Debatt

Mohammad Usman Rana skriver: Mainstream norske muslimer må ta tilbake definisjonsmakten over islam

  • Mohammad Usman Rana, forfatter av boken «Norsk islam» og skribent

Islamsk konservatisme er kjennetegnet av flere århundrer med religiøse fortolkninger, teologisk evolusjon (ikke reformasjon) og dynamisk teologi avhengig av tid og sted. Det er disse kjennetegnene som utgjør grunnlaget i islamsk konservatisme, og ikke bokstavtro tilnærming, skriver artikkelforfatteren.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Aftenpostens serie om islam i Norge setter et nødvendig søkelys på trender blant muslimer her i landet.

Samtidig er det bokstavtro muslimer som setter agendaen i artikkelserien og får utvidet sin plattform. Det skjer ved at de hevder å representere «klassisk islam» og beskylder etablerte muslimske miljøer for å være feige.

At salafistiske grupper er på fremmarsj i Norge, er imidlertid ikke bare norske mediers skyld.

Det er også et resultat av at mainstream norske muslimer ikke har maktet å etablere gode alternativer for unge trosfeller.

Noen av intervjuobjektene i artikkelserien bidrar også til en begrepsforvirring som kan forkludre den norske islamdebatten i årene som kommer.

Det er ytterst problematisk at islamsk konservatisme defineres som salafisme, all den tid salafisme er en reformistisk bevegelse som har sin opprinnelse i slutten av 1700-tallet og bryter med ortodoks sunni – og sjiaislam.

Bokstavtro — men ikke konservative

Salafistene er gjerne strengest og mest bokstavtro når det gjelder religiøs praksis, men det betyr ikke at de er konservative i et teologisk perspektiv.

Derimot er islamsk konservatisme kjennetegnet av flere århundrer med religiøse fortolkninger, teologisk evolusjon (ikke reformasjon) og dynamisk teologi avhengig av tid og sted.

Det er disse kjennetegnene som utgjør grunnlaget i islamsk konservatisme, og ikke bokstavtro tilnærming.

I islamsk konservatisme eller ortodoksi eksisterer det derfor flere sannheter, og det er rom for mangfold av teologiske posisjoner, noe som har gitt opphav til flere såkalte lovskoler.

Majoriteten av verdens muslimer tilhører denne islamske konservatismen og kalles ofte mainstream muslimer.

Skillet mellom bokstavtro salafistisk reformisme og den tolkningsbaserte islamske konservatismen er fundamentalt. Det er ikke bare av akademisk interesse, fordi salafister har de siste tiårene tiltrukket seg unge muslimer ved å påstå at de representerer den sanne og klassiske islam.

Dette kan tilbakevises ved å vise til deres reformistiske opprinnelse. Og hadde unge muslimer tilegnet seg mer kunnskap om islamsk historie, ville de ha sett at det er bred enighet om at salafisme og sunni-islam er to adskilte størrelser.

Fredelige salafister som motgift

Når det er sagt, må det fremheves at det blant islam-forskere internasjonalt (for eksempel Shadi Hamid og William McCants, Brookings Institute) foregår en diskusjon om hvorvidt «stille salafister» – i betydningen apolitiske og fredelige salafister som Islam Net – kan være en motgift mot politiserte og voldelige salafister.

Heldigvis pågår det internt blant norske muslimer en målrettet innsats for å stable på bena miljøer som springer ut fra islamsk ortodoksi, med rot i en norsk virkelighet, og som definerer sharia som noe langt dypere enn strafferett.

Madina Institute Norway er ett slikt initiativ, ledet av den amerikanske teologen Shaykh Ninowy, som nylig var i Oslo og ba sine tilhørere være både nordmenn og muslimer.

Mainstream norske muslimer må intensivere denne innsatsen for å ta tilbake definisjonsmakten over islam.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Debatt
  2. Islam i Norge
  3. Islam