Debatt

Regjeringen vil styrke behandlingstilbudet ved alkoholskader, men fremmer forslag som kan øke alkoholskadene | Kristian Amundsen Østby og Fartein Ask Torvik

  • Postdoktor Ved Folkehelseinstituttet
  • Fartein Ask Torvik
  • Kristian Amundsen Østby

Det er legitimt for en politiker å prioritere frihet til å drikke fremfor innbyggernes helse, men da må man være klar på at det er nettopp det man gjør. Og man må være åpen på at denne politikken har en pris., skriver innleggsforfatterne. Jon Einar Sandvand

Alkoholpolitikken er paradoksal, mener Kristian Amundsen Østby og Fartein Ask Torvik.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Effekten av alkoholpolitiske tiltak er blitt undersøkt i flere store studier. Konklusjonene er entydige og bekreftes blant annet av fagtidsskriftet Lancet og Verdens helseorganisasjon (WHO):

De mest effektive tiltakene for å redusere alkoholskader er høy pris og lav tilgjengelighet. Holdnings— og opplysningskampanjer har nesten ingen effekt på folks alkoholbruk.

Holdnings- og opplysningskampanjer har nesten ingen effekt på folks alkoholbruk

Regjeringen har foreslått å styrke behandlingstilbudet til mennesker med alkoholproblemer. Dette kan virke paradoksalt, når representanter for samme regjering fremmer forslag som vil kunne øke omfanget av alkoholskader.

Forslag om reduksjon i alkoholavgifter, forlengede åpningstider, åpning for alkoholreklame og utvidelse av taxfreeordningen, er noen eksempler.

Mest skader fra «normalt alkoholforbruk»

Det er riktig å styrke rusomsorgen, men det viktigste bidraget for å redusere alkoholskader gjøres ikke gjennom behandling, men ved å redusere det totale alkoholforbruket i befolkningen.

Det er nemlig ikke alkoholikere, men folk med et «normalt alkoholforbruk» som står for mesteparten av alkoholskadene. Hvis man vil redusere omfanget av alkoholskader, er det derfor tiltak som reduserer «vanlige folks» forbruk som er de mest effektive.

På grunn av en restriktiv alkoholpolitikk er Norge blant de landene i Europa har minst alkoholskader. Likevel dør rundt 400 nordmenn årlig som en direkte følge av alkoholinntak.

Borte er krangel om åpningstider og skjenkeregler i hovedstaden. Hva skjedde?

Les også

Derfor krangler de ikke om skjenkepolitikk i Oslo

I tillegg kommer dødsfall i forbindelse med alkoholrelaterte volds— og trafikkulykker, og ikke minst overdødelighet av visse typer kreft og sykdom relatert til alkoholbruk.

Mange lider dessuten under andres bruk, enten som ofre for vold og ulykker, eller som familie og pårørende. Rundt åtte prosent av alle norske barn vokser opp i familier med alkoholmisbruk.

Flere hundre ekstra dødsfall i Finland

Dersom alkoholpolitikken liberaliseres, vet vi at flere vil bli rammet. Forskningsstiftelsen SIRUS har beregnet at dersom norske alkoholpriser ble redusert til svensk nivå, ville vi måtte regne med flere hundre ekstra dødsfall i året.

Kronikk av Willy Pedersen:

Les også

Hvis Ap og Krf finner sammen i ruspolitikken, kan ringvirkningene bli store.

Da Finland reduserte sine alkoholavgifter i 2004, var et av hovedargumentene å hindre handelslekkasje til naboland. Lavere avgifter førte til økt forbruk, og i løpet av ett år økte antall alkoholrelaterte dødsfall i Finland med over 300 personer. Finnene satte derfor avgiften opp igjen i 2006.

Vi kan ikke la politikere få slippe unna med å si at de ikke tror liberalisering fører til økt forbruk

Politikk handler om å prioritere. Og det er legitimt for en politiker å prioritere frihet til å drikke fremfor innbyggernes helse, men da må man være klar på at det er nettopp det man gjør. Og man må være åpen på at denne politikken har en pris.

Vi kan ikke la politikere få slippe unna med å si at de ikke tror liberalisering fører til økt forbruk.

Politikerne har i likhet med andre rett til å velge sine egne meninger, men de har ikke rett til å velge sin egen virkelighet.

Kronikkforfatterne representerer her seg selv og uttaler seg ikke på vegne av Folkehelseinstituttet.

Si din mening og få med deg de viktigste og beste debattene — følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

  1. Les også

    FpU, Unge Høyre og Unge Venstre vil skjenke til klokken 04.00

  2. Les også

    KrF og regjeringen i strid om skjenkeregler

  3. Les også

    Ap-utvalg vil avvikle taxfree-ordningen

  4. Les også

    Taxfree-salget av vin økte 20 prosent på ett år

  5. Les også

    Velkommen til alkis-landet Norge

Les mer om

  1. Debatt
  2. Alkohol

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Vi trenger en ny og bedre debatt om alkoholpolitikken

  2. KRONIKK

    Skal alkoholforbruket i Norge ned? Da må vi være villige til å se på tiltak som kan ha effekt.

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Ja, vi elsker... et statlig monopol!

  4. KRONIKK

    Barn og unge trenger beskyttelse mot tilgang til rusmidler

  5. DEBATT

    Utelivsvolden og overskjenkingen i Oslo bare fortsetter | Willy Pedersen, Torbjørn Skardhamar og Silje Bringsrud Fekjær

  6. POLITIKK

    Ledelsen sier nei til nachspiel på Høyres landsmøte