Nei, EU vil ikke forby bensin- og dieselbiler
Et måltall på null betyr bare at ethvert utslipp vil bli avgiftsbelagt.
EUs klimapakke «Fit for 55» ble lansert 14. juli. Mediene har tolket pakken slik at EU vil forby bensin- og dieselbiler fra 2035.
En mer dekkende beskrivelse ville være at Europakommisjonen foreslår å innføre éngangsavgift på nye personbilers CO₂-utslipp fra 2035. Dette er 28 år etter at det samme skjedde i Norge.
Noe annet enn forbud
En viktig del av EUs klimapakke er forslaget om å skjerpe kravene i EU-forordning 2019/631. Forordningen innebærer at Kommisjonen, for hver bilprodusent, fastsetter måltall for gjennomsnittsutslippet fra nye person- og varebiler registrert hvert enkelt år.
Måltall er noe annet enn forbud. Men EU mener butikk. De bilprodusentene som ikke når måltallet, må i 2021 ut med en «utslippsoverskridelsesavgift». Den er på 95 euro for hver bil og hvert gram CO₂ pr. kilometer (gCO₂/km) som gjennomsnittsutslippet overstiger måltallet med.
Fra 2025 senkes måltallet med 15 prosent. Og fra 2030 med 37,5 prosent, sammenlignet med måltallet for 2021.
I 2020 gjaldt samme måltall som i 2021, men bilprodusentene kunne holde de «verste» 5 prosent av bilene utenom gjennomsnittsberegningen.
2020 var likevel det første året da «utslippsoverskridelsesavgiften» begynte å bite. Resultatet er slående.
Mens gjennomsnittsutslippet fra nye personbiler i EU gikk opp hvert år fra 2016 til 2019 til drøyt 122 gCO₂/km i 2019, sank det i 2020 til omtrent 108 gCO₂/km, ifølge Det europeiske miljøbyrået.
Da bilprodusentene fikk kniven på strupen, klarte de i løpet av ett år å bringe gjennomsnittsutslippet ned, like mye som i de foregående syv årene til sammen.
Måltallene skjerpes
Det nye i klimapakken «Fit for 55» er at de fremtidige måltallene skjerpes betraktelig og forlenges forbi 2030. Målet om 37,5 prosent reduksjon fra 2021 til 2030 rettes til 55 prosent. I 2035 skal utslippet, ifølge Kommisjonens forslag, reduseres med 100 prosent, altså til 0 gCO₂/km.
Det er dette NRK og Aftenposten har tolket som et forbud mot nye biler med CO₂-utslipp.
Men et måltall på 0 gCO₂/km betyr bare at ethvert utslipp vil bli avgiftsbelagt. Om «utslippsoverskridelsesavgiften» holder seg på 95 euro pr. gCO₂/km, vil EU, for en bil med utslipp på 100 gCO₂/km i 2035, kreve en engangsavgift på produsentens hånd på 9500 euro.
Eller nokså nøyaktig 100.000 kroner, etter dagens kronekurs.
For de aller fleste biler med kun forbrenningsmotor, er EU-avgiften lavere enn den nåværende norske éngangsavgiften.
Engangsavgift på CO₂-utslipp
Satt på spissen foreslår Europakommisjonen at det i 2035 innføres en lignende type éngangsavgift på bilers CO₂-utslipp som den Norge har hatt siden 2007.
En éngangsavgift slik den EU har foreslått for 2035, vil ikke nødvendigvis bety slutten på forbrenningsmotoren.
Avgiften vil for de fleste biler være en god del lavere enn den éngangsavgiften som i 2020 ikke fikk mer enn 54 prosent av norske bilkjøpere til å velge nullutslipp – til tross for at nullutslippsbilene har store tilleggsfordeler i form av momsfritak, null årsavgift, null omregistreringsavgift, lavere bompenger, adgang til kollektivfelt og billigere og bedre parkering.
Det er likevel ingen grunn til å undervurdere betydningen av EUs utslippsreguleringer i nåtid og fremtid.
Ved å bruke finansielle muskler overfor bilprodusentene har EU gjort vei i vellingen og vist hvordan avgiftsvirkemidler kan virke.
Nå gjenstår det å se om EU-kommisjonens forslag blir vedtatt i Ministerrådet og i Europaparlamentet.
