Debatt

Ubegrunnet bekymring for maktsentralisering | Skjelstad, Lønseth og Kjos

  • Kari Kjønaas Kjos (Frp)
  • André N. Skjelstad (V)
  • Mari Holm Lønseth (H)

Å sette likhetstegn mellom den norske regjeringens politikk og sentraliseringspolitikk ført i Polen, Tyrkia og Kina er fullstendig absurd., mener André N. Skjelstad (t.v), Mari Holm Lønseth og Kari Kjønaas Kjos. Berit Rolad / Peter Mydske / Lise Åserud / NTB scanpix

Representanter fra Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet med samlet svar på kritisk kronikk.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I en kronikk i Aftenposten 16. juli, bekymrer Kjell Bjørka seg for autoritære strømninger og maktsentralisering. For Norge er denne bekymringen ubegrunnet.

Regjeringen fører en aktiv politikk for å styrke lokaldemokratiet. Kommunereformen er et godt eksempel på dette. Med større og sterkere kommuner, kan flere oppgaver overføres til kommunene.

Dette er det motsatte av sentralisering. Makt skal flyttes ut fra Oslo og nærmere folk. Å sette likhetstegn mellom regjeringens politikk og sentraliseringspolitikk ført i Polen, Tyrkia og Kina er fullstendig absurd.

Les også

Les også: Hvorfor skal finnmarkingene godta tvang når rogalendingene slipper? Trine Eilertsen kommenterer.

Flere arbeidsplasser til distriktene

Myten om regjeringen som sentraliserer makt for sentraliseringens skyld, er virkelighetsfjern.

Som «bevis» trekker Bjørka frem at enkelte reformer fører til «at en rekke arbeidsplasser flyttes fra distrikt til byer og større steder». Dette er en underlig påstand, spesielt når regjeringen fører en aktiv politikk for å flytte statlige arbeidsplasser ut av Oslo og til distriktene.

Når også tall fra SSB viser vekst i sysselsettingen for hvert fylke i landet fra 2016 til 2017, blir det søkt å hevde at arbeidsplasser på generelt grunnlag flyttes fra distriktene og til de store byene.

Sammenslåingen av Finnmark, som Bjørka trekker frem, er blitt vedtatt av Stortinget både før og etter stortingsvalget i 2017, skriver innleggsforfatterne. Tore Meek / NTB scanpix

Det representative demokrati

Sammenslåingen av Finnmark, som Bjørka trekker frem, er blitt vedtatt av Stortinget både før og etter stortingsvalget i 2017. Stortinget er Norges lovgivende forsamling og demokratisk valgt av folket.

Som et representativt demokrati, hvor folket velger representanter til å ta avgjørelser på deres vegne, har ikke Norge tradisjon for folkeavstemninger.

Folkeavstemningene om EU-medlemskap er et interessant unntak. Men her var det også Stortinget som bestemte at det skulle være folkeavstemning, og Stortinget godtok resultatet av folkeavstemningen begge ganger, til tross for at folkeavstemningene ikke var bindene.

Fylkestinget har ikke makten til å avholde en folkeavstemning i fylket som også er bindende for Stortinget.

Bjørka hevder at regjeringen har endret sin forståelse av demokrati, men her er det Bjørka som ikke skjønner hvordan et demokrati fungerer.

Skremsel og virkelighet

Sammenligningen av Erna Solberg med presidentene Trump og Putin er søkt. Distriktspolitikk, kommunesammenslåing og regionreform er alle interessante temaer som fortjener grundig debatt, men den debatten må være tuftet på en faktabasert virkelighetsbeskrivelse.

Å hevde at Norge dras i en autoritær retning, er ikke bare absurd, det er fullstendig virkelighetsfjernt og gjør at enhver debatt avsporer før den får begynt.

Bjørka avslutter med å henvise til at enkelte autoritære stater driver omfattende datainnsamling og overvåking av befolkningen, og han hinter subtilt til at regjeringen ønsker noe lignende for Norge.

Dette er naturligvis helt uaktuelt. I sitt forsøk på å tegne et bilde av regjeringen som maktsentraliserende nesten-autoritære, gjør Bjørka ironisk nok det han beskylder regjeringen for: Han skaper et bilde av en situasjon som ikke finnes.


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Sentralisering
  2. Lokaldemokrati
  3. Kommunereform

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Sentralisering og statsmakt. Er det på tide å gå imot maktarrogansen?

  2. DEBATT

    Dr. juris: Har Stortinget vedtatt å slå sammen Finnmark og Troms?

  3. POLITIKK

    Sp håper å velte regionreformen med hjelp fra Frp

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Stortinget er folkevalgt – også i regionene

  5. POLITIKK

    Venstre snur – åpner for at Finnmark kan fortsette alene

  6. DEBATT

    Hva definerer Aftenposten som demokrati?