Debatt

Helsepersonell bør trene mer som politi, brannvesen og flypersonell

  • Torstein Vik

Helsevesenet har mye å lære av hvordan blant annet brannmannskaper trener, skriver Torstein Vik. Her trener helsepersonell og brannmannskaper sammen under en øvelse på hurtigruteskipet M/S Midnatsol. Foto: Hommedal, Marit

Sikkerheten i helsevesenet må heves, mener professor i barnemedisin, Torstein Vik.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Torstein Vik Foto: NN

I A-magasinet 20. juni fortelles historien om en liten gutt som dør i forbindelse med komplikasjoner etter fjerning av mandler.

  • Reportasjen: Daniel (2) døde på sykehus. Dette skjedde etterpå
    Historien er først og fremst en stor tragedie for gutten, for foreldrene og for den øvrige familien. Den er en også en belastning for de involverte helsearbeiderne, som helt sikkert har prøvd å gjøre sitt beste.

Belastningen for alle parter økes av mistanker og påstander om feilbehandling, og forverres ytterligere av påstander om dekkoperasjoner.

Vi vil aldri kunne gardere oss mot at det skjer feil. Vi må imidlertid redusere risikoen for at slike feil oppstår.

Ikke dekning

Dette innlegget handler om sikkerhet og kvalitet i helsevesenet og ikke om hva som rett og galt i den konkrete saken.

Både helsebyråkrater og ministere hevder at vi har et godt og sikkert helsevesen. En fersk rapport fra USA tyder på at de ikke har dekning for en slik påstand.

I rapporten, publisert i juni i år, rangeres helsevesenet i 11 høyinntektsland ved hjelp av flere indikatorer. Indikatorene er kvalitet, tilgjengelighet, kostnads-nytte-effektivitet, likeverdighet og leveår uten alvorlig eller kronisk sykdom. Utgifter til helsevesenet pr. innbygger oppgis også.

Les også:

Les også

Høie oppretter havarikommisjon for helsevesenet

I den totale rangeringen kommer Storbritannia på førsteplass, Sverige på andre, mens USAs rangeres sist. Norge kommer på 7. plass. På indikatoren «kvalitet» rangeres Norge absolutt sist. Denne indikatoren består av fire underkategorier: Effektivitet, sikkerhet, samhandling og pasientsentrert behandling.

På indikatoren «kvalitet» rangeres Norge absolutt sist

I tre av disse kategoriene kommer Norge helt sist, og spesielt rangeres vi sist på sikkerhet. Det er all grunn til å ta den amerikanske rapporten på alvor, også fordi resultatene passer med andre, tilsvarende studier.

Bedre praktisk kompetanse

Et viktig tiltak for å heve sikkerheten for pasientene, er et helsepersonell som har solid kompetanse, både teoretisk og praktisk. Jeg tror at særlig den praktiske kompetansen kan forbedres ved at helsepersonell som arbeider med akuttmedisin trener regelmessig i simulator, og legespesialister bør ha jevnlig trening på avdelinger med store «pasientvolum», gjerne i utlandet.

Kommentar:

Les også

Dersom helsevesenet forsøker å skjule feilene, er det en skandale

Her har helsevesenet fortsatt mye å lære av hvordan flypersonell, politi og brannmannskaper trener. Det må innføres krav om resertifisering av helsepersonell som arbeider med akuttmedisin. Disse tiltakene vil koste, men om man ønsker å heve kvaliteten på norsk medisin, og sikkerheten for pasientene i særdeleshet, så er dette en nødvendig investering.

Solid trening

Akutte situasjoner kan kun beskrives i prosedyrehåndbøker, de kan bare håndteres optimalt av helsepersonell med solid trening. Helseministeren, helsedirektøren og helseforetakene må sørge for at spesialister og spesialistkandidater får denne kompetansen.

  1. Les også

    - Sykehusledere hindrer varsling om feilbehandling

  2. Les også

    «Ingen» straffes for legefeil

  3. Les også

    Glad for tilsynssak mot Molde sjukehus

  4. Les også

    – Følte vi møtte en helsemafia

Les mer om

  1. Debatt
  2. Daniel-saken
  3. Helsetjenesten

Flere artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Smittevernansvarlige i norske helseforetak gir full støtte til FHI

  2. NORGE
    Publisert:

    – Jeg kan ikke huske en straffesak hvor det har vært så problematisk å få tiltaltes forklaring.

  3. DEBATT
    Publisert:

    «Pasienten ligger på bordet med åpent sår og ledninger i hjertet. Skal man ta risikoen ved å avbryte operasjonen halvveis?»

  4. A-MAGASINET
    Publisert:

    Retten ga moren hovedomsorgen for Sara. Tre år senere fant barnevernet ut at hun var uegnet som omsorgsperson.

  5. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, mandag 22. juli

  6. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, mandag 11. januar