Debatt

Kort sagt, mandag 26. oktober

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Foreldrepermisjon. Bemanningsbransjen. EUs fjerde jernbanepakke. Minnesmerke på Utøya. Lekser og læring. Nettleie. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

En familievennlig foreldrepermisjon

Familiesituasjoner, svangerskap, barn og barselperioder er helt forskjellige. Derfor vil jeg ha en familievennlig foreldrepermisjon. Da kan familien selv bestemme hvordan permisjonen fordeles.

Aftenposten mener at min kritikk av en tredelt foreldrepermisjon er uberettiget fordi permisjonsordningen i Norge er bedre enn i andre land (lederartikkel 21. oktober). Det er ikke et veldig godt argument. Selv om det andre steder finnes ordninger som er dårligere, betyr ikke det at vi ikke skal gjøre våre bedre. En av de viktigste oppgavene vi som politikere har, er å etterse om politikken vi vedtar, faktisk gir de endringene vi ønsker.

Tredelingen fører for mange familier til at kvinner må ta ulønnet permisjon, at familieøkonomien blir dårligere, eller at permisjonsuker går tapt. Familienes valgfrihet svekkes, på grunn av statlig overstyring.

Jeg er hverken kritisk til at kvinner går raskt tilbake i jobb, slik jeg selv gjorde, eller at menn skal ha foreldrepermisjon. Men familiene bør kunne bestemme selv. Vi kan ikke ha ordninger som tar utgangspunkt i at alle har ukompliserte svangerskap, fødsler og barseltider. Virkeligheten er ikke slik. For de familiene der den første tiden blir mer utfordrende enn man kunne forutse, kan tredelingen gjøre familiesituasjonen og familieøkonomien vanskeligere.

KrF trengs mer enn noen gang. Vi ser familienes behov og vil finne løsninger som ikke presser familiene til å tilpasse seg andres forventninger. Vi ønsker derfor en enda mer familievennlig foreldrepermisjonsordning.

Ida Lindtveit Røse, leder, KrFs oppvekstutvalg, og gruppeleder, Viken KrF


Bemanningsbransjen er en viktig døråpner til arbeidslivet

Rødt-leder Bjørnar Moxnes fortsetter med feilaktige beskyldninger om at bemanningsbransjen «omgår loven». Det gjør den ikke. Bransjen er hyppig kontrollert av Arbeidstilsynet og følger norsk lov. Stillingsbrøker på 5 prosent er ikke representativt. Blant våre nesten tusen ansatte innen bygg og anlegg har kun én student bedt om 5 prosents stilling. Han jobber når han kan.

Moxnes vil «sikre» våre ansatte «ordinær ansettelse i bedriftene som trenger dem». Da må han i så fall tvinge bedrifter til å ansette mennesker som etter en kort periode kan bli sagt opp igjen. Bedrifter har nemlig ulikt behov for bemanning over tid og trenger fleksibilitet for å overleve.

Moxnes synes å ville presse arbeidstagere inn i uønskede, fastlåste forhold. Det er en villfarelse å tro at alle våre ansatte ønsker fast jobb. Noen trenger en bijobb eller en sommerjobb, andre liker fleksibilitet. De som vil ha fast stilling, får ofte det, der vi først har skaffet dem oppdrag.

«Forskjellsbehandling» er nemlig ikke «selve grunnlaget for bemanningsbransjen». Grunnlaget er at bedrifter er villige til å betale ekstra for rett kompetanse til rett tid, og at ansatte melder seg til tjeneste. Slik får de læring, arbeidserfaring, nettverk og den lønnen de har krav på. Slik er vi en viktig døråpner til arbeidslivet. En dør som Moxnes vil stenge.

Maalfrid Brath, konsernsjef, ManpowerGroup


Vi skal fortsatt ha styringen

Professor Christoffer Conrad Eriksen og stipendiat Nils Gunnar Skretting ved Universitetet i Oslo gjentar sine standpunkter i spørsmålet om myndighetsoverføring ved innføring av EUs fjerde jernbanepakke (Aftenposten, 20. oktober). Jeg kan ikke se at de bringer noe nytt til debatten.

EU-kommisjonen har hjemler til å gi mer detaljerte regler på det tekniske og sikkerhetsmessige området. Dette kan sammenlignes med når forvaltningen i Norge vedtar forskrifter med hjemmel i en lov. Tekniske og sikkerhetsmessige regler på dette området er allerede innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i Norge. Det gjelder også enkelte tilpasninger for Norge på grunn av klima og andre særnorske forhold.

Kommisjonen har utarbeidet et oppdatert kravsett som EUs jernbanebyrå ERA må følge når det treffer vedtak. Norge har deltatt i denne regelverksutviklingen. Disse oppdaterte reglene er med i oversikten over EØS-komitébeslutningene som Stortinget nå skal gi samtykke til å ta inn i EØS-avtalen.

Vi har lagt til grunn at vi skal bruke EØS-avtalesporet slik vi pleier for nye regler som vedtas av Kommisjonen. Utgangspunktet er derfor at ERA i sin myndighetsutøvelse vil være bundet av de reglene som følger av EØS-avtalen. Når Stortinget tar stilling til regelverket slik det nå foreligger, får det en demokratisk forankring i Norge.
Det kan tenkes tilfeller der Kommisjonen vil vedta endringer i regelverket som ERA skal basere sine vedtak på, og at ERA vil treffe vedtak i saker som berører Norge før reglene er tatt inn i EØS-avtalen.

Når det fremgår av Samferdselsdepartementets proposisjon at dette har et element av myndighetsoverføring i seg, vurderes det som en del av overføringen av forvaltningsmyndighet til ERA. Jeg har derfor ikke uttalt meg i motstrid med proposisjonen eller villedet Stortinget ved å gi uttrykk for at det ikke overføres myndighet til Kommisjonen.

Dette forholdet inngår i grunnlovsvurderingen vår, men vi har tillagt det en annen vekt enn Eriksen og Skretting og omtalt det på en annen måte. Så lenge de insisterer på at det er å villede Stortinget, kommer vi dessverre ikke videre i debatten.

Jeg registrerer for øvrig at et flertall i Stortingets transportkomité vil be Høyesterett om en betenkning. Jeg tror ikke Høyesterett vil komme til et annet resultat enn oss. Vi har gjort en god og grundig og vurdering av disse spørsmålene.

Knut Arild Hareide, samferdselsminister (KrF)


Publikum kan vitja Utøya

Det har vorte nemnt at grunnen til at ein ikkje kan nøye seg med minnesmerket på Utøya er at publikum som ynskjer å sjå minnesmerket, må sjå det på kaia. Men publikum har høve til å besøkje Utøya. Dei som vil, kan ta ferjeturen på Tyrifjorden over til Utøya og sjå minnesmerket der.

I dag går ikkje ferja så ofte. Men det går an å auke frekvensen på ferja. I staden for å bruke millionar på rettssak mot naboane og reise eit dyrt minnesmerket på kaia, kan staten bidra til at det vert lett og rimeleg å koma over til Utøya for alle som ynskjer det. Staten kan subsidiere ferjeverksemda slik at turen over til Utøya vert rimeleg, ja kanskje heilt gratis. Det vil auke besøk på Utøya, og AUF kan dra nytte av det ved å yte service på ulike måtar til dei som besøkjer Utøya.

Det må gå an å få til eit godt samarbeid mellom AUF og staten for å få dette til på ein god måte Det kan verta ei god løysing for publikum, AUF, naboane og staten. På denne måten vil ein kunne avslutte den vonde og langvarige striden mellom staten og naboane.

For publikum som ynskjer å sjå minnesmerket, må det verta ei større oppleving å sjå minnesmerket på Utøya, der tragedien skjedde, enn å stå på ei brygge ved Tyrifjorden og sjå på 77 søyler.

Sverre Thune, pensjonert høgsterettsadvokat


Nysgjerrighet er læringens mor

Jeg vil gjerne komme med en liten presisering etter at Aftenposten på lederplass 5. oktober skrev at lekser må fortsette fordi repetitio est mater studiorum (repetisjon er læringens mor). Fagfornyelsen bygger på den anerkjente kunnskapsoppsummeringen «How People learn», som konkluderer med hva slags undervisning som gir mest læring:

1. Å bygge på elevenes forkunnskaper om det de skal lære.

2. Lærere som fokuserer på læring av undervisning fremfor aktivitet i undervisning.

3. Å introdusere elevene for en helhetlig forståelse av det de lærer om.

4. Å skape et læringsmiljø som bygger kapasitet for læring hos elevene.

5. Elevenes refleksjoner over egen læring.

Det betyr at repetisjon i beste fall er læringens tippoldemor og ikke mor. Som all praksis i skolen skal også lekser være kunnskapsbaserte. Disse fem punktene, fagfornyelsens vektlegging av dybdelæring, nytt kompetansebegrep og verdiene skaperglede, utforskertrang og engasjement er det viktigste grunnlaget for leksebevisst praksis. Da er det nysgjerrighet som er læringens mor. Grunnleggende ferdigheter i alle fag gjør at elevene får mengdetrening med mening på skolen.

Kjersti Lien Holte, førsteamanuensis i pedagogikk, Høgskolen i Østfold


Nettleie: Hvilket problem som skal løses, er mer uklart enn noen gang

Hva er det Huseierne ikke forstår om nettleie? spør Lind i Energi Norge, Bjelland i Samfunnsbedriftene og Lockert i Distriksenergi (Aftenposten 18. oktober). Spørsmålet er basert på mitt innlegg om nettleiebløffen. Svaret deres føyer seg inn i rekken av intetsigende innlegg som ikke svarer på spørsmålene vi stiller.

Først var ny nettleiemodell nødvendig for å unngå sprengt nettkapasitet. Så var ny modell viktig for å sikre rettferdig prising av nettet. Nå er ny nettleiemodell nødvendig for klimaet. Hvilket problem som skal løses, er mer uklart enn noen gang.

Det trekkes frem at rapporter viser hvor viktig det er at vi bruker strømnettet når det er ledig kapasitet. Vel og bra, vi trenger ikke forskning for å forstå det. Det er sunn fornuft. Vi er alle enige om at det er til alles beste å utnytte strømnettet bedre.

Problemet er at Norges vassdrags- og energidirektorat vil endre nettleiestrukturen, selv om det ikke finnes noen dokumentasjon på at det utløser den forbrukeradferd de ønsker – og at det gir en bedre nettutnyttelse. Det er denne dokumentasjonen vi etterlyser.

Jeg lurer fremdeles. Hvorfor fatte en beslutning uten kunnskap når vi snart kan gjøre den kunnskapsbasert?

Linda Ørstavik Öberg, energipolitisk rådgiver, Huseierne


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Foreldrepermisjon
  3. Arbeidsliv
  4. EU
  5. EØS
  6. Utøya
  7. Lekser

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 24. november

  2. DEBATT

    Kort sagt, fredag 20. november

  3. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 18. november

  4. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 17. november

  5. DEBATT

    Kort sagt, mandag 16. november

  6. DEBATT

    Kort sagt, fredag 13. november