Når far blir overflødig

Fra 1. januar har Norge innledet et stort samfunnseksperiment med barn i hovedrollen.

Endringer i loven. I juni 2008 vedtok Stortinget endringer i fem lover som angår ekteskap og barn. De trådte i kraft ved nyttår. Følgende lover er endret:

• Ekteskapsloven er blitt kjønnsnøytralisert.
• Partnerskapsloven er avskaffet.
• Adopsjonsloven gir likekjønnede par rett til å bli prøvd som adoptivforeldre til andres barn – både utenlandske og norske.
• Bioteknologiloven gir nå to kvinner i parforhold rett til assistert befruktning med støtte fra helsevesenet.
• Barneloven er endret. Barn født ved assistert befruktning får automatisk mammas partner som «medmor» i stedet for far. Medmor vil for all fremtid overta alle fars rettigheter og plikter i forhold til barnet. Alle bånd til far er brutt, siden barn ikke kan ha både medmor og far. Barnet blir medmors livsarving. Ved fylte 18 år kan barnet oppsøke statens donorregister og få vite fars navn og nasjonalitet.
  Hvilke konsekvenser kan vi vente som resultat av denne nye familiereformen?

Barn og skole.

Den nye ekteskapsloven gjør det lovstridig å forskjellsbehandle enkjønnet og tokjønnet ekteskap. Dette vil få dyptgripende konsekvenser for hele samfunnets forståelse av samliv, familie og barns oppvekst. Ikke minst vil det merkes i skoleverket, der all undervisning og omtale av mor og far vil bli konsekvent likestilt med mor-«mor» og far-«far».

Fordi grunnleggende samlivsmessige rammer, roller og forventninger nå blir oppløst, får alle norske barn og ungdommer en ny og krevende utfordring: «Skal jeg gifte meg med en mann eller med en dame?» Begge muligheter vil i skole, media og ungdomskulturen bli presentert som åpne for alle. Norske barn vil lære at to mammaer eller to pappaer er like naturlig og normalt som mor og far.

Man behøver ikke være profet for å skjønne at denne ideologien kan føre til forvirring og usikkerhet i mange barns utvikling av identitet, seksualitet og selvbilde. Mange foreldre vil ønske å reservere seg mot at barna deres blir undervist i denne type samlivsideologi.

Yrkesforbud?

Hvilke muligheter har lærere til å reservere seg mot statens nye ideologi angående ekteskap, foreldreskap og barns rettigheter? Er de nødt til å mene at to mødre eller to fedre som foreldre er naturlig, positivt og uproblematisk for å få jobb i fremtidens skole?

Flere Oslo-politikere har uttalt til VG at grunnskolen nå må begynne å undervise at pappapappa og mammamamma er like naturlig som mor og far. Man bør vurdere om de som har problemer med dette, passer til å være lærere, mente en av politikerne.

Tap av statsstøtte?

Religiøse institusjoner vil få store problemer hvis staten begynner å kreve at de må ansette folk og undervise barn ut fra en kjønnsnøytral ekteskapsforståelse. Dette vil stride mot verdigrunnlaget som institusjonene er bygd på. Vil de miste statsstøtten? Mye tyder på at den kjønnsnøytrale ekteskapsideologien kan bli en trussel mot samvittighetsfriheten og mot alle som mener noe annet enn det Stortinget har vedtatt.

Radikal omdefinering.

Hittil er ekteskapet blitt definert ut fra kjønn, antall, alder og slektsnærhet. Ektepar må altså være mann og kvinne, kun to, minst 18 år og ikke i nær slekt. Stortinget har nå fjernet den eneste delen av definisjonen som er universelt anerkjent, nemlig kjønnsbestemmelsen. Ekteskapet er blitt endret i sin grunnstruktur.

Mange nordmenn mener at ekteskapet er biologisk forankret. De er dypt overbevist om at ekteskapet pr. definisjon er et samliv mellom én mann og én kvinne med mulighet til å få felles barn.

Hva vil skje med de hundretusener av kristne, muslimer, buddhister og mange andre som aldri vil kunne anerkjenne likekjønnet samliv som ekteskap? Vil de bli marginalisert og utstøtt av det gode selskap? Er vi på vei mot det paven kaller «relativismens diktatur»?

Er parnormen fredet?

Når heteronormen i ekteskapsloven er fjernet, vil det på sikt bli svært vanskelig å holde fast på parnormen. Er tallet to hellig og uforanderlig? Selvsagt ikke. Hvis ekteskapet ikke lenger betyr mann og kvinne, er det ingen logisk grunn til å mene at det pr. definisjon må bestå av bare to.

Alle argumenter som er blitt brukt for å innføre enkjønnede «ekteskap», kan lett anvendes i kampen for biseksuelt og polyamorøst samliv som kommer rundt neste sving.

I over 15 år har partnerskapsloven gitt likekjønnede par nøyaktig de samme rettigheter og plikter som ektepar – både juridisk og økonomisk. Det eneste unntaket har vært alt som angår barn og deres oppvekst. Nå er dette unntaket fjernet. De nye lovene er derfor først og fremst en omfattende barnereform.

Mange har levd greit med partnerskapsloven, ettersom den anerkjente at partnerskap er vesensforskjellig fra ekteskap. Når homofile lobbyister nå har greid å overtale norske politikere til å vedta at ekteskap og partnerskap er identiske samlivsformer, har vi fått en helt ny situasjon. Mange nordmenn opplever at politikerne har krysset en skjebnesvanger grense. Voksnes krav og ønsker er blitt viktigere enn barns rettigheter.

Homofile pressgrupper har kjempet for at staten på barns vegne skal ha rett til å velge bort far. Både far og hele hans slekt blir nå definert som overflødig. Naturlig nok reagerer mange på dette. Sympatien for homofile og deres kampsaker svekkes. At man også ønsker sanksjoner mot alle som er uenige i de nye lovene, gjør ikke saken bedre. Lovene er konfliktskapende, og vi kan forvente skjerpede fronter i årene som kommer.

Motstand blant innvandrere.

Blant våre nye landsmenn kommer den nye ekteskapsideologien til å møte mye motstand. Muslimske foreldre kommer aldri til å akseptere at barn ikke har rett til å kjenne sin far, og at han like gjerne kan erstattes av en medmor. De nye lovene vil hemme integreringen av innvandrere i det norske samfunn.

Det blir interessant å se hvilken mobilisering som vil finne sted i muslimske (og i kristne) miljøer. I andre land er mobiliseringen i gang. I Skottland har nylig en gruppe foreldre stoppet en bok for første klasse, der en prins leter etter en prinsesse, men uten å finne den rette. I stedet gifter han seg med en annen prins.

Sakens alvor og sprengkraft.

Barneminister Anniken Huitfeldt (Ap) har uttalt at de fleste nordmenn vil godta de nye lovene når de bare får litt tid på seg. Det tyder på at hun undervurderer sakens alvor og sprengkraft. Hun tror kanskje at den katolske kirke vil forandre sitt ekteskapssakrament og at islam vil endre sin skapelsesteologi? Det politisk korrekte Norge har spennende overraskelser i vente.