Er vi redde for å si nei til barna? | Ane Dahl Torp
Å vente med SoMe til man begynner på ungdomsskolen betyr på ingen måte at man er fratatt muligheten til å opparbeide seg digitale ferdigheter og kunnskaper.
Er vi redde for å si nei til barna?
Dette spørsmålet har jeg stilt meg etter at Aftenposten nylig trykket et innlegg der jeg hevdet at det ville være rimelig, fornuftig og ønskelig hvis skolen ytret en klar holdning: «Vi ønsker ikke at elever på barnetrinnet er på sosiale medier.»
Skolen bør ha en holdning til sosiale medier | Ane Dahl Torp
Uenige i forslaget
Ifølge nrk.no er Utdanningsforbundets nestleder Terje Skyvulstad uenig i forslaget og mener at det «ikke er skolens mandat å bestemme om barn skal være på sosiale medier», men at «Den avgjørelsen hører hjemme hos foreldrene».
IT-direktør Michael Jacobs hevder i Aftenposten 15. juni at aldersgrenser på sosiale medier er en bjørnetjeneste og at man ikke lærer å svømme ved å unngå vannet.
Dersom «vannet» i dette tilfellet betyr sosiale medier, er det neppe grunn til bekymring.
Å vente med SoMe til man begynner på ungdomsskolen betyr på ingen måte at man er fratatt muligheten til å opparbeide seg digitale ferdigheter og kunnskaper.
Var forslag om en holdning
Jacobs refererer meg slik: «Skolen bør håndheve aldersgrenser på 13 år for sosiale medier, argumenterer Ane Dahl Torp».
Det kan ligne ordkløyveri å påpeke at både Skyvulstad og Jacobs later til å ha oversett at jeg fremmet et forslag om en holdning, noe som hverken krever mandater eller håndhevelser.
Jeg mener det fremgikk klart at det ikke var snakk om at skolen skulle ta en avgjørelse, og det var viktig for meg fordi:
a) Jeg ville ikke fremme forslag om regelverk for skolen i noe som til syvende og sist er foreldres ansvar.
b) Vi blir sure hvis skolen tar avgjørelser som griper inn i vårt liv. Akkurat som barn blir sure når vi gjør det samme overfor dem. Og jeg ville ikke at folk skulle bli sure på meg og forslaget mitt.
Kan det være at også Skyvulstad prøver å unngå at folk blir sure? Ettersom han altså overivrig presiserer at «Vi er kritisk til at dette skal være noe skolen skal ha en felles bestemmelse på»?
Ekspertenes råd
Men greit, alle debattanter er så langt enige om at skolen ikke skal være autoritet i spørsmålet om når barn skal på SoMe. Det er det foreldrene som skal.
Så da går jeg til autoritetene på området, ekspertene som gir råd til oss som skal oppdra.
Ganske unisont råder de foreldre til å ta hensyn til det enkelte barns modenhet når spørsmålet om SoMe kommer opp før fylte 13. Følg med, lær dem nettvett. Snakk med barna, ta det opp på foreldremøter, prøv å bli enige.
Hos Barnevakten.no lærer jeg at det er «viktig å ikke starte samtalen som en autoritet, der man snakker om sosiale medier som noe negativt og avhengighetsskapende for barna. Da kan det hende at barna dine «skrur seg av» og oppfatter deg som en forelder som ikke forstår dem og det de interesserer seg for».
Skjønner tegningen, ungene mine kan bli sure. Det er ikke gøy.
Videre samme sted anbefaler de foreldre «å være forsiktige med å
prate med ungdom om sosiale medier som om det er en motsetning til «det
virkelige livet» (...) Det er kun vi som er født før inntoget av denne
teknologien som differensierer mellom sosialt liv på et fysisk og digitalt
plan.» Godt å vite, for det er ellers en samtale jeg gjerne kunne ført med
barn, om ikke annet så fordi den er interessant. Men den er nok utdatert.
En ekspert fra Barneombudet forteller meg at «det er viktig å høre hva barn og unge selv mener om aldersgrenser. (..) Barnekonvensjonen gir barn og unge rett til å si sin mening og bli hørt i alle saker som handler om dem».
Jøss, Barnekonvensjonen, ja. Nei, den vil jeg ikke trampe på med min foreldreautoritet.
Det ungdommer sier
Og her er mitt tankekors: Utdanningsforbundet vil ikke at skolen skal bestemme. Det skal foreldrene. Det er vi foreldre enige i. Ekspertene sier at foreldre ikke skal bestemme. Det er i alle fall barna mine enige i.
Jeg selv er i villrede og henvender meg til et knippe ungdommer, de som vel regnes som de virkelige ekspertene på sosialt liv på SoMe.
Et tendensiøst utvalg, jeg innrømmer det, men like fullt så smertelig i sin klartekst og så grelt i sin kontrast til alle voksne eksperter:
«Jeg gruer meg til å åpne Snapchat, for der ser jeg alle som har hatt det gøy i helgen» (Gutt, 16, Si ;D-innlegg)
«Uansett hva mamma og pappa sier, eller hva du selv synes, så blir man hver eneste dag dømt gjennom sosiale medier. (…) Jeg orker virkelig ikke at sosiale medier skal ha så mye å si for meg og mitt liv.» (Jente, 16, Si ;D-innlegg)
«Det er først nå som tenåring at jeg ser tilbake på hvor mye en skjerm har gjort for barndommen min og hvilke konsekvenser den hadde for meg. (…) De jeg kjenner, er enige om at våre unger ikke skal få mobiltelefoner før de går på ungdomsskolen. (…) For å være ærlig, og selvopptatt, skulle jeg ønske at skjermen ble oppfunnet og brukt etter ungdomstiden min. Eller, jeg ønsker nok mer at voksne og myndighetene skulle ha satt bedre og strengere grenser da jeg var yngre.» (Jente, 16, Si ;D-innlegg)
«I dag er man nødt til å være på sosiale medier for å ha venner eller for å være med i gjengen. (…) Da jeg gikk i femte klasse, følte jeg det akkurat sånn. (…) Det blir derfor viktig at ungdom får opplæring i god bruk av sosiale medier. Vi må for eksempel forstå hvordan det påvirker vår fantasi og evnen til å være kreative.» (Julie Sverdrup, 13, Si ;D-innlegg)
«Etter at jeg byttet over til en Nokia, slettet jeg meg fra alle sosiale medier unntatt Twitter. (…) Da begynte mitt nye liv. (…) Nå har jeg merket at jeg ikke lenger er stresset i hodet og sover bedre og er positiv som aldri før.» (Albert Astrup, 17, Si ;D-innlegg)
Hvem skal være autoritet?
Ungdomsekspertene er for meg de som har uttrykt seg aller klarest omkring utfordringer man støter på ved å vokse opp med SoMe, eller ved å ha barn som skal gjøre det.
En tydelig holdning fra skolen står fremdeles for meg som et bra sted å begynne.
Men hvem skal være autoritet når både skole og foreldre frarådes å ta den rollen? Hjelpe oss – vi mener vel ikke at det skal være barna under 13?
Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
