Debatt

Vi trenger en ny strategi for innvandrerhelse

  • Flere forfattere

I Drammen er innvandrere invitert til å gå «Tur med mening». Der deler de råd om smittevern. Foto: Dan P. Neegaard

Når innvandrere er overrepresentert blant smittede, speiler det andre ulikheter i samfunnet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Av: Mariette Lobo, Esperanza Diaz, Jon Rogstad, Sameer Bhargava og Hege Linnestad ved Helsedirektoratets Fagråd for innvandrerhelse.

Koronapandemien har satt helsevesenet under press og synliggjort skjevheter i befolkningen. Som i andre europeiske land er utenlandsfødte overrepresentert blant smittede. Denne skjevheten speiler andre viktige ulikheter i samfunnet. Hva kan, bør og må gjøres?

For å sikre at hele befolkningen får et likeverdig helsetilbud, trengs en ny strategi for innvandrerhelse. Den må bygge på samarbeid mellom myndighetene og innvandrerbefolkningen. Dette samarbeidet er avhengig av gjensidig tillit.

Covid-19 er demokratisk i den forstand at viruset ikke skiller mellom opprinnelsesland. Likevel er det forskjeller når det gjelder hvem som blir smittet, og hvem som blir sykehusinnlagt. Dette handler blant annet om sosiale og økonomiske forskjeller.

I uke 44 var 42 prosent av de nye smittede utenlandsfødte. Andelen sykehusinnlagte med covid-19 født utenfor Norge var 47 prosent. Utenlandsfødte utgjør imidlertid bare 15 prosent av befolkningen. Skjevheten er tydelig selv om man tar høyde for ulikheter i andelen som tester seg.

Les også

Innvandrersmitten vekker uro: – Mange kommer fra land der myndighetene ikke er din venn, men fienden

Lav inntekt

Jo bedre sosioøkonomiske vilkår, desto bedre helse. Derfor er det bekymringsfullt at antall personer som lever med vedvarende lav inntekt i Norge, øker.

Blant dem med lav inntekt finner vi en særlig høy, og økende, andel med innvandrerbakgrunn. Blant dem med lav inntekt har andelen som har innvandrerbakgrunn, doblet seg de siste 15 årene. Pandemien har forsterket forskjeller i inntekt. Innvandrere er særlig rammet av permitteringer.

Boforhold og yrke

Vedvarende lav inntekt påvirker også boforhold, muligheter til å delta i sosiale aktiviteter og evnen til å ivareta egen helse. I noen innvandrergrupper er det en stor andel som bor trangt, med dårligere boligstandard enn resten av befolkningen. Mens omtrent 10 prosent av hele befolkningen bor trangt, gjelder dette en tredjedel av innvandrerne. Dårlige boforhold gjør det vanskeligere å beskytte seg mot smitte.

Risikoen for å bli smittet av covid-19 henger også sammen med yrke. Innvandrere er overrepresentert i yrker innen pleie og omsorg, renhold og personlig tjenesteyting, hvor det er mer kontakt mellom mennesker. Ergo er smitterisikoen høyere enn i yrker med mulighet for hjemmekontor.

Ulikhet i helse

Folkehelseinstituttet angir hjerte- og karsykdommer, diabetes og fedme som risikogrupper for alvorlig sykdomsforløp av covid-19. De nevnte tilstandene er overrepresentert i deler av innvandrerbefolkningen.

Dette kan være med på å forklare at utenlandsfødte er overrepresentert blant dem som er innlagt på sykehus grunnet korona. Samtidig er dødstallene lavere for utenlandsfødte. Dette kan ha sammenheng med at innlagte blant de utenlandsfødte har vært yngre enn de norskfødte.

Les også

Hvor du kommer fra og hva du tjener er avgjørende for hvor dødelig korona er, viser forskning

Etter covid-19

Forhold ved innvandrerbefolkningens levekår, helsesituasjon og tilgang til likeverdige helsetjenester må settes under lupen. Vi trenger en ny strategi for innvandrerhelse. Myndighetene må sette inn en innsats på tvers av sektorer.

Det er viktig å arbeide for å forhindre og fjerne strukturelle faktorer som fører til helsemessige forskjeller i befolkningen. Etter Likestillings- og diskrimineringsloven har alle offentlige virksomheter et ansvar for å forebygge diskriminering og fremme likestilling.

Ny strategi for innvandrerhelse

Tillit mellom befolkningen og myndighetene har vist seg å være avgjørende for å få gjennomført nødvendige smittevernstiltak. Helsedirektoratet kan vise til gode erfaringer med å involvere innvandrergrupper i informasjon om dette. Det er nødvendig å involvere disse gruppene for å få en mer treffsikker innsats også på andre områder som berører dem.

Som Helsedirektoratets fagråd for innvandrerhelse vil vi peke på behovet for en ny Nasjonal strategi om innvandreres helse. Den forrige utløp i 2017. Dette var en strategi for nettopp systematisk innsats på helseområdet, og for å sikre alle likeverdige helsetjenester. Pandemien har tydeliggjort behovet for en fornyet strategi.

  1. Les også

    Slik bremset norsksomalierne i Oslo koronaspredningen

  2. Les også

    De fikk unntak fra karantenereglene. Nå er importsmitten rekordhøy.

  3. Les også

    Reiste fra hjemlandet for å jobbe: Nå øker importen av viruset til Norge fra Polen kraftig

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Inkludering
  3. Innvandring

Koronaviruset

  1. KOMMENTAR

    Europas ledere begynner å komme i julestemning

  2. NORGE

    Direkteblogg om korona

  3. NORGE

    Folkehelseinstituttet: Håper å vaksinere alle over 65 år i løpet av våren

  4. NORGE

    Koronasmittet barn får intensivbehandling i Bergen

  5. VERDEN

    Astra Zeneca-vaksinen er mindre effektiv enn konkurrentenes alternativer. Men den har likevel fordeler.

  6. VERDEN

    I årevis har leger og sykepleiere strømmet vestover i Europa. Hvem skal behandle koronapasientene i øst?