Debatt

Vil gjøre vondt verre

  • Liza Reisel

De sosiale forskjellene vil øke hvis det innføres skolepenger på høyere utdanning, skriver Liza Reisel. STEIN J. BJØRGE

Hva med alle dem som får høyere utdanning i Norge, som ikke kommer fra privilegerte hjem?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Liza Reisel. privat

Les også:

Økte forskjeller. Det beste argumentet for å innføre skolepenger ved universiteter og høyskoler er at det generelt er de mest privilegerte i samfunnet som studerer, og at de derfor bør bære mer av den økonomiske byrden selv. Men hva med alle dem som får høyere utdanning i Norge, som ikke kommer fra privilegerte hjem? Det er disse som vil komme til å tape hvis det innføres skolepenger i høyere utdanning.

Sosial bakgrunn og utdanning

I årene som kommer vil universitets— og høyskolesektoren møte store økonomiske utfordringer på grunn av stadig voksende studentkull. Selv om det foreløpig ikke ser ut til å være politisk støtte til en endring av studiefinansieringen i Norge, er det fare for at ideen om skolepenger får økt oppslutning også her. De siste fem årene har jeg forsket på forholdet mellom sosial bakgrunn og utdanning i Norge og USA. Jeg har analysert nasjonale data fra begge land, og intervjuet i overkant av 50 studenter ved et offentlig universitet i USA om blant annet studiefinansiering. Mine analyser viser at foreldrenes inntekt betyr mye mer for barnas utdanningsnivå i USA enn i Norge.

Veien til frafall blir kort

I USA viser forskningen at selv lave skoleutgifter kan være til hinder for å starte i høyere utdanning, og bidrar til lavere fullføringsevne blant studenter med dårlig økonomi. Professor Torberg Falch ved Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet uttaler i Aftenposten 14. september at det er et privilegium å få en utdannelse. Men vi skal ikke glemme at utdanning også innebærer hardt arbeid og en god del emosjonelt ubehag for mange. Når en student i tillegg til å føle akademisk motstand, belaster foreldre, tar opp store lån, eller jobber mye ved siden av for å dekke utgifter, blir veien til frafall kortere, slik den er i USA.

Foreldrenes inntekt

Forskning i Norge og i USA viser at studenter fra lavere sosiale lag tar opp mindre studielån og jobber mer ved siden av studiene, enn studenter fra høyere sosiale lag. Dette har sammenheng med mangel på økonomisk sikkerhetsnett, men også ulike forventninger om å klare å fullføre studiene. Studenter fra mer velstående og høyere utdannede hjem har generelt større akademisk selvtillit enn studenter uten disse ressursene. Studenter fra lavere sosiale lag vil derimot ofte oppleve det som mest rasjonelt å se an studieprogresjonen før de eventuelt sitter igjen med store lån, uten et vitnemål å vise til.

Som gruppe kommer studenter som er etterkommere etter innvandrere fra ikke-vestlige land fra mindre velstående og lavere utdannede familier enn majoritetsstudenter. Hvis det blir vanskeligere for de fra mindre velstående hjem å fullføre høyere utdanning, vil dette derfor spesielt ramme unge med minoritetsbakgrunn. Dette mønsteret er allerede tydelig i det amerikanske utdanningssystemet, mens vi i Norge foreløpig er skjermet fra denne problematikken.

Bør få prøve seg

Ofte er det slik at studenter først får en klar idé om hva de vil bli etter at de har startet på et studium. Hvis det koster 30000 (slik rektor ved BI, Tom Colbjørnsen, foreslår) å prøve seg på noe man ikke vet om man vil trives med, er det mindre sannsynlig at dette valget blir tatt. Barn av høyt utdannede foreldre tar oftere enn andre for gitt at de skal studere etter videregående skole. Når terskelen for å prøve seg på en utdanning blir høyere i form av økte kostnader, vil dette derfor uforholdsmessig ramme dem som kommer fra lavere utdannede hjem.

De mange vil betale for de få

Selv om det stemmer at alles skattepenger bidrar til å heve kompetansen til en gruppe unge som i gjennomsnitt kommer fra mer privilegerte familier, vil innføringen av skolepenger dessverre bare gjøre vondt verre. Resultatet blir nemlig at «de få» vil komme til å representere en enda snevrere gruppe, og de sosiale forskjellene vil øke, samtidig som det fremdeles vil gå milliarder av skattepenger til høyere utdanning.

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Studieavgift skaper flere problemer enn det løser | Marianne K. Andenæs

  2. DEBATT

    Det er ingen menneskerett å studere på Berkeley

  3. DEBATT

    Gamle universiteter bør se til høyskolene

  4. DEBATT

    Utdanning er så attraktivt at det bør koste noe | Lars Gauden-Kolbeinstveit

  5. DEBATT

    Utdanning er et felles samfunnsgode | Kristin Vinje

  6. NORGE

    Sindre Narvestad gjorde en «utdannelsesreise»