Debatt

Blødninger, brudd, sår. Hvert år kommer 10–15 barn til norske sykehus med skader som kan gi mistanke om mishandling | Arne Stray-Pedersen

Overfladisk og for rask saksbehandling kan da være en fare for både barns og foreldres rettssikkerhet.

Innleggsforfatter og rettsmedisiner Arne Stray-Pedersen er her avbildet i forbindelse med A-magasinets sak «Hvert år dør gjennomsnittlig fem barn under fire år som følge av foreldrenes handlinger». MORTEN UGLUM

  • Arne Stray-Pedersen
    overlege og førsteamanuensis i rettsmedisin Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo

Professor emeritus Knut Wester skriver i Aftenposten 8. januar at spedbarn ofte blir frarøvet kritisk foreldrekontakt i årevis som følge av at foreldrene mistenkes for å ha mishandlet barnet ved filleristing.

Han viser til seks saker i rettsapparatet som han har involvert seg i, der barna er tilbakeført fra barnevernets omsorg etter dom i foreldrenes favør.

Wester foreslår et «fast track»-system med rask saksbehandlingstid. Dette for å sikre at barn ikke holdes bort fra foreldre i lengre tid enn strengt tatt nødvendig mens utredningen foregår.

Det er lett å være enig i det, men Wester viser i kronikken og i et senere meningsinnlegg 26. januar dessverre en manglende forståelse for sakskomplekset. Hans løsningsforslag kan bringe helt galt av sted.

Utfordrende saker

Årlig bringes 10–15 barn til norske sykehus med alvorlige hodeskader, som kan gi mistanke om at barnet er filleristet, slått eller på annen måte fysisk mishandlet.

Barna kan ha blødning i hjernehinnene, hjerneskader, øyenskade, brudd og hudskader som ligner på noe man ser ved bilkollisjoner eller fall fra stor høyde, men uten at pårørende presenterer en historie om at barnet har vært utsatt for betydelig traume.

Slike saker er utfordrende for helsepersonell, rettsmedisinere, barnevern, politi og rettsapparatet.

Innleggsforfatter og rettsmedisiner Arne Stray-Pedersen er her avbildet i forbindelse med A-magasinets sak «Hvert år dør gjennomsnittlig fem barn under fire år som følge av foreldrenes handlinger». MORTEN UGLUM / Aftenposten

Noen barn får varige hjerneskader og blir permanent pleietrengende, noen dør, mens andre synes å klare seg uten synlige skader. Som oftest fatter barnevernet hastevedtak og overtar omsorgen for barnet, mens politiet etterforsker om det har skjedd et straffbart forhold og barnevernet utreder foreldrenes omsorgsevner.

Barnets medisinske oppfølgning, omsorgsbehov og rettssikkerhet står sentralt i utredningen. Det er også avgjørende å ivareta foreldrenes rettssikkerhet. Å bli uskyldig anklaget og i verste fall dømt for ha mishandlet sitt eget barn er fryktelig, og må unngås.

Les også

Barneombudet: – Hvis vi ikke tar alle saker alvorlig, kan vi risikere å sende et barn inn i en dødelig situasjon

Tilstander kan overlappe

Den største trusselen mot barnas – og foreldrenes rettssikkerhet – er ikke lang saksbehandlingstid. Det er at saker ikke blir utredet grundig nok og at det er mangelfull kommunikasjon mellom helsevesen, politi og barnevern.

De færreste av de årlige 10–15 sakene ender med en klar avgjørelse om mishandling har funnet sted eller ikke. At saker henlegges eller det ender med frifinnelse i straffesak betyr ikke nødvendigvis at «foreldrene er uskyldige», slik Wester hevder, men at det ikke er bevist utover enhver rimelig tvil om mishandling har funnet sted og eventuelt om den tiltalte er ansvarlig.

Både fødsel, medfødte sykdommer og andre svært sjeldne tilstander kan være ledsaget av et symptombilde som i noen grad overlapper med det man kan se etter filleristing. Slike tilstander må utelukkes før den rettsmedisinsk sakkyndige kan konkludere. En nøye og tverrfaglig kartlegging av skadeomfanget er basis for den rettsmedisinske vurderingen. Kategoriske forenklinger må unngås.

Les også

Foreldrene ble anklaget for å ha filleristet «Tobias» (1) og trodde de aldri skulle få ham tilbake. Så begynte en pensjonert overlege å stille spørsmål.

Kraftig kritisert svensk studie

Wester viser til en svensk kunnskapsoppsummering som konkluderer at det savnes evidens for å hevde at noen typer skader er typisk for filleristing. Den svenske studien er i medisinske tidsskrifter blitt kraftig kritisert fra internasjonalt hold.

I Sverige har man i flere år fokusert på rask saksbehandling. I en periode ble det gjort forenklede medisinske utredninger, men likevel kategoriske konklusjoner om at barn var filleristet eller ikke. Dette har resultert i en rekke gjenopptagelsessaker der det i lys av nye sakkyndige vurderinger har kommet frem at tvil var blitt underkommunisert til retten.

Et stort forbedringspotensial er å legge til rette for mer samhandling mellom de ulike instansene som er involvert i utredning av slike saker: helsesøstertjenesten, barneavdelinger, rettsmedisinske institusjoner, politi, domstoler og barnevern. Tidlig igangsatt, grundig utredning og etterforskning, samt bedre samhandling kan redusere saksbehandlingstid og sikre riktige avgjørelser – for barnets beste.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Vold
  2. Barnemishandling
  3. Barnevern
  4. Forskning og vitenskap

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Spedbarn kan bli frarøvet kritisk foreldrekontakt – selv når foreldrene er uskyldige i filleristing

  2. KRONIKK

    Foreldre dømmes til fengsel. Barn blir tatt fra foreldre. Diagnosen «filleristing» er en rettsskandale

  3. DEBATT

    Kan filleristing forebygges? | Solveig Ude

  4. DEBATT

    Kort sagt, fredag 24. mai

  5. A-MAGASINET

    Fem politibiler. Sju politifolk. Barnevernet tilkalte politiet da en 10-åring skulle skilles fra moren

  6. DEBATT

    Dagens kortinnlegg | torsdag 1. februar