Debatt

Bransjen som hoppet bukk over #metoo

  • Ida Maria Martinsson
    Jusstudent

Bruk av seksualiserte og objektiviserende bilder av kvinner i markedsføring er uheldig, mener Ida Maria Martinsson. Foto: Collage: Ingeborg Senneset

#Metoo traff resten av samfunnet som en kald dusj og økte bevisstheten rundt seksuell trakassering. Men utelivsbransjen fulgte ikke med.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

For en stund siden ble dette bildet lagt ut på Bergen-utestedet LouLous sosiale medier for å markedsføre deres gjenåpning: Bakdelen av en kvinne i undertøy og høye hæler, og ansiktene til tre menn i dress.

Eksempel 1 på markedsføring i norsk utelivsbransje.

Bildet møtte raskt kritikk og ble etter hvert fjernet sammen med en beklagelse i Bergensavisen. Dessverre føyer den «sexy» annonsen seg til rekken av tidligere problematisk markedsføring fra Rekom, en av landets største aktører innen uteliv.

Det mest påfallende med denne annonsen er kanskje kontrasten mellom den seksualiserte, halvnakne rumpa og de nøkterne mennene fullt påkledd i dress. Sentrum av bildet er teksten «let’s get social again». I hvilken situasjon mener man det vil være relevant med både halvnakne damer og menn i dress på byen?

Problemet med slik markedsføring

For det første er den hyperseksuelle og objektiverende fremstillingen av kvinnekroppen problematisk i seg selv.

Den bidrar til trangere kjønnsroller ved å nøre opp under nedstøvede stereotypier om hva som verdsettes hos en kvinne – hennes passive skjønnhet, kropp og seksualitet. En tankegang som for lengst er utgått på dato, men som aldri kommer til å dø helt ut – ikke hvis markedsføring som dette fortsetter.

Eksempel 2 på markedsføring i norsk utelivsbransje.

For det andre tyder forskning på en sammenheng mellom eksponering for seksuell objektivering i mediene og dehumaniserende tankegods. Det igjen kobles til menns aggresjon og (seksuelle) vold mot kvinner.

Videre gjør seksuell objektivering av kvinner oss mindre empatiske overfor dem som er utsatt for seksuell vold. Blant annet ser vi større andel «victim-blaming» blant dem som har internalisert dette synspunktet.

Til slutt: Seksuell objektivering av kvinner fører ofte til en motsvarende glorifisering av menn. Det var kanskje denne kontrasten LouLou-bildet kommuniserte tydeligst av alt.

Reagerer ingen internt?

Arbeidsgiver har et lovfestet ansvar overfor sine ansatte for å forebygge og om mulig hindre seksuell trakassering. Imidlertid har kontroller utført av Arbeidstilsynet vist at over halvparten av de kontrollerte i utelivsbransjen manglet rutiner for håndtering av seksuell trakassering. Dette er bekymringsfullt.

14 prosent av ansatte i servering- og hotellbransjen er blitt utsatt for seksuell trakassering. Det er hele 10 prosentpoeng mer enn snittet. Som kvinne med jobb i utelivsbransjen er sannsynligheten for å oppleve seksuell trakassering 20 prosent. Altså fem ganger så stor som for den gjennomsnittlige person.

Eksempel 3 på markedsføring i norsk utelivsbransje.

Utestedet besvarte kritikken blant annet med at «selve innholdet som vi postet, er blitt godkjent av flere ledd hvor alle faktisk er kvinner».

Utsagnet poengterer kanskje sakens kjerne: At bilder som de presenterte kan brukes i markedsføring uten at noen i markedsføringsavdelingen eller øvrig i selskapet reagerer, viser hvor blinde man internt er på problemet.

Markedsføring og trakassering

Uttalelsen samsvarer dessverre med funn i en rapport skrevet på oppdrag fra LO med hensikt å kartlegge seksuell trakassering hos Fellesforbundets medlemmer i hotell- og restaurantbransjen. Ifølge artikkelforfatterne fremstår arbeidsgivernes syn på seksuell trakassering som tvetydig.

På den ene siden identifiserer de forhold i egen bransje som gjør ansatte mer utsatt for seksuell trakassering og antar at det er store mørketall på rapporteringen. På den andre siden erkjennes ikke seksuell trakassering som et problem som trenger særbehandling.

Ida Maria Martinsson etterlyser et metoo-oppgjør i utelivsbransjen. Foto: Privat

Man har altså en bransje hvor 1 av 5 ansatte er blitt utsatt for seksuell trakassering, men kun et mindretall av deres arbeidsgivere opplever det som et problem.

Bruk av seksualiserte og objektiviserende bilder av kvinner i markedsføring er uheldig, særlig grunnet koblingen til seksuell trakassering. Dette er en bransje hvor både ansatte og gjester er sårbare. Da skulle man vente at profesjonelle aktører tok større ansvar.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. #metoo
  2. Seksuell trakassering
  3. Utelivsbransjen
  4. Metoo
  5. Arbeidsmiljø

#metoo

  1. DEBATT

    Arbeiderpartiet skal være ledende på likestilling, men er det slik?

  2. NORGE

    Bok om LO beskriver trakassering, fyll og sexkjøp

  3. KULTUR

    Tomas Espedal etter kritikken om å ha utlevert kvinne: – Med tanke på at jeg nå har gått gjennom helvete, så angrer jeg

  4. KOMMENTAR

    Kostnaden ved svenske #metoo-tilstander

  5. NORGE

    Måling viser at metoo har endret unge menns holdning