Debatt

Dersom vi ikke reduserer bruken av antibiotika, vil vi bringes tilbake til helsevesenet vi hadde før 2. verdenskrig

  • Marit Hermansen, president i Den norske legeforening
  • Torill Moseng, president i Den norske veterinærforening
  • Camilla Hansen Steinum, president i Den norske tannlegeforening

En antibiotikakur må ses på som aller siste utvei. En britisk studie fra 2015 anslår at så mange som ti millioner mennesker vil dø årlig som følge av resistens i 2050. Scanpix

Alle må åpne øynene for bakterietrusselen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

En antibiotikakur må ses på som aller siste utvei. En britisk studie fra 2015 anslår at så mange som ti millioner mennesker vil dø årlig som følge av resistens i 2050.

Vi tar det som en selvfølge: Urinveisinfeksjon og halsbetennelse forsvinner med en pillekur. Dersom vi får tannverk kan det behandles på noen få dager. Og det er så lenge siden tuberkulose var en vanlig dødsårsak i Norge, at det fremstår som en fjern tanke at sykdommen noensinne skal ramme oss.

Antibiotika representerer et av helsefeltets største fremskritt i det forrige århundre. Siden Alexander Fleming oppdaget penicillin i 1928, har mennesker over hele verden brukt mer og mer av vidundermiddelet, med en behagelig forestilling om at det vil virke for alltid. Til tross for at Fleming selv advarte mot overforbruk da han mottok Nobelprisen, har det tatt lang tid før vi har innsett at den svært sjenerøse bruken har gjort bakterier resistente på veien.

Les også

Rapport: Superbakterier vil ta ett liv hvert tredje sekund i 2050

Små infeksjoner kan bli dødelige

I dag er stadig flere bakterier ikke lenger følsomme for antibiotika. Med dette risikerer vi at helsevesenet vårt bringes tilbake til den situasjonen vi hadde før 2. verdenskrig. En britisk studie fra 2015 anslår at så mange som ti millioner mennesker vil dø årlig som følge av resistens i 2050. Små infeksjoner kan potensielt bli dødelige. Behandling av hjertesykdommer og kreft vil ikke være mulig. Og tuberkulose, som vi tenker at tilhører en annen tid, vil igjen kunne bli en folkesykdom.

  • Kommentar av Ingeborg Senneset: Antibiotikaene kan sies å ha lagt grunnlaget for en medisinsk gullalder. Nå kan festen være over.

Antibiotikaresistens er blitt kalt helsefeltets klimatrussel. «Det er som en tsunami. Vi står på stranden og ser på, men ingen gjør noe», uttalte Caspar Wegener, prorektor ved Danmarks Tekniske Universitet, under en internasjonal konferanse i 2014.

For å bremse utviklingen må det samlede forbruket ned, og det veldig raskt – hos mennesker, hos dyr og i matproduksjonen. Helseminister Bent Høie la i januar i år frem en handlingsplan mot resistens. Målet er å redusere bruken av antibiotika i helsetjenesten med 30 prosent innen 2020.

Leger og tannleger trenger mer kunnskap om riktig antibiotikaforskrivning, vi må øke bruken av vaksinasjon og befolkningen må få mer informasjon, er blant de gode tiltakene i planen.

Antibiotika bør være siste utvei

Det er kanskje fristende å be fastlegen om en resept fordi vi hoster før ferien, eller tannlegen i tilfelle visdomstannen skulle begynne å murre – men en antibiotikakur må ses på som aller siste utvei.

Et nøkternt forbruk både hos veterinærene og i landbruket er like viktig: Resistente bakterier smitter fra dyr til mennesker, og bakterier kan også finne veien til oss gjennom maten vi spiser.

I Norge har vi en edruelig antibiotikabruk i global målestokk, selv om forbruket også her har gått opp de siste årene. Men med økt globalisering sprer de motstandsdyktige mikrobene seg uansett lynraskt fra land til land.

Vi mottar tannbehandling og andre helsetjenester med til dels omfattende kirurgiske inngrep i utlandet, vi importerer mat og kjæledyr som aldri før, og reiser på ferie til land langt borte, og utsetter oss dermed for betydelig smitterisiko.

Så når man i India og Thailand kan fylle plastposer fulle av bredspektret antibiotika i butikken, utenlandske leger skriver ut resepter over en lav sko og bønder tilsetter store mengder vekstfremmende antibiotika i dyrefôret, angår dette i høyeste grad også oss.

Norge bør ta lederrolle

I de fleste landene i Europa får veterinærer en stor del av sin inntekt fra salg av antibiotika – et system som strider mot all sunn fornuft.

WHO lister opp overvåking av bruk og resistens, reduksjon i forbruk hos mennesker og i landbruket, infeksjonsbyggende virksomhet og utvikling av ny antibiotika som tiltak i sin globale antibiotikastrategi. Norge er langt fremme både i klinisk praksis og på forskningsfeltet. Vi bør ta en ledende rolle for å sørge for å bremse resistensutviklingen i verden.

Moderne medisin er helt avhengig av antibiotika. Det hjelper lite med topp moderne medisinsk utstyr og enerom på sykehuset dersom vi ikke lenger har en effektiv medisin mot lungebetennelse. På førstkommende torsdag diskuterer Norges fremste eksperter og myndigheter hva vi skal gjøre med en av vår tids største helsetrusler under det årlige politiske verkstedet Arendalsuka.

I likhet med klimaendringene fremstår resistenstrusselen for mange som diffus, og tiltakene derfor som overdramatiske. Men resistens er ikke en fremtidig trussel. Heldigvis er det mulig å snu utviklingen. For å få til dette må alle ta et ansvar nå.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

  1. Les også

    Forskning kobler overvekt blant barn til antibiotika i kjøtt

  2. Les også

    Antibiotika-fri norsk laks er blitt en slager i USA

Les mer om

  1. Medisin
  2. Antibiotika
  3. Resistente bakterier
  4. Arendalsuka

Relevante artikler

  1. NORGE

    - Min bekymring er selvsagt at sykdommer våre besteforeldre overlevde skal bli dødelig for våre barnebarn

  2. VITEN

    Resistente bakterier blir med hjem fra ferien

  3. FAMILIE OG OPPVEKST

    Antibiotika: Derfor bør du spare vidunderkuren til det virkelig trengs

  4. VITEN

    Kan ha funnet løsningen for nye typer antibiotika

  5. VITEN

    Bakterier som ikke bryr seg om antibiotika dreper 700.000 i året. Nå er de på vei ut i naturen.

  6. VITEN

    Gener fra bakteriene sprer antibiotikaresistens