Debatt

Karantenebrudd bør kriminaliseres

  • Rolf B. Wegner
    Tidligere politimester
Rolf B. Wegner er tidligere politimester i Bergen, her avbildet i 2001.

Lokale og sentrale helsemyndigheter bør gis adgang til å anmelde karantenebrudd.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Dersom en person bryter en pliktig karantene etter covid-19-forskriften, kan han likevel ikke straffes etter smittevernloven. Derimot kan han straffes om han under karantenebruddet har såkalt «nærkontakt» med andre personer enn dem han bor sammen med.

Begrepet «nærkontakt» defineres slik: Kontakt med andre personer med mindre enn 2 meters avstand i mer enn 15 minutter. En anmeldelse for å ha brutt forbudet mot nærkontakt vil i de aller fleste tilfelle bli henlagt grunnet mangel på bevis.

Det som skal bevises – bevistemaet – med kortere avstand til andre enn 2 meter i 15 minutter, er forsiktig sagt et håpløst bevistema.

Jeg mener at karantenebrudd i seg selv nå bør kriminaliseres.

Forsiktig kriminalisering

Holdningen hittil har vært at ordningen med karantene skal bygge på tillit.

Myndighetene har den tillit til personen i karantene at han overholder karantenen og på denne måten deltar i den alminnelige dugnad mot koronapandemien.

Utviklingen synes imidlertid å vise at når tiden går og antallet personer i karantene øker, svekkes viljen til å holde seg innenfor karanteneområdet. Dermed øker også smittefaren.

Vi trenger et ytterligere incitament for å sikre at ordningen med karantene blir et effektivt tiltak mot pandemien også i tiden som ligger foran oss. Et slikt incitament kan være en forsiktig kriminalisering av karantenebrudd.

Les også

Anmelder trossamfunn etter smitteutbrudd i Sarpsborg

Et samfunnsmessig fellesgode

Mange vil mene at straff for karantenebrudd er for strengt. Andre vil mene det motsatte og hevde at de samfunnsmessige behov for at karantenebestemmelsene respekteres er store – og sannsynligvis økende.

Ved slike sprikende oppfatninger blir det viktig å minne om at et lavt smittenivå i samfunnet i realiteten er et samfunnsmessig fellesgode, på samme måte som for eksempel en høy grad av trafikksikkerhet er et fellesgode.

Enkelte skeptikere vil mene at vi ikke trenger noe «smittepoliti». Et slikt argument smaker litt populistisk. Politiets oppgave er selvsagt ikke å spore opp mulige smittekilder, men å beskytte det felles samfunnsgodet som et lavt smittenivå utgjør.

Andre skeptikere vil sikkert hevde at politiet har mer enn nok å gjøre med andre oppgaver. Slike skeptikere behøver ikke bekymre seg.

Les også

Nye FHI-anslag: Langt flere smittede i Norge enn tidligere antatt

Moralskapende virkning

Politiet skal selvsagt ikke gå rundt og sjekke om personer i karantene oppholder seg på rett sted. I stedet kan politiet innskrenke seg til å behandle eventuelle innkomne anmeldelser. Bare lokale og sentrale helsemyndigheter bør gis adgang til å anmelde karantenebrudd.

Anmeldelser blir det neppe mange av. Men ett og annet forelegg for karantenebrudd får vi vel se. Dermed motiveres andre personer i karantene ytterligere til å respektere karantenereglene.

Dessuten bør man ha klart for seg at den langt viktigste effekten av en straffebestemmelse mot karantenebrudd ikke er å skremme eller straffe potensielle karantenebrytere. En vel så viktig effekt er den moralskapende virkning av en slik straffebestemmelse. Vi vet at når en ny straffebestemmelse har vært i bruk en tid, vil det hos allmennheten ofte vokse frem et moralbud med samme innhold som straffebudet.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Ingen god idé å anmelde det muslimske trossamfunnet

  2. Testkapasiteten kan bryte sammen. Spyttprøver løser ikke utfordringene.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Kriminalpolitikk
  3. Koronaviruset
  4. Smittevern
  5. Karantene