Debatt

Næringslivet må styrke respekten for menneskerettighetene

  • Carine Smith Ihenacho
    Direktør for etterlevelse og eierskap, Norges Bank Investment Management
Carine Smith Ihenacho er direktør for etterlevelse og eierskap i Norges Bank Investment Management, mest kjent som Oljefondet.

Oljefondet tar i bruk nytt verktøy i arbeidet mot menneskerettsbrudd.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I juni 2021 er det ti år siden FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) ble vedtatt av FNs menneskerettighetsråd.

Næringslivet har et grunnleggende ansvar for å respektere menneskerettighetene. Det er blitt bredt anerkjent i løpet av dette tiåret.

Dette er viktig for Oljefondet som en ansvarlig og langsiktig investor.

Tydelige forventninger

Respekt for menneskerettighetene er en grunnleggende del av ansvarlig virksomhet og risikohåndtering. Oljefondet har tydelige forventninger til selskapene vi er investert i, og vi tar jevnlig opp temaet menneskerettigheter dialog med dem.

I 2020 diskuterte vi menneskerettigheter i 118 møter. Vi har dialog med selskaper om blant annet risiko for tvangsarbeid i leverandørkjeder, ansvarlig markedsføring og arbeidsforhold for sjåfører i matlevering- og transportselskaper.

Men det vi ikke vet, er fremdeles en utfordring. Det dreier seg om risikoene vi ikke fullt ut kan kartlegge eller tallfeste.

Nytt verktøy

Siden 2018 har vi samarbeidet med Shift, en organisasjon som arbeider med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, og bidratt med støtte til deres «Valuing Respect»-prosjekt.

Hensikten er å finne bedre måter å vurdere selskapers tiltak for å forebygge og håndtere brudd på menneskerettighetene. Det tror vi vil gi bedre samfunnsmessige og økonomiske resultater over tid.

Les også

Carine Smith Ihenacho styrer 9158 selskaper på vegne av deg og meg

Nylig publiserte Shift de første resultatene av prosjektets innovative arbeid. De lanserte blant annet et nytt verktøy. Det hjelper selskaper og investorer å kartlegge sider ved ulike forretningsmodeller som kan medføre økt risiko for menneskerettsbrudd.

Det kan for eksempel dreie seg om bruk av data og om retten til privatliv, manglende konsultasjoner med interessenter eller bruk av lavtlønnet arbeidskraft med korte frister og høyt arbeidspress.

Vi tar nå i bruk dette verktøyet i vår selskapsdialog og risikoanalyser.

Grunn til optimisme

I dag, ti år etter de ble vedtatt, er UNGP blitt en veletablert standard som beskriver næringslivets ansvar.

Samtidig gjenstår det arbeid for å styrke både selskapers og investorers tilnærming til disse prinsippene.

I 2020 vurderte vi 694 selskapers rapporteringer om hvordan de arbeider med menneskerettigheter.

Det er nå en gruppe ledende selskaper som i stor grad iverksetter standarden. Det gir grunn til optimisme, men vi vil at flere selskaper følger etter. Det vil gi mer informasjon om og bedre forståelse av selskapers arbeid med næringsliv og menneskerettigheter.

Vi i Oljefondet skal gjøre vårt gjennom å støtte den internasjonale standardutviklingen og selv bygge kunnskap og utvikle eierskapsarbeidet, investeringsanalyser og rapportering videre.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Oljefondet med nye grep mot korrupsjon: – Ment å være en hjelp til selskaper

  2. Ny veileder for sko- og klesbransjen: Slik vil Oljefondet unngå barnearbeid

Les mer om

  1. Menneskerettigheter
  2. Oljefondet
  3. Næringsliv
  4. Norges Bank