Debatt

Dagens kortinnlegg | torsdag 25. januar

Dagens korte innlegg tar for seg tyrkisk invasjon i Syria, lokal inkluderings dugnad, lærernormen, slibrigheter i NRK P2, drøm om ny Deichman filial, Knut Hamsun, ski og klimaendringer, pelsdyrnæringen, legemidelindustrien og humor.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

e-mail

Hvor langt skal president Erdogan?

Dette spørsmålet bør stilles etter at Tyrkia nå har satt i gang enda en folkerettsstridig invasjon i Syria.

Som kjent har Tyrkia siden august 2016 okkupert et syrisk område på størrelse med Vestfold. Nå har statsministerens kontor i Ankara kunngjort at neste mål er å ta kontroll over ytterligere 10.000 kvadratkilometer syrisk territorium. Det er det tredobbelte av det området Tyrkia okkuperte på Kypros i 1974. Tyrkia fulgte opp den okkupasjonen med å opprette Den tyrkiske republikken Nord-Kypros. Wikipedia skriver at «ca.100.000 tyrkiske nybyggere er blitt overført fra det tyrkiske fastlandet til Kypros.» Dette har likhetstrekk med Israelske bosettinger på okkupert land i Palestina.
President Recep Erdogan har siden 2012 gjentatt at den tverrkulturelle demokratimodellen i den kurdiske landsdelen i Syria ledes av terrorister. Han sier rett ut at ødeleggelse av dette nye styresettet er invasjonens kortsiktige mål.
Men i flere år har Erdogan også snakket åpent om den historiske arven fra Mustafa Kemal Atatyrk, alle tyrkeres far. Han skrev i 1920 Den nasjonale pakt. Her trakk Atatyrk opp grensene for et større Tyrkia. Kypros og store deler av Syria og Irak tilhører Atatyrks Stor-Tyrkia.
Hvis Erdogan skal realisere Atatyrks plan, har han et godt stykke igjen. Atatyrks statsgrense går sør for Aleppo og Raqqa i Syria og sør for oljebyene Mosul og Kirkuk i Irak.
Han bruker nå NATOs nest største hær til å føre folkerettsstridig krig både i Irak og Syria.

Erling Folkvord, medleder i Solidaritet med Kurdistan


Inkluderingsdugnad for hele landet

Venstres 41 ordførere og varaordførere fra Longyearbyen i nord til Mandal i sør hilser velkommen inkluderingsdugnaden Regjeringen inviterer til i sin nye, politiske plattform.

Lykkes vi med å løfte flere inn i arbeidslivet, skaper vi både bedre lokalsamfunn og et bedre liv for dem som i dag faller utenfor.

Regjeringen har pekt på tre grupper som har spesielle utfordringer med å komme inn i arbeidslivet: Mennesker med funksjonshemning, ungdom uten fullført utdanning og enkelte innvandrergrupper.
Det trengs et mangfold av løsninger og modeller for å lykkes med å løfte disse gruppene inn i arbeidslivet. Løsningene vil ikke være like i små og store kommuner. De må utvikles lokalt ut fra lokale forhold. Venstres ordførere og varaordførere mener derfor at norske kommuner kan spille en avgjørende rolle i å nå målet Regjeringen har blinket ut.

Må utvikles lokalt

Mange kommuner, også kommuner der Venstre har ordfører eller varaordfører, har allerede har utviklet gode lokale modeller for inkludering som kan være til inspirasjon for andre. Vi ønsker å spre kunnskap om det vi har fått til lokalt, og motivere andre til å finne sine lokale modeller.
Vi vil særlig peke på at små kommuner kan oppnå minst like gode resultat som store i å lykkes med inkludering. Mange mindre kommuner som over lang tid har bygd opp kompetanse på å inkludere flyktninger i arbeidslivet, får nå ikke lenger får anledning til å gjøre det fordi bosettingen av flyktninger er sentralisert til færre kommuner. Det er svært uheldig. Regjeringen må sørge for å bosette flyktninger i årene fremover også i mindre kommuner som har bygd opp gode system for det.

Trenger bedre samordning

Vi forventer at Regjeringen som del av inkluderingsdugnaden gir norske kommuner, frivillige lag og organisasjoner frihet, fleksibilitet og økonomisk handlingsrom. Staten må gjennom NAV drive mindre sentral detaljstyring og i stedet samarbeide på kommunene og det frivillige Norges premisser. Skal vi lykkes med integrering, må vi se ressursene under ett. Den samordningen bør staten sørge for at kommunene får gjøre i sine lokalsamfunn – også når det gjelder statlige ressurser.
Venstres ordførere og varaordførere støtter forslagene fra Regjeringen om å styrke ordninger som lønnstilskudd og arbeidstrening i ordinære virksomheter og å gjøre det lettere å få til samarbeid mellom offentlig sektor, ideelle og sosiale entreprenører.

Alfred Bjørlo, ordfører i Eid og leder i Venstres ordførernettverk
Olav Kasland, ordfører i Bø og nestleder i Venstres ordførernettverk


Lærernormen er kunnskapsbasert

Lærernormen er ikke tatt ut av luften, den er basert på forskning og kunnskap. Og den er basert på erfaring fra tusenvis av lærere, elever og foreldre. Kristin Clemets kritikk i Aftenposten 5. januar om at Stortinget nå innfører en norm uten kunnskapsgrunnlag er dermed feil.
Forskning fra USA konkluderer med at nettopp klassestørrelse har stor betydning for elevens langtidseffekt av undervisning. Det samme ser vi fra Sverige. OECD har konkludert med at økt lærertetthet gir stor merverdi på de laveste trinnene og er viktig for faglig svake elever, elever med utenlandsk opprinnelse og elever som har en bakgrunn med lav sosioøkonomisk status.
Det er få som har karakterisert det å få færre elever pr. lærer som uheldig. Tvert om. Det er bred enighet om at kravene i dagens skole om tilpasset opplæring handler om i hvilken grad den enkelte elev blir sett og fulgt opp av læreren. 8,5 prosent av alle elever i grunnskolen mottar spesialundervisning, og det gis mest til elevene på 10. trinn. Erfaringer fra skoler som har økt lærertettheten har vist en klar nedgang i spesialundervisningsbehovet. Det forutsetter imidlertid at en høyere lærertetthet blir brukt til å endre undervisningsmetoder og legge til rette for mer tilpasset undervisning.
Det er også grunn til å bemerke at gjennom de siste tre år er bevilget 1,3 mrd. kroner for å få flere lærere på 1.- 4. trinn. Dette har ført til 198 flere lærerstillinger, men kunne gitt oss 1800! Dette er fakta som understreker behovet for norm. Det er vel ingenting som er mer kostbart og ressursløsende enn at pengene som bevilges brukes til andre ting enn hva de var tiltenkt.
Lærerne, elever og foreldre har etterlyst dette. KrF har lyttet til både dem og forskning når vi utvikler vår skolepolitikk. Det vil vi også gjøre fremover.

Hans Fredrik Grøvan, parlamentarisk nestleder KrF


P2 ute av kurs?

En såkalt «Youtube-stjerne» fikk nylig betydelig oppmerksomhet etter at han hadde vært ufin nok til å filme og publisere en japaner som hadde hengt seg og kommenterte det på respektløst vis.

Overtrampet førte til en storm av protester. Men «stjernen» økte sikkert popularitet og inntekter. På dette markedet er det de frekkeste som styrer, og det grenseoverskridende selger godt.

En kunne håpe at NRKs kulturkanal P2 ville være en motvekt mot dette, et fristed fra det simpleste, en arena der det krenkende ikke fikk innpass. I stedet ser det ut som om kanalen tar opp konkurransen med «breddekanalene».
Sist lørdag omtalte P2 en teateroppsetning og refererte begrepet «Gud ble tatt b.....», uten blygsel. Dette er hensynsløst nedrig og skulle ikke skjedd, heller ikke i en omtale. Skal ytringsfriheten utfordres ved å gi fripass til nedrigheter? Er det grenseoverskridende så tiltrekkende at en må la søppelet gå på luften?

Dette står til stryk, og burde fått konsekvenser for den ansvarlige, – ut over å måtte legge seg flat.
I programposten Ytring neste dag ble Trond Giske omtalt som en «f ...-kar». En behøver ikke være veldig prippen for å anse en slik slibrighet for å være upassende ved en sen søndags familiefrokost. Men redaksjonen fant det kanskje utfordrende og kult? Vil den vinne den yngre generasjon på denne måten?
For egen del oppfattet jeg ordbruken som tilskitnede og trist. En lisensfinansiert kanal kan ikke operere på dette nivået!

Kristian Vårvik, Oslo


Deichman til den gamle, amerikanske ambassaden

Tenk, så fint det hadde vært om vi kunne få en filial av Deichmanske bibliotek i den gamle, amerikanske ambassaden!

Da jeg var liten bodde jeg ikke så langt fra en filial i Industrigata. Der var jeg ofte. Så fantastisk det var å gå rundt på barneavdelingen og oppdage Pippi Langstrømpe, Nancy Drew, Milly Molly Mandy, Jorden rundt på 80 dager.......og Charles Dickens i bokhyllene helt alene. Jeg elsket å lese.
Nå har jeg bodd i over 40 år på Ruseløkka og i alle de årene mine gutter var små har jeg savnet en slik filial i nærheten. På 80-tallet parkerte en bokbuss på Skillebekk av og til. Men nærmeste filial var på Majorstuen eller hovedbiblioteket, og slik er det fortsatt.
Nå har jeg fire, små barnebarn og jeg ønsker meg en filial vi kunne gå til og oppdage alle bøkene sammen.
I Henrik Ibsens gate ligger den tidligere amerikanske ambassaden, fraflyttet og solgt. Tenk om Eero Saarinens flotte bygg i fremtiden kunne huse en Deichmanfilial. Der inne har jeg hørt at det skal være et vakkert atrium, men jeg har aldri fått se det. Tenk så flott om de nye eierne kunne åpne dette rommet for byen og at Deichman ville åpne en filial her! Det ville være et flott tilskudd for oss i bydelen samtidig som dette spesielle bygget ville åpnes opp for Oslo.

Gro-Berit Karlsen, Oslo


Upartisk Knutsen?

Nils Magne Knutsen seier 4. januar at domen over Hamsuns rasisme må vere bygd på «upartisk og nyansert» vurdering. I sitt sjølvforsvar for si politiske verksemd under krigen, boka På gjengrodde stier frå 1949, det vil seie lenge etter at han fekk beskjed om holocaust, står det følgjande: «Jeg holder det almindelige omdømme nokså høyt. Jeg holder vårt norske rettsvesen enda høyere, men jeg holder det ikke så høyt som jeg holder min egen bevissthet om hva som er godt og ondt, …»
Kva er Knutsens upartiske og nyanserte karakteristikk av denne Hamsuns frikjenning av seg sjølv?

Jon Langdal


Skisøndag, bilkø og klimaendringer

Per Erik Dahl beklager seg over parkeringsbøter og kaos i forbindelse med utfart til årets første store skidag, lørdag 6. Januar.
Jeg kan fortelle om en helt annen opplevelse. På vei til arbeid kl 8.30 med buss 32 fra Bogstad camping mot sentrum ble vi møtt av endeløs bilkø i retning Frognerseteren, Holmenkollen/Sørkedalen. Køen fortsatte utover formiddagen. Forsinkelsene forplantet seg utover hele dagen, slik at turen hjem fra arbeid også ble en tålmodighetsprøve.
På jordene ved Vestre Voksen gård har en støyende snøkanon vært i virksomhet store deler av høsten 2017 og er fortsatt i gang. Snøreserver for skiløypene, antar jeg.

Nå får vi også presentert kostnadene ved skianleggene i Holmenkollen. Millionene ruller for at noen få skal få utøve sin favorittidrett.

Skisport forbindes ikke lenger utelukkende med «En sunn sjel i et sunt legeme», men også med negative assosiasjoner som utstyrshysteri, trafikkaos, snøkanoner og giftig skismøring, som igjen kan relateres til forurensning av luft og jordsmonn.
Så beklager folkens, skal vi virkelig prioritere flere parkeringsplasser til utøvere av en vintersport som grunnet klimaendringer uansett vil være nærmest umulig å opprettholde?
For øvrig kan Frognerseterbanen anbefales. Det er en hyggelig tur, som også vår avdøde kong Olav satte pris på.

Marit Norheim, Oslo


Lønnsom næring, men er den likt?

Joacim Lunds pelsdyrkommentar fredag 19. januar gir asfaltperspektiv et ansikt. Så lett kaster man ut lønnsomme arbeidsplasser i Norge. Lunds sammenligning av nedleggelse av pelsdyrnæringen og krisen i oljenæringen er både arrogant og absurd.

Lund sammenligner en nedtur i oljenæringen med forbud mot pelsdyr. Vi legger ikke ned oljenæringen, der sier vi at markedet skal ha sin olje, og Norge produserer verdens reneste olje. På dyrevelferd er også Norge best, men pelsdyr ofres. Det gjelder jo bare noen få arbeidsplasser langt ute i Distrikts-Norge et sted. Ideologien er borte, leve populismen!
Næringsvirksomhet i Norge har nå fått et nytt risikoelement – likes virksomheten av urbanistene?

I Glommen Skog jobber vi for at Distrikts-Norges arealer skal forvaltes til beste for lokalsamfunn og arbeidsplasser. Men skog pålegges lett restriksjoner, vernes og fredes, rovdyr kan få fortrenge livskvalitet og næringsgrunnlag, myr fredes.

Det er så enkelt sett fra asfalten. Ressurser legges brakk. Det er jo bare snakk om «litt her og litt der». Ingen er så tallrike og lønnsomme som olje. Men i sum fratar man hver gang Distrikts-Norge en bit av sitt ressursgrunnlag. Og man slukker lys! Dette er samfunn der livsgrunnlaget er marginalt, og man sløser ikke bort mulighetene.

Sterke krefter drar mot sentralisering, og de forsterkes dessverre med forbud mot lønnsomme arbeidsplasser. Det samme skjer med konflikten by-land når arrogansen rår!

Gunnar A. Gundersen, næringspolitisk sjef, Glommen Skog


Humor er en morsom ting!

På en arbeidsplass hadde en kollega og jeg et munnhell: «Humor er en morsom ting!». Slik er det jo! Men problematisk blir det når humor kobles med fordommer. Som i Aftenpostens Tegnehanne søndag 21. januar.
Tegnehanne får frem gode poenger. Dét skal hun ha! Men med hensyn til statsstøtte bommer hun kraftig. Et feilaktig bilde av kunstnere som snyltere på staten tegnes nok en gang. Sannhet skyves til side. Fordommer sementeres. Det er synd!

Jeg kom for en tid siden i snakk med en mann som ville vite hvordan det var å være kunstner. Jeg sa at det var givende, men til tider vanskelig pengemessig. Og tilføyde noe om løgnen som spesielt Frp yndet å komme med, om at kunstnere har sugerør ned i statskassen. Mannen ble taus og forlot samtalen. Det jeg ikke visste, var at han var en ivrig Frp-er.
Noen kunstnere selger bra, andre ikke. Langt fra alle får stipender. «Statsstøtte» i vesentlig grad er kun for de få.

Jeg er pensjonist og ifølge Tegnehanne nærmest motsatsen til en kunstner. Men minstepensjon endret min hverdag. Jeg hadde omsider forutsigbar inntekt!

Øyvind Johnsen, billedkunstner, Bergen


Legemiddelindustrien er ikke kjeltringer

Legemiddelindustrien var ikke fraværende i nyhetsbildet 2017.

Helseminister Bent Høie beskrev industrien som kjeltringer med bakgrunn i hva han betegnet som uetiske legemiddelpriser. Andre representanter fra helsemyndighetene hevdet at industrien utnyttet smutthull ved å produsere tabletter fremfor sprøyter med formål om mer inntjening. De fleste foretrekker vel en tablett fremfor en sprøyte?

Legemiddelselskapene ønsker dialog og løsninger fremfor konflikt. Jeg frykter likevel at dersom myndighetene betrakter høyteknologiske behandlinger først og fremst som et kostnadsproblem, vil vi se tilsvarende priskonflikter som med Spinraza i 2018.

Jeg ønsker en prisdebatt velkommen, men på samme tid en debatt som differensierer på tvers av etablerte og nye behandlinger. Avisforsidene melder daglig om mer avanserte behandlinger som kombinerer medisin og teknologi, som i større grad er persontilpasset og rettet mot sykdommer som i dag er utilstrekkelig behandlet. Vi ønsker å bidra til gode liv og bedre helse.

Usikkerhet knyttet til faktorer som langtidseffekt kan påvirke myndighetenes verdivurdering av nye legemidler. I dag kan myndighetene få innsikt i slike faktorer som følge av ny teknologi og registerdata. Nye innkjøpsordninger er ikke bare en ren nødvendighet, men bør ansees som et enormt mulighetsrom i 2018.

I Legemiddelmeldingen heter det at legemidler skal ha lavest mulig pris og at det skal legges til rette for forskning og innovasjon. Å forene myndighetenes mål er krevende. Men løsninger finnes. Legemiddelindustrien er en del av denne.

Veronika Barrabés, Country Manager for Novartis Norge, styreleder i Legemiddelindustrien

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Krig
  3. Tyrkia
  4. Syria
  5. Skolepolitikk
  6. Venstre (V)

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, fredag 25. september

  2. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 24. september

  3. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 22. september

  4. DEBATT

    Kort sagt, mandag 21. september

  5. DEBATT

    Kort sagt, søndag 20. september

  6. DEBATT

    Kort sagt, fredag 18. september