Debatt

Kort sagt 25. januar

  • Redaksjonen

Dette er dagens korte debattinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Unyansert bilde av Finnskogen

Det blir stadig forsøkt å skape et inntrykk av at Finnskogen er befolket av bygdetullinger og fanatiske ulvehatere, folk som er samstemte i ønsket om å utrydde ulven og som er troende til å gå til fysisk angrep på mennesker med et annet syn. Nå senest i Halvor Hegtuns portrettintervju med Vidar Helgesen, lørdag 21. januar.

Men det er mange her som ikke deltar i et slikt hylekor og som ser
nødvendigheten av å ha en ulvesone – ja, som faktisk synes det er et privilegium å få bo innenfor et område hvor en har mulighet for å oppleve natur og ville dyr. Det blir også hevdet at enkelte ikke tør å gå i skogen på grunn av ulv. Jeg har bodd mesteparten av mitt liv på Finnskogen og har ennå
til gode å møte noen som sier dette. Sannheten er nok heller den at distriktets mest innflytelsesrike personer, folk som ellers prediker at det er sunt med konkurranse, vil ha monopol på elgen. Ingen skal komme her og forsyne seg i deres revir. Derfor er det beleilig å forsøke å piske opp en stemning av hysteri og frykt.

Tore Hansen, Grue Finnskog


Selg Posten Bring

Logistikkbransjen har gjennom flere medieoppslag rettet kritisk søkelys på statens tunge og ulønnsomme investeringer i gods og logistikk via Posten Norge. Innlegget fra Gjølme i Posten 19. januar bortforklarer Posten Bring sine store tap i logistikk. Resultatene i Bring er alarmerende og viser at staten har mistet styringen av Posten Norge.

Postdivisjonen har gått med store overskudd og trenger ikke statsstøtte for å utføre sine samfunnsforpliktelser. Brevmonopolet i Norge opphørte offisielt fra 2016. I de foregående ti årene steg portoprisene med over 80 prosent og har fortsatt å øke i 2016–2017. Posten utnytter sin enerett grunnet sin dominerende stilling og det statlig oppbygde nettverket.

Postens resultatutbytte tilbake til staten og skattebetalerne har siden 2013 opphørt fordi logistikk ikke klarer å finansiere seg selv. Antatt kryssubsidiering mellom Post og Logistikk gir kraftige markedsforstyrrelser og kan ende i et nytt skattebetalt statlig monopol. Innsyn i statens logistikkvirksomhet er ikke mulig, slik det er for ethvert normalt AS.

Posten mottar store årlige beløp i statsstøtte i form av statlig kjøp av «ulønnsomme tjenester». Samtidig går milliardinvesteringene i godstransport og logistikk med dundrende underskudd. Logistikkdivisjonen må følgelig selges eller skilles ut i et eget AS.

Postens infrastruktur Post i Butikk og terminaler må åpnes på like vilkår for alle uten at Postens egne konkurranseutsatte aktiviteter gis fordeler fordi infrastrukturen er bygget opp med skattebetalernes penger gjennom mange år. Først da oppnås det en reell konkurranse i det norske markedet.

Michael Homstrøm, adm. direktør Schenker AS


Kunsthistorikerens politiske vinkling

I forkant av presidentinnsettelsen i USA prøvde en rekke kunstnere og kritikere å hindre at et berømt maleri, «Verdict of the People», av den legendariske 1800-tallskunstneren Georg Caleb Bingham, skulle bli brukt som bakgrunn ved presidentlunsjen på innvielsesdagen. Kunsthistorikeren Karin Hindsbo refererte i Aftenposten 20. januar stridspunktene i denne boikotten mot å benytte kunstverk for å kaste glans over Donald Trumps presidentinnvielse.

Protestene mot å låne ut maleriet, som befinner seg i St. Louis Museum, vant ingen gehør hos museumsdirektør Brent Benjamin. Han presiserte i en uttalelse til mediene at maleriet ikke handlet om en bestemt president eller presidentkandidat, men uttrykte essensen i det amerikanske politiske systemet, selve presidentinstitusjonen og de demokratiske spillereglene. Maleriet var primært et viktig konstitusjonshistorisk dokument som kastet glans over presidentinstitusjonen og dens tradisjoner.

I Karin Hindsbos fremstilling er dette velbegrunnede synspunktet fra museumsdirektør Benjamin overhodet ikke nevnt. Det passet tydeligvis ikke inn i hennes politiske, mer enn faglige, vinkling av protestantenes kulturboikott, som hun gir en udelt positiv behandling. Sett ut fra Brent Benjamins perspektiv er det ganske utidig, for ikke å si misforstått, å boikotte presidentinstitusjonen. Det er jo i kraft av denne konstitusjonelle orden at protestantene selv har fått sin faglige og kulturelle legitimitet.

Paul Grøtvedt, kunsthistoriker og kunstkritiker


Trump blir snart mer seriøs

Så har ekspertene noe å fråtse i igjen. Etter Trumps innsettelse er mediene overfylt – og vel så det, av kritikk av Trump. Journalistene kappes om å skrive negativt om den nyinnsatte presidenten, og griper hvert minste halmstrå for å forklare for det norske folk hvilken tragedie han er og kommer til å bli. Retorikkprofessor Jens E. Kjeldsen ved Universitetet i Bergen sier innsettelsestalen var aggressiv og utdyper det med diverse kverulantiske argumenter. Men lektor i retorikk ved Høyskolen i Kristiania, Kjell Terje Ringdal, tar allikevel kaka: etter Trumps tale er han i sjokk!

Tenk det – det virker som disse to ikke har fulgt med i mediene de siste månedene og lest og sett hva Trump har sagt og hva mediene har skrevet. Det som imidlertid er mer skremmende, er at alle disse ekspertene skriver og lever i sin egen boble. De skriver og mener for hverandre. Det er direkte tåpelig når de hevder med stor sikkerhet at den nye presidenten er en katastrofe for det meste av verden. De skjønner ikke at dette har vært del av en valgkamp, og innsettelsestalen var en del av det å få oppmerksomhet og optimisme for amerikanerne igjen. Trump lander snart på en mer seriøs utøvelse som president, han har mange dyktige medarbeidere i sin stab, (men det er selvfølgelig ikke «ekspertene» enige i).

Ikke alle er enige i at Obama har fått til så overvettes mye. Så dette kommer til å gå bra for oss alle, selv om det ikke passer ekspertene. La mannen få en sjanse. Husk: Det er dere eksperter, som er negative til det meste, som gjør at folket er i overkant lei av eksperter.

Så vil jeg ønske Ringdal god bedring, håper han kommer seg etter sjokket etterhvert.

Stein Arne Lie, Holmestrand


Er ulv sunt?

Ulvens tilbakekomst er et sunnhetstegn, skriver Nina Jensen 17. januar. Hun ønsker ulv i Norge fordi over hele verden forsvinner arter og dyrebestander skrumper inn. I Norge øker imidlertid artsmangfoldet, hovedsakelig fordi det ikke utryddes arter og fordi global oppvarming medfører større innvandring av nye arter. Dette vil fortsette så lenge den globale oppvarmingen fortsetter. Skal man gjøre noe med tilbakegangen av arter på kloden, er det i hovedsak to tiltak som monner og det er å redusere befolkningsveksten og den globale oppvarmingen.

Disse enkle fakta ser imidlertid Jensen bort ifra. Hun argumenterer isteden med at ulven er truet, samtidig som hun viser at det er svært mye ulv andre steder enn i Norge, så den er jo slett ikke truet. Motstanden og argumentene imot ulv i Norge ser hun helt bort ifra. Imidlertid er hun opptatt av at naturen er viktig for menneskene, men synes ikke å ha reflektert over at menneskene i fremtiden må leve mer av naturen enn bare fritidsvis i naturen. Livet etter oljen bør derfor kanskje også Jensen begynne å tenke på? Ulv er neppe sunt, men en ulvedebatt kan være sunt om de reelle fakta kan komme frem.

Mathias Sellæg, tidligere fylkesskogsjef og rådmann, Namsos


Høyt LDL-kolesterol gir økt risiko for hjerte- og karsykdommer

Dankel og medarbeidere påstår i Aftenposten nylig at en økning i LDL-kolesterolet alene ikke er relevant i forhold til risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer, og insinuerer at vi har en overdrevet frykt for mettet fett.
Det er grundig dokumentasjon på at en reduksjon i LDL-kolesterolet alene har stor effekt på risiko for hjerte- og karsykdommer. Ifølge WHO gir 10 prosent reduksjon i LDL-kolesterolet 27 prosent redusert risiko for hjerte- og karsykdommer. Dankel og kolleger finner i sin studie mer enn 20 prosent reduksjon i LDL-kolesterolet i lavfett-gruppen, mens det i høyfett-gruppen øker med 7 prosent. Forskjellen mellom gruppene er signifikant. Den negative effekten av forhøyet LDL-kolesterol finner man også hos pasienter som på grunn av en genmutasjon har forhøyede verdier. Disse dør nesten 20 år tidligere enn resten av befolkningen. Sammenhengen mellom mettet fett, kolesterol og risiko for hjerte- og karsykdommer er grundig dokumentert gjennom flere forskjellige typer studier som mekanistiske-, intervensjons- og befolkningsstudier. Vi forholder oss til kunnskap og dokumentasjon, og ikke frykt når det gjelder sammenhengen mellom mettet fett og helse.

Vibeke Telle-Hansen, førsteamanuensis, HiOA, Mari Myhrstad, førsteamanuensis, HIOA, Stine Ulven, professor UiO, Kirsten Holven, professor UiO


Ja, vi må føre en åpen klimadebatt!

19. januar reagerer Trygve Eklund i Klimarealistene på et innlegg som to av våre klimaforskere hadde i Aftenposten 12. januar, og skriver «Det er mulig at innlegget reflekterer Meteorologisk institutts offisielle syn (...). En kommentar fra instituttet vil derfor være kjærkommen.»

Meteorologisk institutt (MET) og Klimarealistene er faglig uenige i en debatt som holder høy temperatur. I spørsmålet om global oppvarming er MET på linje med FNs klimapanel (IPCC). Her blir MET og Klimarealistene neppe enige med det første. Meteorologisk institutt støtter også fullt ut våre to klimaforskeres vurdering av det manglende faglige grunnlaget for det Klimarealistene og Carl I. Hagen presenterer i klimadebatten.

MET og Klimarealistene er imidlertid enige om at klimadebatten må være åpen. Antageligvis er vi enige om at ulike ståsteder fører forskningen fremover, og at både Klimarealistene og MET vil diskutere klimaendringer på et forskningsbasert grunnlag. Vi oppfatter imidlertid at vi har ulikt ståsted i forhold til kravet til åpne og etterprøvbare forskningsmetoder og resultater.

Til slutt er nok Klimarealistene og vi helt enige om at debattantenes alder og kjønn ikke er relevant her. I en debatt som allerede er ganske opphetet er det en fordel å gå etter ballen, ikke mannen.

Harald Schyberg, forskningsdirektør, Meteorologisk institutt og Cecilie Stenersen, klimadirektør, Meteorologisk institutt


Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Ulv
  3. Meteorologisk institutt
  4. Posten
  5. Finnskogen
  6. Global oppvarming
  7. Klimaendringer

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, fredag 14. august

  2. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 8. august

  3. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 11. august

  4. DEBATT

    Kort sagt, mandag 10. august

  5. DEBATT

    Kort sagt, fredag 7. august

  6. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 6. august