Debatt

Kunstnerne ut av kunstkomiteene! | Dag Hol

  • Dag Hol
    Kunstner

Mange hadde synspunkter da kulturminister Linda Hofstad Helleland inviterte til mottagelse for 250 norske suksessrike kunstnere og artister i regjeringens representasjonsbolig tidligere i høst. Junge, Heiko / NTB scanpix

Publikums smak er blitt et tabu for moderne kunst. Derfor etablerer man «kunstnernettverk» som har monopol på å mene hva god kunst er og bestemmer hvem som skal få stipendier.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kunstnerne kan ikke sitte i kunstkomiteene og bestemme stipendier til andre kunstnere, hvem som skal kjøpes inn til Nasjonalmuseet, utsmykke offentlige bygninger etc. Kunstnere er ikke skikket til å vurdere kolleger. Det er ikke som i andre akademiske disipliner som for eksempel medisin og fysikk hvor alt er målbart.

Det er betimelig at kulturminister Linda Hofstad Helleland stiller spørsmål ved kunstnernes maktkonstellasjoner: «Den statlige støtten til kunstnerne har økt … Likevel går inntektene ned. Det er noe som ikke stemmer.»

Litt av bakgrunnen for debatten:

Kulturminister Linda Hofstad Helleland: Kulturlivet har det bedre når politikerne ikke definerer kunstens mål og mening

Synne Skouen: Lavmålet i en regjeringskritikk av kunstnerstanden

Publikums smak er tabu

Den massive ensretting, elitetenkning og forakten for publikums smak som råder innen kunstlivet er svært skadelig for utviklingen av og interessen for kunst. Og én årsak til at man stadig får dårligere råd.

Kunstnerne blir helt avhengig av sitt mafiøse nettverk og intime forhold til staten for å overleve.

Tidligere var publikums smak viktig, men er i dag et tabu innen moderne kunst. Derfor etablerer man «kunstnernettverk» som har monopol på å mene hva god kunst er og bestemmer hvem som skal få stipendier.

Kunstnerne blir helt avhengig av sitt mafiøse nettverk og intime forhold til staten for å overleve. Man tror kunstneren er fri, men i dette miljøet er de avhengig av å forholde seg til den gode smak. Slik blir man akseptert. Uvelkomne nytenkere holdes utenfor.

Noen blir aldri innkjøpt

Men hvordan kan man bli mer demokratisk og inkluderende? Eller er ikke kunst demokratisk?
Det høres jo opplagt ut at de som har greie på kunst bestemmer. Men det er mange eksempler fra kunsthistorien, hvor ikke bare publikum tok feil, men også kunsteliten ofte tok grundig feil. Og begikk grove overgrep mot andre kunstnere.

Tidligere ble alle seriøse kunstnere innkjøpt til Nasjonalgalleriet. Nå er det mange som aldri blir innkjøpt noe sted.

Men det er ikke så enkelt som «den som selger mest, er best», slik noen hevder kulturministeren sier. (Jeg tror ikke at hun sier det.)
Spørsmålet om hvem som skal bestemme, er komplisert. Det bør komme en debatt om hvordan man kan løse problemene med hvem som bestemmer hva som er kvalitet.

Skal det være en demokratisk prosess hvor brukerne bestemmer? Kanskje. Andre utdannede mennesker, f.eks. advokater, leger, håndverkere og andre som historisk sett har vært opptatt av kunst? Politikere? Overvurderte kunstsamlere? Arrogante kunstanmeldere som strever for aksept i miljøet?

Kunstnermafia

Debatten burde dreies mer i denne retning for å finne frem til løsninger hvor også kunstnergrupper som aldri blir hørt får en sjanse: Mangfoldet, som man åpner for i alle andre deler av samfunnet.

Det finnes svært begavede kunstnere som har viet hele sitt liv og sin eksistens til å skape, men som aldri når frem i utvelgelsen blant sine kolleger.

Det såkalte Kunstnernettverket er ingen garantist for noen ting. I selve ordet ligger mafiabegrepet sauset inn som slim. Ofte overvurderte og samtidskorrekte kunstnere, tinnsoldater i elitens armé.
Kunstnerne må ha avstand til kunstvurderingen. Det er befriende at Fremskrittspartiets og kulturministerens «graverende mistenkeliggjøring» har fremkalt en slik debatt. En debatt kunstnerne ikke vil ha.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Linda Hofstad Helleland
  2. Kunst
  3. Kultur

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Kulturministerens tro på konspirasjonslignende teorier svekker kunsten | Arne Bakke

  2. DEBATT

    Hvorfor kunstnerne reagerer så sterkt? Dette er ingen liten endring. Det er å endre på et kulturpolitisk prinsipp | Kunstnernettverket

  3. DEBATT

    Lavmålet i en regjerings offentlige baksnakk av kunstnerstanden er nådd

  4. DEBATT

    Superhelter? Hva snakker du om, kulturminister? Kulturlivet blør!

  5. SPORT

    Kulturministeren kan tvinge idrettspresidenten til å gå av

  6. DEBATT

    Kulturministeren er på kollisjonskurs med virkeligheten | Frantzen, Jensen, Øgrey, Hetland og Olsen