Debatt

Menn ønsker seg barn, men med visse forbehold | An-Magritt Jensen

  • An-Magritt Jensen
    Professor emerita, NTNU

Økningen i barnløshet blant menn er ikke et norsk fenomen. En tilsvarende utvikling har funnet sted i alle nordiske land, skriver innleggsforfatteren. Shutterstock / NTB scanpix

Peder Kjøs tar seg en frihet når han skriver at Merete Lie og jeg konkluderer med at «mennene ønsker seg barn, men de får ingen, fordi kvinner ikke vil ha barn med dem».

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

De siste månedene har det gått en debatt om barnløse menn. I Aftenposten 7. august skriver Ingunn Økland at fokus hovedsakelig har vært mennenes offerrolle. Menn velges fra av kvinner som ikke finner den rette. Men, mange menn er ‘hverken ensomme, partnerløse eller «valgt bort»’. Økland peker særlig på uttalelser fra Peder Kjøs om ‘mennene ingen vil ha’.

Kjøs henviser til en artikkel skrevet av undertegnede og Merete Lie (publisert i 2016). Han oppsummerer vår konklusjon som ‘Mennene ønsker seg barn, men de får ingen, fordi kvinner ikke vil ha barn med dem.’

Denne konklusjonen føyer seg inn i det perspektivet Økland opponerer mot, men her har Kjøs tatt seg en frihet. Det er ikke vår formulering. Vi har fulgt endringer i fruktbarhet i mange år. Temaet i vår artikkel bygger på personlige intervjuer med 90 kvinner og menn, med og uten barn.

Barnløse menn var usikre

Vi fant at de barnløse mennene, i likhet med så å si alle som deltok i undersøkelsen, svarte bekreftende på at de ønsket seg barn. Det var likevel en klar forskjell i hvordan barneønsket ble uttrykt.

Blant kvinnene var svaret uten forbehold. De ville ha barn og en partner som ville bli far. Deres ‘deadline’ var rundt 30-år, når venner også hadde småbarn. Imidlertid var mennene ikke nødvendigvis klar på samme tid. De ville gjerne vente lenger enn kvinnene.

Usikre på fremtiden

Barnløse menn i (noen ganger langvarige) parforhold var usikre på fremtiden. De ville være gode fedre, men kunne de være sikre på parforholdet? Selv i langvarige parforhold kunne de være gjensidig usikre på hvordan første skritt skulle tas.

De var klare, men ønsket ikke å signalisere til omverdenen at de hadde ‘startet prosessen’. Tenk om de ikke lyktes og skulle forholde seg til andres medfølelse. Det sosiale signalet kunne være at kvinnen sluttet å drikke rødvin i sosiale sammenhenger.

Noen utsatte faderskapet for lenge

Flere barnløse menn var utenfor parforhold. Det gjaldt både dem i øvre middelklasse og dem i manuelle jobber. I første gruppe kunne det for eksempel være menn i oppstartsfasen av eget firma. Hvordan skulle det gå om en av dem måtte i fedrepermisjon?

Blant dem i manuelle yrker hadde de fleste kortvarige eller ingen forhold. Å være utenfor parforhold er en måte å unngå presset fra kvinner. Dette var hovedbildet, ikke fravalg av barn. Snarere fant vi tilvalg av utsettelse av faderskapet, noen ganger for lenge.

Ikke bare et norsk fenomen

Økningen i barnløshet blant menn er ikke et norsk fenomen. En tilsvarende utvikling har funnet sted i alle nordiske land. Det er riktig som Økland skriver at ‘Færre menn enn kvinner mener at det å få barn er «meningen med livet»’. Det gjelder ikke bare Europa, men også USA og Japan.

Imidlertid gjelder det ikke i et land som Kenya, som jeg har lang erfaring med. Der er barn ‘meningen’ for begge kjønn. Barnløse menn er samfunnsskapt. Et viktig spørsmål er hvorfor økningen kom særlig fra 1990-årene? Mer forskning er nødvendig, men det finnes nok mer enn det som fremkommer i debatten.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Barnløshet
  2. Kjønn
  3. Peder Kjøs

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Utenfor kultureliten står mange menn og er lei seg fordi de ikke får barn

  2. DEBATT

    Forsker svarer Økland om menn og barnløshet: Synsing på grunnlag av egen bekjentskapskrets er ikke veien å gå

  3. DEBATT

    Ingunn Økland: «Hvorfor er Peder Kjøs bare interessert i barnløse menn hvis de er bitre?»

  4. MENINGER

    «Barnløse menn presses inn i en offerrolle»

  5. KULTUR

    Da hun omsider begynte å snakke om ufrivillig barnløshet, viste det seg at det myldrer av historier

  6. DEBATT

    Vi er enten far eller mor. Det finnes ingen alternativer.