Debatt

Kort sagt, onsdag 19. september

  • Debattredaksjonen

Rovdyrforvaltningen, produktivitet i arbeidslivet, Aleris, klimautslipp fra fly, sykehusutbyggingen i Oslo og Nasjonalmuseet. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Rovdyrforvaltningen: Ingen respekt for Stortingets vedtak, Erna Solberg?

I Hedmark har vi for tiden rekordstore bestander av store rovdyr. Bestandene av jerv, bjørn og ulv ligger over Stortingets fastsatte nivåer for vårt fylke og rovviltnemndene har derfor, i lojalitet til Stortingets vedtatte politikk, fattet vedtak om jakt for å regulere bestandene ned mot de vedtatte bestandsmålene.

Sentralarrogansen

Så opplever vi sentralarrogansen igjen. I dag ble lisensjakten på jerv stoppet innenfor ulvesonen og på vestsiden i Grue av Klima og miljødepartementet. Dette skjer til tross for at bestanden av jerv er tre ganger høyere enn bestandsmålet i Hedmark! 15 ynglinger er registrert, bestandsmålet er 5 ynglinger. Departementet valgte nok en gang å overstyre Rovviltnemnda, som de også gjorde med lisensjakten på bjørn tidligere i høst.

Stortinget har sagt det motsatte, men Klima og Miljødepartementet styrer oss dit. Departementet velger å legge listen langt høyere enn Stortinget har fastsatt og de utnytter ikke handlingsrommet i lovverket som er der når det tilsier jakt.

Skal ulvesonen bli rovdyrreservat?

Vi i NJFF Hedmark er opptatt av at folk skal ha respekt for demokratiet, lover og regler. Dette skal være en gjensidig tillit mellom oss jegere og den utøvende forvaltning. Vi jegere skal registrere spor og bidra til bestandsregistrering. Da bestandene er over de fastsatte nivåene som Stortinget har satt, skal man regulere bestandene ned til det vedtatte nivået.

Når Stortingets vedtak ikke respekteres av Regjeringen selv, hvordan skal folk få tillit til systemet? Grensen er nådd i reservatet for overkjøring nå – vi krever at ansvarlige politikere ser på håndteringen av rovdyrforvaltningen og viser respekt for folkeviljen.

Knut Arne Gjems, leder, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Hedmark


Feil av Tajik om produktivitet

I en kronikk i Aftenposten den 16. september påstår Hadia Tajik at produktiviteten i arbeidslivet går ned. Det er feil. I henhold til SSB har arbeidsproduktiviteten i norsk næringsliv hatt en årlig økning de siste 40 årene og er mer enn fordoblet i denne perioden.

Vi går mot et «løsarbeidersamfunn» som ikke er «like trygt, godt organisert og produktivt lenger», skriver Tajik. Ved å konkurranseutsette mer av arbeidslivet kan hun ha belegg for å si at arbeidstageres trygghet svekkes. Når hun sier at arbeidslivet ikke er like godt organisert som før, regner jeg med at hun sikter til fallende interesse for å organisere seg i LO. Men å si at produktiviteten svekkes er altså feil. Det er helt legitimt å motarbeide endringer i arbeidslivet, men da bør argumentasjonen være basert på fakta og ikke feilaktig synsing.

Kåre Rygg Johnsen, sivilingeniør


Rydd opp, Aleris!

Aleris burde være mer ydmyke i møte med fakta, heller enn å anklage motstandere for faktafeil. Administrerende direktør i Aleris, Erik Sandøy, svarer på mitt innlegg om profittfri velferd ved å angripe meg for å skrive feil, i et innlegg der han selv kommer med høyst tvilsomme påstander.

Han påstår at det ikke er riktig at de har brukt konsulenter som erstatning for faste ansatte. Tvert imot påstår han at Aleris har «intervjuet alle våre konsulenter innen psykisk omsorg og gitt tilbud om fast stilling til dem som er kvalifiserte og ønsket det». Den påstanden ser svært betenkelig ut i lys av at 26 konsulenter hos Aleris Ungplan & BOI nettopp har saksøkt selskapet fordi de ikke har fått faste ansettelser, og krever å bli regnet som det.
Hvis det stemmer at de har fått tilbud om fast ansettelse, hvorfor saksøker de Aleris da?

Aleris er en dominerende aktør innen helse og omsorg. De har over mange år tjent store penger på å ha folk ansatt som konsulenter heller enn faste ansatte. De som jobber som konsulenter, har langt dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn om de hadde blitt regnet som vanlige ansatte. De kan sies opp uten grunn på en måneds varsel, og de er ikke, slik Aleris ser det, omfattet av arbeidstidsreguleringer i arbeidsmiljøloven. Dette er fakta. Jeg skulle ønske Aleris brukte litt mindre tid på å anklage dem som stiller kritiske spørsmål i pressen og litt mer tid på å rydde opp i uholdbare forhold i egen bedrift.

Audun Lysbakken, SV-leder


Merkelig støtte til Solheim

Therese Sollien hevder 14. september at FNs miljøsjef Erik Solheim har rett: Nordmenn skal ikke ha dårlig samvittighet for å fly. Selv er han i luften 100 dager i året – og er storfornøyd.

Ifølge Sollien er det ikke de som flyr som dummer seg ut, men de som velger å la være, slik som MDG-politikere som tar toget.

Sollien siterer Ban Ki-moon: «Det vi krever av andre, må vi gjøre selv.» Men Solheim krever ikke noe av noen – ikke av seg selv som klimatoppleder, ikke av Ola og Kari som ligger på verdenstoppen i flyvninger. Sollien krever ikke lederskap av Solheim og tar avstand fra dem som gjør det. Hun tilskriver miljøforkjempere en kullsviertro på at appeller til dårlig samvittighet er det som vil løse klimakrisen. Og hun stiller den individuelle handling – tog fremfor fly – i et latterlig lys: som fullstendig fåfengt.

Den individuelle samvittigheten løser ikke problemet – hvem påstår det? Det kreves strukturelle endringer, slik Sollien antyder. Like fullt må vi, hver og en, svare for våre individuelle valg. Løsningen må kombinere det individuelle og det strukturelle, ikke spille dem ut mot hverandre.

Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi, Universitetet i Oslo


Ja til nye sykehus i Oslo, men ikke på Gaustad

I Aftenposten 14. september har helseministeren et innlegg hvor han slår fast at nye sykehus skal bygges på Aker, Gaustad og Radiumhospitalet, og at Ullevål på sikt skal nedlegges. Ganske oppsiktsvekkende når utredningen av Gaustad-alternativet ikke vil være ferdig før i desember i år.

Da styret i HSØ i juni 2017 behandlet sak 072/2017 var et av vedtakspunktene: «5. Styret påpeker at det er knyttet gjennomføringsrisiko til lokaliseringsalternativene og ber om at det ikke utelukkes alternativ plassering innen Oslo universitetssykehus HFs tomtearealer om risikobildet tilsier dette. Styret skal holdes orientert underveis i utredningen og spesielt knyttet til gjennomføringsrisiko.»

Å hevde at Gaustad-utbyggingen er vedtatt, er altså direkte feil. Vi har en helseminister som tar beslutninger før utredninger er fullført og på tvers av styreråd! Og når han snakker om at alternativet på Ullevål er rehabilitering av gamle bygninger, er også det feil. Det som er foreslått, er å bruke eksisterende bygg yngre enn 22 år og ferdig rehabiliterte eldre bygg som samlet har størrelse med det som planlegges på Aker til 10 milliarder kroner. Det trengs også ett nytt bygg, cirka en tredjedel av det som planlegges på Gaustad og tilvarende billigere. Helseministeren er feilinformert på dette punktet. Mht. hva fremtidens teknologi kan bidra med, vil det bli likt for begge alternativer og dermed irrelevant i diskusjonen om hvor regionsykehuset best og billigst kan utvikles.

Rolf Kåresen, tidligere sjeflege Ullevål sykehus


Libya: Var norske jagerflyvere legitime mål?

I en kronikk i Aftenposten 18. september drøfter Espen Barth Eide spørsmålet om Norge var i krig i Libya eller ikke, og om norske jagerflyvere var legitime mål. Eide mener at jagerflyverne ikke var legitime mål fordi de opptrådte på vegne av FN. Det dreide seg ikke om «vanlig krig mellom to eller flere tilfeldige land, der den angrepne part automatisk har rett til selvforsvar.»

Men når angrepene gikk lenger enn til håndhevelse av flyforbudssonen og beskyttelse av sivilbefolkningen, som var hva Sikkerhetsrådet hadde autorisert, og at det kunne mistenkes at målet med operasjonen var regimeskifte, ble bruken av luftmakt folkerettsstridig. Da ble Gaddafi-regimets rett til selvforsvar utløst, ikke mot FN, men mot de landene som angrep Libya i strid med Sikkerhetsrådets mandat. Dermed befant landene seg pr. definisjon i krig med Libya. Jagerflyvere som deltok, ble legitime mål.

Men er det viktig? Det dreide seg uansett om en væpnet konflikt, og i væpnet konflikt gjelder krigens lover. Svaret er ja. Det er viktig. Hevder vi at motpartens soldater ikke er legitime stridende, setter det våre egne soldater i fare, fordi det vil gi motparten et motiv for ikke å behandle våre soldater som legitime stridende. Når norske styrker deltar i skarpe internasjonale operasjoner utenlands, ville myndighetene stå seg på åpent å erklære at det dreier seg om væpnet konflikt, og at det betyr at partenes soldater har samme rettigheter under krigens folkerett.

Jacob Børresen, Horten

Vil det ferdige Nasjonalmuseet se bedre ut enn i dag?

Camilla Moneta, fagsjef i Norske arkitekters landsforbund, svarer i Aftenposten 14. september på den sterke kritikk av store byggeprosjekter i Oslo slik de nå ser ut. Innleggets tittel og hovedbudskap er: «Vent med den endelige dommen til alt er ferdig».

Men hennes forsvar for Nasjonalmuseets utseende blir feil. For som Jan Gunnar Furuly i Aftenposten skriver 15. september: Sluttresultatet kan bli en mye mørkere og mer monoton fasade fordi Statsbygg har vraket løsningen med glasskeramikk på grunn av kostnaden og at materialet er for skjørt.

Statsbygg er byggherre og sitter på pengesekken. De gjør som de vil. Arkitekten er rasende og mener at bygget kan få et billig utseende. Det burde flere skjønt tidligere. Ikke minst juryen. Byggherrer endrer gjerne arkitekturen under byggeprosessen, men sjelden til det bedre når det gjelder estetikk!

Esben Jonsson, Dr.ing. og spesialrådgiver i byggeteknikk

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Rovdyrforvaltning
  3. Stortinget
  4. Erna Solberg
  5. Hadia Tajik
  6. Arbeidsliv
  7. Audun Lysbakken

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 14. juli

  2. DEBATT

    Kort sagt, mandag 13. juli

  3. DEBATT

    Kort sagt, fredag 10. juli

  4. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 9. juli

  5. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 8. juli

  6. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 4. juli