Diskusjonen om vold, trusler og læringsmiljø i Oslo-skolen fortjener nyansering | Terje Wold
Stovner er ikke rosenrødt, men heller ikke Rosengård.
Stovner videregående skole og noen andre skoler i Oslo kalles gjerne B-skoler.
Noen forestiller seg skolehverdagen vår slik: Engstelige lærere sniker seg rundt i et voldelig miljø, og skolene er beleiret av ungdomsgjenger som slåss med muskelbunter fra vaktselskapene.
Hverdagen på Stovner er ikke alltid enkel, men den er definitivt ikke slik.
Virkeligheten rommes ikke i ingresser, og diskusjonen om vold, trusler og læringsmiljø i Oslo-skolen fortjener nyansering.
Min Stovner-hverdag
Her er min Stovner-hverdag: Ungdom med stort potensial og uante ressurser møter hverandre på Stovner.
De fleste trives godt på skolen, og mange har gode faglige forutsetninger og får gode resultater.
Samtidig har mange med seg tung ballast når de kommer.
Få har foreldre med høy utdanning som støtter dem i skolearbeidet, mange har kort botid i Norge og mange har hatt opplevelser og traumer som preger dem i hverdagen.
Mange har bein i flere kulturer, kanskje ett av dem i en kultur som delvis har andre verdier enn norsk skole.
På Stovner, der alle kommer inn, er det flere elever som har mislykkes i skolen.
Ikke å mestre gjør hverdagen utfordrende. Naturlige reaksjoner er fravær, rus og psykisk sykdom.
Aggresjonsnivået øker, og på Stovner har vi hatt hendelser med vold og trusler. Tyve politianmeldte hendelser i fjor viser dette. Bak tallet skjuler det seg alt fra uakseptable ytringer til fysisk vold.
Alt er ikke like alvorlig ment, men dersom mottageren oppfatter det som en trussel, må vi ta det på alvor.
Debatten om vold og trusler i Oslo-skolen er viktig, og hver skole må ha gode rutiner og god beredskap.
Det er imidlertid like viktig å se på hva som gjør skolehverdagen med de svakeste elevene krevende.
Bjørnholt videregående skole innfører adgangskontroll for elever og ansatte
For mange elever er ikke klare
Mange elever på Stovner strever med å møte kravene i videregående skole.
Enkelte kan ikke hele alfabetet, andre sliter med tallrekken. Over 100 elever som startet på Stovner i høst, har ikke bestått ett eller flere fag fra grunnskolen.
Skolen skal gi opplæring på elevenes nivå. Det er vanskelig å kreve at læreren skal klare å gi like god og tilpasset opplæring til analfabeten og sekserkandidaten samtidig.
Mange elever er ikke klare for videregående skole
Dette gjør at lærerne kan føle seg utilstrekkelige, selv om de hvert år løfter svært mange elever slik at de fullfører og består videregående skole.
Mange elever er ikke klare for videregående skole.
De bør få et annet tilbud først, ett som gjør dem i stand til å følge videregående opplæring.
Uegnet ressursfordelingsmodell
Jeg unner alle skoler gode arbeidsbetingelser, men skjevheten i utfordringer må møtes med en skjevfordeling av ressurser.
Skolesvake og traumatiserte elever trenger flere lærere rundt seg, og de krever mer av støttefunksjonene i skolen.
Jeg er glad for at byrådet i Oslo nå vil justere finansieringsmodellen.
Bosettingsstruktur, ressursfordeling og fritt skolevalg har forsterket avstanden mellom skolene i Oslo. Det er vanskelig å se for seg en finansieringsmodell som er akseptabel for alle, men som samtidig snur utviklingen, gitt at alt annet fortsetter som før.
Jeg tror det trengs flere grep.
For lite forskning
I debatten om Osloskolen har didaktikk og pedagogikk kommet i bakgrunnen.
Det er spesielle utfordringer knyttet til urbane multikulturelle skoler.
Det er nødvendig med et tettere samarbeid mellom skoler, forskere og skoleeiere om hvordan vi kan løse disse utfordringene.
På Stovner er døren åpen.
En viktig del av oppdraget vårt er å kompensere for bakgrunn. Det klarer vi ikke i dag. Vi trenger en nyansert debatt.
Stovner er ikke rosenrødt, men heller ikke Rosengård.
Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
Lese mer? Her er noen forslag:
