Politiet har virkemidler de ikke burde ha i rusomsorgen | Kenneth Arctander, Ronny René Nielsen og Dagny Adriaenssen Johannessen
Eirik Husby Sæthers beskrivelse av Portugal og norsk rusomsorg er i beste fall gal, i verste fall propaganda.
Politimannen Eirik Husby Sæther har skrevet et debattinnlegg om Regjeringens varslede narkotikapolitiske reform som er så full av feil at de må imøtegås. Men når alt er feil, hvor skal man begynne?
Sæther har nylig gjort seg bemerket ved å ville starte kronerulling for å hjelpe en bøtelagt femtenåring. Femtenåringen hadde anmeldt en voldtekt, som ble henlagt. Isteden fikk hun en bot for hasjrøyking.
At politiet hadde muligheten til å gi jenta en bot da hun forsøkte å anmelde en voldtekt, viser at de ved bruk og besittelse av narkotika har adgang til å bruke virkemidler de ikke burde ha. Ansvaret i slike saker bør overlates til fagpersoner. Det er det Stortinget, etter inspirasjon fra Portugal, vil. Og det virker som om det er dette Sæther ikke vil. Beskrivelsene hans av Portugal og norsk rusomsorg er i beste fall gale, i verste fall propaganda.
- Statsadvokaten grep inn etter boten mot 15-åringen: – Dette forelegget skulle ikke vært gitt
Folkehelse-, ikke kriminalitetsproblem
Da besittelse og bruk av illegale rusmidler ikke befinner seg i strafferetten i Portugal, gis det ikke straffereaksjoner for slikt. Politiet henviser derimot den som er i besittelse av mindre enn ti brukerdoser til oppmøte for en tverrfaglig kommisjon som utreder problemets omfang og opplyser om skadevirkninger av rusbruk.
- Portugalmodellen for narkotikapolitikk har mange gode elementer: Men legalisering høres kun bra ut i teorien
Om nødvendig kan kommisjonen ilegge sivile sanksjoner der formålet er å forhindre personen fra å gjøre skade på seg selv, samt henvise til behandling. Dette omgjør Sæther til at Portugal dømmer rusavhengige til behandling.
Portugiserne tilskriver en kunnskapsbasert narkotikapolitikk æren for å ha stoppet en overdose- og en HIV-epidemi. De hevder ikke at avkriminalisering har løst alle rusproblemer, slik Sæther påstår. Den portugisiske reformen ble begrunnet i at narkotikaproblemer ble sett som et folkehelseproblem, ikke kriminalitetsproblem. Det var et politisk ønske at justissektoren skulle rette innsatsen mot organisert narkotikakriminalitet, og mindre på småskala narkotikaselgere og rusavhengige.
Dette omgjør Sæther til at Portugal har avkriminalisert narkotikasalg, en grov feilbeskrivelse av ‘Portugal-modellen’, som regnes som ‘best practice’ av FNs Internasjonale Narkotikakontrollstyre. For mer info, se ‘Portugal på norsk’.
Norsk rusbehandling
Sæther hevder feilaktig at vi ikke vet hva som skjer i norsk rusbehandling. De private avtalepartnerne han går til angrep på er underlagt spesialisthelsetjenesteloven, som all annen spesialisthelsetjeneste. Vi vet hva som skjer der, selv om Sæther ikke har journaltilgang og på den måten ikke vet hva den enkelte snakker om i samtalegruppene. Bra er det.
Sæther kunne ha kritisert norsk praksis, der vi i 2015 ga over 7000 straffereaksjoner for besittelse og bruk, ofte til fattige rusavhengige uten betalingsevne. For enkelte ender dette i bøtesoninger. Men han vil heller ta feil (eller lyve) om Portugal.
Vi skal ha forståelse for at det er irriterende å bli utsatt for gateselgerne i handlegaten i Lisboa som går etter turister på studietur, men det betyr altså ikke at Portugal har avkriminalisert salg. Det diskuteres heller ikke i Norge. Det som blir diskutert, er avkriminalisering av bruk og besittelse til eget bruk, noe som ville fratatt politiet mulighet til å bøtelegge den 15 år gamle jenta som anmeldte en voldtekt. Kanskje ville de også hatt mer ressurser til å etterforske hennes anmeldelse.
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
