Reklamebransjens skitne triks ødelegger unges psykiske helse | Øystein Kolstad Kvalø

Det er ikke ungdommers feil at de føler seg feil, skriver lederen i Redd Barnas ungdomsorganisasjon.

Å merke retusjert reklame kan være et sted å starte for å dempe kroppspresset og forebygge psykiske plager.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Du har kanskje sett henne. Brun, høy og slank. Hun er vakker og helt plettfri. Huden gløder og kritthvite tenner vises i et bredt smil. Hun farer forbi oss på trikken og vi blir helt satt ut av perfeksjonen. Noe så perfekt har vi aldri sett i levende live.

Hun er jenta som reklamerer for den nye bikinikolleksjonen til Bik Bok eller Lindex. Hun er modellen som er retusjert og redigert til det ugjenkjennelige, hun er en av de som er på hundretusenvis av reklameplakater som vi vet ikke speiler virkeligheten, men som likevel gir oss en sterk følelse av utilstrekkelighet.

Høysesong for dårlig psykisk helse

Hver eneste dag ser ungdom hundrevis av kommersielle budskap, og sommeren er intet unntak.

Årstiden er nemlig høysesong for salg av dårlig psykisk helse. Bak reklamene vi møter sitter reklame- og mediebransjen med skitne triks for å lokke ungdom til sine produkter. Unødvendig seksualisering, ensidige idealer og gamle kjønnsroller presser seg inn i hverdagen til ungdom uansett hvor man måtte befinne seg. Alt dette med et ønske om å tjene penger. Resultatet er ungdommer som er misfornøyde med eget utseende, liv eller egen oppførsel.

Idealene forsvinner nok aldri

Vi har alltid hatt kroppsidealer, og trolig kommer vi alltid til å ha dem. Men problemet oppstår når disse ensidige idealene ikke kan velges vekk. Som ungdom i dag er det nemlig helt umulig å unngå reklame- og mediebransjens idealer.

Når du ser de samme fremstillingene av perfeksjon gang på gang er det lett å bli minnet på egne feil og mangler. Reklamer og mediebransjen minner stadig vekk ungdom på hva som er galt med dem.

Samtidig som reklame er grobunn for misnøye med eget utseende og oppførsel blir ungdommer bedt om å selv ta ansvar for å la destruktive tanker fare forbi. Vi blir fortalt at det bare er å la være å bry seg, eller at vi kan se en annen vei.

Det er få ting som gjør meg like irritert som utsagn der vi forteller ungdom at de bare må skjerpe seg. Det er ikke ungdommers feil at de føler seg feil!

Kroppspress og psykisk helse

I en fersk undersøkelse fra NOVA viser det seg at det er en sterk sammenheng mellom misnøye med eget utseende og depressive symptomer hos 10.klassinger i Oslo.

Tydeligst er det blant jentene, men også hos guttene finnes det en sammenheng mellom psykisk uhelse og opplevelsen av kroppspress.

Det er svært bekymringsfullt at et dårlig forhold til egen kropp spiller inn på psykisk helse, og vi må så raskt som mulig finne tiltak som snur denne trenden. Alle vinner på å forebygge psykiske plager før de blir et problem.

Hvem har skylda?

Å peke på hvem som forårsaker dårlig psykisk helse blant ungdom er en helt umulig oppgave. Det finnes så mange faktorer som spiller inn i ungdommers hverdag at en aktør alene ikke har ansvar for et økende samfunnsproblem. Men om man analyserer de eksisterende undersøkelsene som finnes på denne tematikken kan man se at reklame og forhold til kropp er blant kildene til følelse av stress og press blant ungdom i dag.

Kroppspresset kan komme fra mange hold, og både reklamebransjen, medier og andre offentlige aktører har et ansvar overfor dagens ungdom.

Vi vet for lite

I en SIFO-rapport fra 2014 ble et utvalg elever på videregående skole spurt om retusjert reklame, og hele 65 prosent av elevene svarte at retusjert reklame ikke bør eksistere.

Det er tydelig at reklame påvirker unge negativt, og jeg forventer at reklamebransjen tar ansvar for å innføre tiltak som demper presset. Å merke retusjert reklame ville vært et godt sted å starte.

Vi trenger også tøffe politikere som tør å ta ansvar for unges psykiske helse. Vi vet for lite om hva som gjør at så mange sliter, og om hvordan problemet skal løses. Jeg er spent på å se regjeringens strategi for psykisk helse som legges frem over sommeren, og jeg håper den følges opp med konkrete tiltak uavhengig av hvem som sitter i regjering etter stortingsvalget.

Skal vi velge å gi barna våre en god oppvekst med optimal helse og utvikling, eller ønsker vi å legge skylda på ungdommene selv?

Jeg er ikke i tvil om at vi må begynne å se systematisk på en av våre store samfunnsutfordringer.

Barn fortjener å være fornøyd med seg selv uten at reklamebransjen utnytter deres dårlige psykiske helse. Løsningene må graves fram fra dypet, for det voksende problemet må ta slutt nå.