revideres, slik at han og andre i hans situasjon ikke blir offer for en kolonial tankegang som ikke hører hjemme i det vi ønsker å kalle landet vi lever i: en demokratisk rettsstat.
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
