Debatt

MDGs program er en oppskrift på større ulikhet | Andreas C. Halse

  • Andreas C. Halse, daglig leder i Svenssonstiftelsen

Miljøpartiet De Grønne, her representert ved stortingsrepresentant Rasmus Hansson, har en klasseblind profil, skriver Andreas C. Halse. Foto: Jan Tomas Espedal

MDG har en feilslått arbeidslivspolitikk og kjemper mot økonomisk vekst.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Om valget gir Norge et nytt flertall, kan MDG se ut til å bli vanskelig å unngå for norsk venstreside. Da gjelder det å holde igjen.

Mandag la partiet frem sin plan for å erstatte oljearbeidsplassene, og resultatet viser hvor viktig det vil være for venstresiden å holde partiet langt unna både nærings- og arbeidslivspolitikken.

I bytte mot å legge ned landets mest produktive næring foreslår MDG å få på plass en storstilt subsidiering av verftsindustrien. Blant annet i form av en statlig vindmøllepark. Med andre ord vil de gjøre opp for de reduserte inntektene ved å øke utgiftene og i verste fall ødelegge konkurransekraften til en av landets viktigste næringer.

Klasseblind profil

Tilnærmingen er ikke overraskende og spiller inn på partiets klasseblinde profil.

MDG har over tid gått i front mot økonomisk vekst og blant annet foreslått at Norge skal bruke brutto nasjonal lykke som målestokk for suksess. Nå vil riktignok ikke dette bety spesielt mye all den tid kjøpekraft og lykke henger tett sammen, men tilnærmingen er et godt eksempel på hvordan partiet tenker i økonomiske spørsmål.

Økologiske skylapper

Å være mot økonomisk vekst kan gi mening for den som tar på seg økologiske skylapper, men tar ikke hensyn til den historiske erkjennelsen av at all velstandsøkning for folk flest kommer fra økonomisk vekst.

  • Aftenposten mener: God grønn gründerpolitikk

Omtrent all klassereise skjer ved at middelklassen blir større. Dette har arbeiderbevegelsen alltid forstått, og det er en av grunnene til at fagbevegelsen spiller en sentral rolle i norsk økonomi.

Vil holde lønningene nede

Å se bort fra at man trenger vekst for å ha noe å fordele, bør i det minste kompenseres for med en solid plan for rettferdig fordeling. Også på dette punktet feiler MDG grunnleggende når de tar til orde for statlig subsidiering av lavtlønte arbeidsplasser.

I praksis skal dette gjøres ved å fjerne arbeidsgiveravgiften på de dårligst betalte jobbene. Et forslag som både vil gi sterke incentiver til å holde lønningene nede, fange mange i en stadig mer permanent lavlønnstilværelse og gå utover produktiviteten i norsk økonomi.

Utfordrende samarbeidspartner

Når alt kommer til alt er det dem som allerede tjener dårlig som vil komme dårligst ut med MDGs kombinasjon av vekstkritikk, nedleggelse av lønnsom næring og lavlønnspolitikk.

For venstresiden er det utfordrende med en slik samarbeidspartner. Er det en ting venstresiden aldri kan ofre i forhandlinger, er det målsetningen om at forskjellene mellom folk skal bli mindre, snarere enn større.

Alle forstår at MDG vil måtte få gjennomslag for noe etter valget. Men Ap og SV bør sette alle kluter til for at det ikke blir i nærings- eller arbeidslivspolitikken.

Her kan du lese flere artikler skrevet av Andreas C. Halse i Aftenpostens faste spalte Internrevisjonen:

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Miljøpartiet De Grønne (MDG)
  2. Lønn
  3. Arbeidsliv