Debatt

Dagens kortinnlegg | mandag 29. januar

  • Debattredaksjonen

Dagens korte debattinnlegg tar for seg eiendomsskatt, årsaker til psykiske lidelser, det nye regjeringskvartalet, elbiler, Kvadraturen og pelsdyrnæringen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Eiendomsskatt eller skatt på salgsgevinst

Høy grad av eierskap til eget hjem er forenlig med beskatning av bolig.
I et svar til Aftenpostens leder 22. januar skriver generalsekretær i Huseiernes Landsforbund, Morten Andreas Meyer, at «arbeid og eierskap til eget hjem er det viktigste for å unngå fattigdom og store ulikheter.»

Meyer har gode poenger, men det er likevel et paradoks at eiendom i liten grad beskattes, mens arbeid skattlegges tungt, blant annet gjennom inntektsskatt og arbeidsgiveravgift. Et skatteskifte hvor skatt vris fra arbeid til eiendom, kan styrke arbeidslinjen og selveierskapet.

Det er likevel gode grunner til å være bekymret for at eiendomsskatt kun innføres for å øke offentlige utgifter. Tilhengere av nasjonal eiendomsskatt har en lang vei å gå hvis de skal få politisk gjennomslag. Det må etableres tverrpolitisk tillit til at samlet skattetrykk ikke går opp. Feil utforming på en eiendomsskatt kan gi usosiale utslag. Bunnfradrag kan kompensere for dette.

Det finnes likviditetsargumenter for at det er salgsgevinst som bør skattlegges, samtidig som reduksjon i rentefradraget kan være hensiktsmessig. En endring av skattereglene på eiendom bør skje forsiktig, for «å forandre for å bevare» det sterke selveierskapet i Norge.

Lars Kolbeinstveit, filosof og rådgiver i Civita


Hva vet vi om årsakene til psykiske lidelser?

To professorer i psykiatri stiller i Aftenpostens kronikk den 30. desember 2017 dette spørsmålet. Vi får ikke noe tydelig svar, men ett av avsnittene starter med: «Hvis ikke i hjernen, hvilket organ da»?

Tross erkjennelsen av manglende biologiske tester som kan gi svar, holder de fast på at psykiske lidelser er arvelige. Selv epigenetikken – av forfatterne definert som kunnskapen om hvordan miljøforhold kan påvirke genenes avlesing – tas til inntekt for arvelighet, d.v.s. en arvet sårbarhet. Men da er vi like langt, for heller ikke denne sårbarheten kan testes som en feil eller svakhet i biologien eller genene. Av andre forstås epigenetikk som kunnskapen om hvordan miljøforhold, som gode relasjoner og trygg omsorg ved livets start, også kan styre hvilke gener som uttrykkes.
Hvorfor denne sterke opptattheten av å definere genetisk annerledeshet og patologi som har ført til stigma og utstøting? Hvem kan opphøye seg til å definere når følelser som sorg, sinne, forelskelse og glede, som også representeres i hjernen, går over i patologi? Hvordan skal dette avklares?
Jakten på arvelighet har vært finansiert rundhåndet gjennom hele den nyere psykiatriens historie, og det store gjennombruddet ble stadig proklamert som nært forestående. Men som den amerikanske psykiatriprofessoren Allen Frances sier har denne forskningen til nå ikke hjulpet en eneste pasient. Det letes blant uendelige kombinasjonsmuligheter. Hundrevis av impliserte gener ses som mulig assosiert til alvorlige psykiske lidelser, men hvert av dem har minimal om noen effekt. Og hvilken lidelse har de eventuelt effekt på? Mindre glamour og mer medfølelse er Frances’ oppfordring.
Å definere psykiske lidelser som hjernesykdom var et sjakktrekk på 1980-tallet da profesjonen var truet fra flere kanter, men de biologiske holdepunktene manglet, da som nå. Om det er psykiske lidelser og annen menneskelig nød og smerte vi vil lindre, vet vi alt vi trenger å vite om løsningene.

Ragnfrid Kogstad, professor i psykisk helsearbeid, Høgskolen i Innlandet og Arnulf Kolstad, professor i sosialpsykologi


Vinnerforslaget til nytt regjeringskvartal kan ikke bygges

Det er fem grunner til at vinnerforslaget ikke kan bygges:

  1. Arkitektonisk og byplanmessig er det en «elefant».
  2. Vi trenger ikke alle departementer samlet i et nytt kvartal.
  3. Det er et prosjekt med enorme byggekostnader.
  4. Sikkerheten mot fremtidige terroraksjoner er altfor liten.
  5. Kostnadene etter et fremtidig terrorangrep vil bli svært store.

Når det gjelder de to første punktene, så har flere arkitekter hevdet dette på en overbevisende måte. Men vil våre politikere ta hensyn til det?
At prosjektet blir svært kostbart er åpenbart, men vil våre politikere ta hensyn til det? Punkt 4, som skulle være det viktigste, synes å være glemt. Skader på «elefanten» fra innkjørende biler med sprengstoff kan man sterkt redusere. Men ikke skader fra droner eller andre fremtidige, høyteknologiske angrep.

For å sikre seg mot dette, så må man spre departementene og bygge minst mulig tett og høyt. Punkt 5 skyldes at konsekvensene av en terroraksjon mot «elefanten» blir langt større enn mot en «mus».

Min konklusjon er, uansett hva man mener om 1 og 2, at vinnerforslaget til nytt regjeringskvartal er en så dårlig løsning når det gjelder sikkerhet og kostnader at det ikke kan realiseres. Man kan selvfølgelig være uenig i det, men neppe på et saklig grunnlag.

Esben Jonsson, dr.ing. og spesialrådgiver i byggeteknikk, Oslo


Mye forurensning fra elbiler

Andreas Istad Lem skriver i Aftenposten 18. januar at jeg hamrer inn at «El må ut». Det har jeg ikke gjort. Men jeg har påpekt at i et globalt perspektiv er det lite å hente miljømessig, selv om vi i Norge drar nytte av at forurensningen fra elbiler skjer der biler og strøm produseres.

Selv om strømmen som produseres i Norge, stort sett er «ren», produseres omtrent to tredjedeler av verdens strøm fossilt, i stor grad basert på kull. Siden elbilenes strømforbruk kommer «på toppen», er det reelt sett liten forskjell på forurensningen fra elbiler og fossilbiler globalt sett.

I tillegg kommer forurensningen ved produksjon av elbilbatterier, og de store miljøproblemene utvinning av litiumkarbonat og kobolt skaper.
Lem har rett i at det går an å fange CO₂ i kraftverk, men generelt gjøres dessverre det i liten grad. Heller ikke spillvarmen utnyttes i særlig grad, noe som kunne økt den lave virkningsgraden.

Er det tvil om at alle subsidiene elbilene får, fører til økt trafikk? Elbileiere som ellers ville ha brukt kollektivtransport, blir selvsagt fristet av å ha gratis bompassering, kjøre i kollektivfelt, ha gratis parkering og gratis drivstoff (fra kommunens ladestasjoner) – alt i alt store besparelser i forhold til å betale for kollektivtransport.

Hvorfor tas det ikke hensyn til veislitasjen den økte bilbruken medfører, med oppvirvling av helseskadelig asfaltstøv? Hvorfor betaler ikke elbilene veibruksavgift? For fossilbiler er denne lagt inn i bensin- og dieselprisen.

Geir Martinussen, Oslo Met - Storbyuniversitetet


Feil om Kvadraturen

Faktaboksen i reportasjen om Myntgaten 2 på Osloby-siden 11. januar inneholder flere feil. Punkt 2 er særlig ille: «Frem til utvidelsen av bygrensene i 1794 var det [Kvadraturen] den eneste ikke-militære bebyggelsen i byen.»

Den første store byutvidelsen skjedde i 1839, ikke i 1794. Feildateringen skyldes at Aftenposten har brukt Oslo byleksikons kart over byutvidelsene på s. 10 som kilde. Teksten i byleksikonet er korrekt, men blir motsagt av kartet, som daterer den første store byutvidelsen feil. Helt til 1839 var byens grenser omtrent de samme som Christian Kvart stakk ut i 1624. Den største utvidelsen kom i 1657, da kvartalene sør for Dronningens gate ble regulert for bebyggelse.

Men mot land var det bare tre mindre utvidelser. I 1784 ble gårdene langs Vaterlands storgate innlemmet, og i 1819 noen gårder nord for Grensen. I 1794 kom to gårder ved enden av Dronningens gate innenfor bygrensen. Arealet som på kartet i byleksikon har årstallet 1794, ble ikke innlemmet før i 1839. Utvidelsen omfattet arealene mellom Akerselva, Hausmanns gate og Møllergaten, og langs Grubbegata og Akersgata nedenfor Hammersborg. På Oslo byleksikons kart er denne grensen tegnet feil, for Pipervika og Hammersborg lå utenfor helt til den neste byutvidelsen i 1859.
Den siterte setningen er for øvrig meningsløs. Kvadraturen var aldri helt uten militær bebyggelse. Det meste var ganske riktig bygget for sivile formål, men det er det ikke nødvendig å opplyse om, siden Akershus ikke var en del av byen.

Lars Roede, Asker


Dårlige regneferdigheter?

Å påstå at pelsdyrnæringen er lønnsom, er svært drøyt. Gunnar A. Gundersen i Glommen skog vet sikkert at pelsdyrstøtten fra staten er betydelig. Næringen hadde sannsynligvis opphørt av seg selv om støtten ble avviklet.
Videre hevder han torsdag at vi er best på dyrevelferd. Mulig det, men det de fleste av oss husker, er vel oppslag i mediene over flere tiår om skrekkelige forhold hos enkelte oppdrettere.

Ole Petter Knutsen, Oslo

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Eiendomsskatt
  3. Psykiatri
  4. Elbil

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, fredag 7. august

  2. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 6. august

  3. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 5. august

  4. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 4. august

  5. DEBATT

    Forskningsstengte universiteter og tolketjenester. Det er temaene i dagens kortinnlegg.

  6. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 1. august