Valgkamp uten hatretorikk | Birgit Amalie Nilssen

Når man først tillater hatretorikk og at mennesker omtales som «oss» og «de andre», er veien til ekstremisme betydelig forkortet.

Lørdag marsjerte nynazister i hjembyen min med ønske om å knuse «homolobbyen» og gjeninnføre nazismen i Norge. Den ene fredelige motdemonstranten som nektet å flytte seg, ble påsatt håndjern og fjernet.

En demonstrasjon av hva hatretorikk og prinsippløshet fører til ytterste konsekvens.

«Den som kan erobre gaten, vil en gang erobre staten», skriver lederen for Motstandsbevegelsen i Norge på frihetskamp.net. Haakon Forwald oppsummerer juli måned som en seier. Er det noe samfunnet vårt ikke trenger, så er det flere høyreekstreme som tror de har politiet på sin side. Eller som tror de har storsamfunnet på sin side. Derfor må vi skjerpe oss nå! Vi må holde hjertet varmt og hodet kaldt. Og vi må kreve en valgkamp uten hatretorikk.

Gir mange likes, men ...

Vi ser det stadig oftere. På både høyresiden og venstresiden. I forsøk på å score billige politiske poenger, latterliggjøres og fordummes «de andre». Meningsmotstanderne. Den nedlatende tonen er blitt dagligdags og akseptert. Den gir mange likes på Facebook, men har to alvorlige bivirkninger. Den bygger opp under ideen om at det finnes et «oss» og et «dem». Og den umuliggjør å nå frem til «de andre» med viktig informasjon.

Vi mennesker er biologisk programmert til å være lojale mot flokken vår. Det øker vår sjanse for overlevelse. Hjernen har en funksjon som gjør at vi lett avviser informasjon fra «de andre» og aksepterer informasjon fra «innsiden». Slik får falske nyheter feste. Når jeg leser høyreekstreme diskusjoner, er denne funksjonen lett å observere. Det er verdt å minne oss selv om at den finnes på vår egen side av samfunnsdebatten også.

PST omtaler nazistbevegelsen som et miljø med stadig større selvtillit. Jeg tror at deler av denne selvtilliten kommer fra en samfunnsdebatt der grunnleggende respekt for ethvert menneskes verdi, ikke lenger er en selvfølge. Når man først tillater hatretorikk og at mennesker omtales som «oss» og «de andre», er veien til ekstremisme betydelig forkortet.

Latterliggjøring virker ikke

19. september har Kilden Teater urpremière på teaterstykket Jeg vil vaske verden ren av Marius Leknes Snekkevåg. Stykket handler om Halldis Neegård Østbye, som var sentral i jakten på norske jøder under andre verdenskrig. Halldis døde overbevist om at hun hadde kjempet for det rette. Nå bærer en ny generasjon hennes arv videre. Mye kan skje i et menneskes liv som gjør at empatien skrus av. Utenforskap øker risikoen for radikalisering. Heldigvis finnes også mange veier til å reparere et knust verdikompass. Latterliggjøring er ikke en av dem. Heller ikke fordumming eller ekskludering.

Respekt kan bare bygges med å vise respekt. Forståelse kan bare bygges med å forstå. Og frihet er ikke frihet før hvert enkelt menneske eier sine egne valg. At nynazistene er blitt mer velorganiserte, betyr at vi alle har et spesielt stort ansvar for å holde oss til en debattform som bygger opp menneskeverd.

Les også: