Debatt

Inni er vi ulike

  • Universitetet I Oslo
  • Medisinsk Genetikk
  • >professor
  • >dag Undlien<br
  • Universitetet I Oslo <br
  • Kulturell Kompleksitet I Det Nye Norge (culcom)
  • >forskningsleder
  • Thomas Hylland Eriksen<br

GENER. Sangteksten om at "inni er vi like" utfordres nå av genetisk forskning, som finner varianter i DNA-molekylene som følger etniske skillelinjer.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Noen vil ta slike funn til inntekt for rasistiske fordommer, mens andre helst vil lukke ørene for kunnskap som viser at mennesker er født litt forskjellige.Dette reiser spørsmål om forskningens etiske ansvar og hvilke krav som bør stilles til formidlingen.

Kontroversielt standpunkt.

I mange kulturer eksisterer forestillinger om medfødte forskjeller mellom menneskegrupper. (Europeere har ikke monopol på rasistiske fordommer.) I vitenskapelig forskning har rasebegrepet derimot lenge vært kontroversielt. Det dominerende synet er at rase er en sosial konstruksjon uten vitenskapelig verdi.

Minner om rase.

Imidlertid finnes det arenaer hvor begreper som minner om rase brukes, bevisst eller ubevisst. En rekke arvelige sykdommer har for eksempel forskjellig forekomst i ulike befolkningsgrupper. Hos en svart afrikaner med anemi (lav blodprosent) må man vurdere om hun kan ha sigdcelleanemi, en sykdom som knapt finnes hos blekhudede. Omvendt er hemokromatose en sykdom som er mye hyppigere hos hvite nordeuropeere. En god lege vil bruke slik kunnskap i sin diagnostisering. Nylig har vi også sett det første eksempelet på en medisin som markedsføres spesifikt mot en etnisk gruppe. Hjertemedisinen BiDil er rettet spesielt mot afrikansk-amerikanere fordi de skal ha spesielt god effekt av den.

Vi er veldig like.

Hovedbudskapet fra kartleggingen av det menneskelige arvemateriale er at vi er veldig like. Så lite som 1 prosent av DNA-molekylene varierer hvis man sammenligner to tilfeldige mennesker. Genetikken er imidlertid opptatt av variasjon, og denne ene prosenten blir derfor gjenstand for omfattende studier. Kartlegging av genetiske forskjeller støtter ikke synet om at raser er tydelig avgrensede grupper. Det er betydelig genetisk variasjon innen grupper som ser like ut, og tilsvarende kan det være stor likhet mellom to individer av ulik "rase". Allikevel er det klart at en del genvarianter finnes med forskjellig hyppighet i ulike etniske grupper. Ved å se på mange genvarianter i sammenheng, kan man si noe om hvor i verden et gitt individ sannsynligvis har sitt biologiske opphav. I rettsmedisinen diskuterer man muligheten for å bruke denne typen kunnskap i kriminaletterforskningen, for å hjelpe etterforskere med å danne seg et bilde av hudfargen til gjerningsmannen. Det er ikke overraskende at mennesker som ser ulike ut, også har forskjeller i sin DNA. Fra et biologisk synspunkt er ikke forskjellene etniske grupper imellom vesensforskjellige fra forskjellene mellom tykke og tynne mennesker eller høye og lave mennesker. Imidlertid har "raseforskjeller" en særlig appell i deler av offentligheten.

Komplekst samspill.

Genvarianter som har effekt på ulike typer egenskaper, publiseres daglig. Hvem som helst kan gå inn på Internett og finne ut hvor utbredte mange av disse genvariantene er i ulike etniske grupper, noe som lett kan gi opphav til gale fortolkninger.Med få unntak bestemmes egenskaper av en lang rekke gener og miljøfaktorer i et komplekst samspill som fremdeles er dårlig forstått. Funn av enkeltgenvarianter som varierer kan derfor ikke brukes til å trekke generelle slutninger om personers egenskaper.

Bekrefte fordommer.

Historien illustrerer imidlertid at resultatene av forskning som i de fleste tilfeller har ærbare og gode hensikter, kan bli brukt til å bekrefte fordommer. Bedre blir ikke situasjonen av at nobelprisvinneren James Watson nylig skal ha uttalt at svarte er mindre intelligente enn hvite.Selv om Watson måtte vedgå at det ikke finnes vitenskapelige holdepunkter for påstanden, og fordømmelsen av ham har vært nokså unison fra forskerhold, er det mange som frykter at hans uttalelser likevel vil bli brukt til å bekrefte rasistiske fordommer. Dette vekker ubehagelige assosiasjoner til genetikkens mindre ærerike forhistorie med rasehygieniske teorier.Et sentralt mål i medisinsk genetisk forskning er å benytte kunnskapen om genetiske forskjeller til å utvikle medisiner som tar hensyn til individuelle genetiske forskjeller for å kunne gi skreddersydd behandling. For å nå dette målet trenger man kunnskaper om genetisk variasjon.Også i andre vitenskapsgrener har genetikken vist seg å være nyttig. Genetikken har for eksempel kastet nytt lys over tidligere tiders folkevandringer, og samarbeid mellom genetikere og så vel lingvister som sosialantropologer og arkeologer er ofte fruktbart.

Fremme et budskap.

Det er og blir et faktum at vitenskapelig forskning ofte tas ut av sin opprinnelige sammenheng og vris til å fremme et ideologisk budskap. I Kroatia hevdet forskningsministeren for et par år siden at kroatene er genetisk forskjellige fra andre slavisktalende folk. Dette synet har ingen støtte i forskningen. Det handler om identitetspolitikk overfor serberne, ikke om formidling av kunnskap.Samtidig er en av de viktigste innsiktene fra genetisk forskning at alle mennesker har det meste felles fra naturens side. Så genetikken kan også tolkes på en slik måte at den bekrefter humanistiske oppfatninger. Noen vil kanskje konkludere med at denne forskningen bør opphøre, siden funnene uvegerlig vil bli misbrukt i rasistisk øyemed.

Et pessimistisk syn.

Et slikt syn er altfor pessimistisk, og dessuten ville det bidra til å undergrave forskningens frihet. Genetikken er både nyttig og meningsfull i seg selv — den er med på å tegne kartet over hvem vi er. Samtidig viser de tendensiøse tolkningene av humangenetikken hvor viktig det er at forskningen blir formidlet presist til allmennheten. Både forskere og massemedier har et stort ansvar her. Einstein sa en gang at man skulle "forenkle så mye som mulig, men ikke mer". Altfor ofte brytes andre ledd i denne anbefalingen, og vitenskapelige funn blir presentert som mer oppsiktsvekkende og entydige enn de er. Formidlernes viktigste oppgave i dag er å kjempe imot fristelsen til å overforenkle, og det gjelder både for mediene og forskerne selv.Overforenklet genetikk kan nemlig vise seg å være livsfarlig, bokstavelig talt.

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Forskning på psykiske lidelser nytter, men det koster!

  2. VITEN

    Gentester kan skape stress og uro. Men de kan også avdekke sykdomsrisiko. Hva gjør vi med dem?

  3. A-MAGASINET

    Aldri før har forskere forstått genene våre bedre. Det gir uventede nyheter til både arkeologer og nynazister.

  4. VITEN

    Ingen bakterie er så godt undersøkt som denne. Hvorfor kan vi bli syke av den?

  5. VITEN

    Gøyale gentester går på personvernet løs

  6. KOMMENTAR

    Kjetil Rolness: Hvordan gjøre nordmenn til rasister? Ved å rope i skogen og kalle det forskning.