Debatt

En uskyldig person bør aldri miste retten til frifinnelse | Øystein Os Simonsen

  • Øystein Os Simonsen
    Redaktør for torgersensaken.no

Torgersen-saken er blitt begjært gjenopptatt syv ganger. Her er nå avdøde Fredrik Fasting Torgersen fotografert på sin 80-årsdag. Johannes Granseth

Vil gjenopptakelseskommisjonen virkelig gå inn for en betydelig innskrenkelse i retten til gjenopptakelse? Det er jo også en måte å redusere antall justismord på.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«Hvor mye tid og penger skal samfunnet bruke på dem som mener seg utsatt for justismord?» spør A-magasinet på lederplass 24. november. I artikkelen «Gjengangerne» presenteres tre verstinger når det gjelder denne typen bruk av rettsvesenets ressurser. Og fremst blant disse troner Torgersen-saken, som 59 år etter domfellelsen og to år etter Fredrik Fasting Torgersens død er begjært gjenopptatt for syvende gang.

I artikkelen skisseres flere forslag for å begrense det som fremstilles som et misbruk av ordningen. Gjenopptakelseskommisjonens nye leder leker med tanken på om ikke døren for gjenopptakelse bør lukkes dersom den feilaktig dømte skulle være så uheldig å avgå ved døden. Et utvalg som har vurdert straffeprosessloven foreslår at terskelen for gjenopptakelse skal bli høyere når en gal dom har vært rettskraftig i 25 år.

Kan takke Liland-saken

I Norge har vi hatt to store justismord som ofte trekkes frem; Liland-saken og Fritz Moen-sakene. Det er interessant å merke seg at de foreslåtte innstramningene ville ha blokkert for gjenopptakelsen av begge disse sakene.

  • Les Aftenpostens intervju med den nye lederen i Gjenopptakelseskommisjonen:
Les også

Hun har jobbet med saker som Nokas, «Lommemannen» og 22. juli. Nå skal Siv Hallgren kjempe mot justismord.

Gjenopptakelseskommisjonen kan takke Liland-saken for sin blotte eksistens, og ble naturligvis opprettet i den hensikt å forhindre at lignende ting skulle skje igjen. Men nå kan det altså se ut som at kommisjonen går i spissen for en betydelig innskrenkelse i selve retten til gjenopptakelse. Det er jo også en måte å redusere antall justismord på.

Da Torgersen-saken hadde vært rettskraftig i 25 år, hadde Torgersen og hans forsvarere enda ikke fått lov til å undersøke de tekniske bevisene som ble brukt for å dømme ham. Den gangen var regelen at slikt bevismateriale først ble gjort tilgjengelig etter at saken var besluttet gjenopptatt.

Beskjemmede vitenskapsfolk

Da Torgersen endelig fikk tilgang til bevisene på 90-tallet en gang, ble mistanken om at dommen mot ham ikke hang på greip forvandlet til visshet. Vitenskapspersoner innen en rekke disipliner stilte seg beskjemmet i kø for å forklare hvordan deres respektive fagområder var blitt misbrukt i iveren etter å felle Torgersen.

I Aftenpostens nettutgave har en vanlig misforståelse sneket seg med i hovedoverskriften; at Torgersen er «dømt flere ganger». Men Torgersen-saken har bare vært ført for en domstol én gang: i 1958. Svært mye av det som ble sagt i retten den gangen om de mest sentrale bevisene, var ubestridelig feil. Og avslagene er aldri blitt begrunnet på en måte som har gitt mening for de relativt mange som har engasjert seg i saken.

Ingen regel om foreldelse

Da gjenopptakelsesordningen ble innført i Norge i 1887, uten noen regel om foreldelse, sto det i forarbeidene:

«Det er visstnok saa, at der bør være en Endskab på Processerne, men dette er dog ikke det eneste Hensyn at tage. Hvor det er aabenbart, at Resultatet er bleven feilaktigt, navnlig derved at nogen uskyldig er straffældt, maa Kravet på Afslutning træde i Skyggen for Kravet på Retfærdighed.»

Det burde ikke være en urimelig forventning at Gjenopptakelseskommisjonen stiller seg bak dette. En uskyldig person bør aldri miste retten til frifinnelse.


Interessert i å lese mer? Her er et par forslag:

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Rettssikkerhet
  2. Rettsstaten

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Baneheia-drapene og Torgersen-saken blir forsøkt gjenopptatt gang på gang. Hvor mange sjanser skal de dømte få?

  2. DEBATT

    Er terskelen for gjenopptagelse for høy? | Johan Chr. Grøttum

  3. DEBATT

    Også rettsvesenet er feilbarlig

  4. NORGE

    Hulback-saken: Jurister reagerer med tvil og overraskelse

  5. KRONIKK

    En gjenåpning av Torgersen-saken er et bidrag til å reparere den systemtragedien som smadret hans liv

  6. NORGE

    Klart for ny behandling av Baneheia-saken i Gjenopptagelseskommisjonen