Debatt

Rekruttering med mål

  • Alle Institutt For Fredsforskning
  • Nestleder
  • Kristian Berg Harpviken
    forsker, Institutt for fredsforskning (PRIO)
  • Styreleder
  • Bernt Aardal
  • Direktør
  • Stein Tønnesson

FORSKERSKOLE. Vi bør få en ordning med flerårige forskerskoler, drevet av forskningsinstitutter i samarbeid med universiteter og høyskoler.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«Lausungene». Oppslaget «Rekruttering uten mål» i Aftenposten 5. mars påpekte at doktorgradsutdanningen i Norge ikke er tilstrekkelig skreddersydd for næringslivet. En «lausungetilværelse» venter mange nybakte doktorer. Den som tilbringer hele ungdommen ved universitetet, får ikke den opplæring som skal til for å kunne arbeide som oppdragsforsker.

PRIOs forslag.

Institutt for fredsforskning (PRIO) har et forslag som kan løse lausungenes problem, en ordning med forskerskoler der instituttsektoren bidrar i forskerutdanningen. Midler bør utlyses til forskerskoler, basert på samarbeid mellom universiteter og forskningsinstitutter.

Den store norske instituttsektoren skiller seg fra UoH-sektoren (universitetene og høyskolene) på flere måter: Instituttene driver ikke grunnutdanning og tildeler ikke grader. Instituttene er organisert rundt temaer (vann, luft, transportøkonomi) i et flerfaglig miljø, mens universitetene bygger på fagdisipliner. Instituttene har erfaring med å kombinere grunnforskning med oppdragsforskning for offentlige institusjoner og næringsliv.

Slutt på frie stipendier.

Før kunne unge forskerrekrutter søke doktorgradsstipender fra Norges forskningsråd. Nå har universitetene monopol på frie, individuelle stipendier. Vi i instituttsektoren kan bare rekruttere doktorgradskandidater ved å skaffe så mye penger til et prosjekt at det gir rom for både forskerlønn og doktorgradsstipend. Det er vanskelig, og det hemmer vår langsiktige kompetanseoppbygging. Miljøet blir for gammelt hvis vi ikke har unge rekrutter blant oss.

Kunnskapsdepartementet har nå innført et resultatbasert system for fordeling av grunnbevilgninger, som typisk dekker ca. 1/5 av et institutts omsetning. To indikatorer i systemet er «antall avlagte doktorgrader» og «samarbeid med UoH-sektoren». Det innebærer en anerkjennelse av instituttenes rolle i doktorgradsutdanningen og et ønske om mer samarbeid med UoH. Da bør instituttsektoren settes i stand til dette, med egne stipendier og godtgjøring for veiledning og kursorganisering.

Instituttene kan styrke forskerutdanningen i UoH-sektoren, og en ny finansieringsordning vil bidra til å dyktiggjøre doktorgradskandidatene for oppdragsforskning. Mange av landets mest produktive forskere, også ved universitetene, har vært ved et institutt i en fase av sin karrière. De beste instituttene har en tydelig akademisk identitet, samtidig som de ivaretar samfunnsmessig relevans gjennom oppdragsforskning, ved å delta i offentlig debatt og bidra med forslag til praktiske og politiske tiltak. Instituttene har mange sterke forskningsgrupper som tilbyr et gunstig opplæringsmiljø.

Ingen vei tilbake.

Den gamle stipendordningen i Forskningsrådet var tungdrevet med små stipendier og stor saksbehandling. I stedet bør vi få en ordning med store tilskudd til enkelte flerårige forskerskoler, drevet av forskningsinstitutter i samarbeid med universitet/høyskole. Et slikt samarbeid forutsetter at instituttene får tilgang på doktorgradsstipender og en reell timelønn for de forskerne som veileder og driver kurser. Derfor trenger vi en ny ordning, der instituttene kan søke om tilskudd med grunnlag i en samarbeidsavtale med et universitet/høyskole.

Støtte fra hele sektoren.

PRIO har foreslått en ordning, administrert av Norges forskningsråd, der instituttene søker om forskerskoler for fem år av gangen. Instituttene fordeler stipendier i samråd med sine partnere og fungerer som vertsinstitusjon. Pengesekken bør være stor nok til å fullfinansiere fem-seks doktorgradsstipender samt veiledning og kursledelse. Vi er glade for at vår nye sektororganisasjon, Forskningsinstituttenes fellesarena, har stilt seg bak forslaget. Nå setter vi vår lit til den kommende forskningsmeldingen.

Den som tilbringer hele ungdommen ved universitetet, får ikke den opplæring som skal til for å kunne arbeide som oppdragsforsker, skriver artikkelforfatterne. Faksimile av Aftenposten 5. mars.

Les mer om

  1. Debatt