Debatt

Retorikkeksperter til besvær

  • Ingeborg Senneset
    Journalist

Erna Solbergs nyttårstale ble vurdert av ekspertene. Men samfunnsdebatten blir neppe bedre av at en retorikkekspert gir terningkast 5, mener innleggsforfatterene. Cornelius Poppe

Blir samfunnsdebatten bedre av retorikkekspertenes terningkast?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Harald Stanghelle har funnet frem ironimarkørene på sitt tastatur. I kommentaren «En lodott til besvær» angriper han den «såkalte» kommunikasjonseksperten Kjell Terje Ringdal for ikke å være ekspert i noe, da bortsett fra overskriftsvennlige spissformuleringer. I Stanghelles tekst forekommer ordet «ekspert» stort sett omgitt av latterliggjørende anførselstegn.

Jens E. Kjeldsen Tove Breistein

Retorikkeksperter – og andre «eksperter» – vekker tydeligvis engasjement. Hva en retorikkekspert egentlig er, det er ikke så enkelt å si. Men det er

Jonas Bakken Ram Gupta

sikkert at vi som jobber faglig med retorikk, ikke kaller oss selv for retorikkeksperter. Alle vet at ordet ekspert er en enkel journalistisk måte å fortelle leserne at personen avisen har intervjuet, har faglig kompetanse på området det snakkes om.Tatt i betraktning av at det er journalistene, og ikke de intervjuede selv, som bruker ordet ekspert, blir det litt underlig at journalisten Stanghelle så ivrig ironiserer over alle de såkalte «ekspertene».

Det endrer naturligvis ikke at Stanghelle har rett i at man, uansett hva man blir kalt, bør gi så substansielle, nyanserte og presise uttalelser til avisen som mulig. Men enhver som har uttalt seg til mediene, vet at dette ikke alltid er så enkelt. Som forskere i retorikk blir vi ofte bedt om å uttale oss. Det er utfordrende:

Forskning er langsom, grundig og nyansert, mens mediekommentarer skal være hurtige, korte og enkle.

Ja, helst skal de være spissformulerte. Vi skriver ikke dette for å kritisere journalister og media, for korthet og enkelhet er også̊ retoriske kvaliteter, men for å tydeliggjøre betingelsene for den som svarer på spørsmål fra journalister.

Det er en økende tendens til å bruke eksperter i media, og vår forskning viser at det samme gjelder bruken av retorikkeksperter. Kommunikasjon blir viktigere i samfunnet, retorikk er blitt et sentralt tema i skolen, og på universitetene i Oslo og Bergen kan man studere retorikk. Det er viktig, for det bidrar til å gi elever, studenter og alle andre samfunnsborgere evnen til å overbevise – og til å forholde seg kritisk til andres overtalelsesforsøk.

Retorikkekspertene bør være en del av dette samfunnsoppdraget.

Men hvem er egentlig retorikkekspertene? Hva bruker pressen dem til? Og hvordan bør de opptre? Vi kjenner allerede noen av svarene. I et forskningsprosjekt om bruken av retorikkeksperter i skandinavisk presse det siste tiåret har vi undersøkt 18 aviser fra 2001 til 2010, deriblant Aftenposten.

Resultatene viser at norsk presse først og fremst henvender seg til professorer, forskere og andre akademikere når de trenger retorisk ekspertise. Cirka 80 prosent av dem som uttaler seg, er ansatt ved en høgskole eller universitet. Andre eksperter som brukes, er blant annet PR-rådgivere, kursholdere og forfattere av bøker om taleteknikk.

Hva blir da disse ekspertene bedt om å gjøre?

Forskning peker på̊ at mediene i stadig større grad bruker eksperter til å kommentere nyhetssaker, mens formidling av fagkunnskap kommer stadig mer i skyggen. Det gjelder også retorikkekspertene.

I cirka 75 prosent av avisartiklene der det opptrer retorikkeksperter, uttaler de seg om en bestemt nyhetssak. I kun 25 prosent av artiklene er det fagformidlingen som er i fokus.

I artiklene der retorikkeksperter kommenterer nyhetssaker, ser vi også̊ noen klare tendenser:

Ekspertene trekkes særlig inn i nyhetssaker om politikk, og de blir først og fremst bedt om å vurdere én bestemt uttalelse eller en bestemt politikers måte å snakke på̊.

Spørsmålene dreier seg ofte om hvor effektiv retorikken er: Vil denne talen overbevise hjemmesitterne? Hvem vant debatten? Iblant kan også̊ eksperten bli bedt om å gi en moralsk vurdering: Hvor galt var det av Per Sandberg å si at Arbeiderpartiet har inntatt en offerrolle etter 22. juli?

Vi forstår hvorfor pressen bruker eksperter slik: De kan fylle rollen som dommer over kvalitet og moral. Vurderingene er enkle for journalister å hente inn, de er korte, de engasjerer publikum, og de skaper debatt. Men er denne bruken av retorikkeksperter den beste – for mediene, for ekspertene selv eller for den norske offentlighet? Blir samfunnsdebatten bedre av at en retorikkekspert gir terningkast 5 til Erna Solberg? Neppe.

Når retorikkeksperter opptrer som dommere over politikernes prestasjoner og ferdigheter, forsterkes bildet av politikk som strategi og personlig maktkamp, og fokuset flyttes bort fra sakene. Og det er hverken politikerne eller velgerne tjent med.

Retorikkfaget har mange verdifulle innsikter om språk, kommunikasjon og debatt, men skal disse innsiktene komme offentligheten til gode, må̊ journalister og retorikkeksperter snakke sammen på̊ nye måter. Journalistene må̊ stille andre spørsmål, og ekspertene må̊ svare annet enn at statsministeren klarte seg godt eller dårlig.

Hva vi skal snakke om i stedet, må vi finne ut av sammen. For ansvaret ligger like mye hos journalistene som hos retorikkekspertene.

Les også:

  1. Les også

    Jeg hyller Erna Solberg for at hun løftet frem psykisk helse

  2. Les også

    «Det var mulig for en tidligere statsminister. Det er mulig for andre»

  3. Les også

    Statsministerens nyttårstale

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Kampen om kunnskapen | Knut Olav Åmås

  2. DEBATT

    Få bedriftenes interne eksperter frem i lyset!

  3. DEBATT

    Kort sagt, fredag 1. februar

  4. DEBATT

    Debattlederen som politisk aktør | Ratna Elisabet Kamsvåg

  5. VERDEN

    Frykt og forvirring i USA etter presidentens atomtrusler

  6. DEBATT

    Meninger: Unge flerkulturelle er den nye skravleklassen