Debatt

Erna Solberg undervurderer Norges klimarisiko | Haakon Riekeles

  • Haakon Riekeles
    Samfunnsøkonom i Civita

Satsminister Erna Solberg taler på Norsk olje & gass’ årsmøte i 2016. Terje Bendiksby, NTB scanpix

Hvis EU gjør alvor av sine klimaambisjoner, kan lyset bli slukket på norsk sokkel tidligere enn Erna Solberg tror.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Statsminister Erna Solberg sa til Høyres sentralstyre 18. november at den som skal slå av lyset på norsk sokkel, ikke er født ennå.

Det kan hun ikke vite sikkert.

Utviklingen kan gå mye raskere enn forventet, og den er utenfor vår kontroll. Norge går stadig mer fra å være en oljenasjon til å bli en gassnasjon, og selger 95 prosent av gassen til Europa. Som Tord Hustveit advarer om i boken Europa uten gass, er det ikke sikkert EU vil trenge den gassen så lenge som vi tror.

Les også

Solberg: – Den som skal slukke lyset på norsk sokkel, er ennå ikke født

Haakon Riekeles

Tre premisser for å gasse på

Erna Solberg la i sin tale vekt på at norsk gass kan erstatte kullkraft og dermed redusere EUs utslipp. Det er et resonnement det er vanlig å høre i Norge.

Det er riktig at å erstatte kullkraft med gasskraft er en billig og effektiv måte å kutte klimautslipp på, i hvert fall til et visst punkt, før gassen også må vekk. Det er slik USA har redusert sine utslipp kraftig de siste årene, uten egentlig å prøve.

Det er imidlertid tre premisser som må holde for at det skal skje:

1. Det første er at EUs medlemsland faktisk velger en kostnadseffektiv klimapolitikk heller enn å beskytte arbeidsplasser i kullindustrien.

Arbeiderne i kullgruven i polske Katowice, like ved der verdens ledere nå er samlet til klimatoppmøte, bryr seg nok mer om egne arbeidsplasser enn om kostnadseffektiv klimapolitikk. Det samme gjelder politikere i Tyskland som er bekymret for partiet Alternative für Deutschlands fremgang i kullavhengige deler av Nord-Tyskland.

Håpet for norsk gass er at prisen på utslipp i EU nå blir høy nok til at kullkraftverk legges ned. Dermed kan gasskraftverk drives videre en stund til tross motstand fra nasjonale politikere rundt i Europa.

2. Det andre premisset er at ny teknologi ikke gjør gasskraft overflødig.

Prisen på fornybar energi har falt dramatisk de siste årene og er mange steder konkurransedyktig på pris, men har fortsatt den ulempen at man ikke kan stole på at den vil være tilgjengelig når vinden ikke blåser og solen ikke skinner.

Derfor trengs det også fossil kraftproduksjon. Kostnadseffektive metoder for å lagre energi kan endre på dette og være en trussel mot norsk gass.

3. Det tredje premisset er at klimapolitikken ikke strammes inn så mye at det uansett ikke blir rom for norsk gass.

EU har tatt klimamålene fra Paris på alvor og laget nylig en langsiktig klimastrategi frem til 2050. I den er målet at EU skal ha netto null utslipp innen 2050. Det er svært ambisiøst, men sannsynligvis nødvendig dersom 1,5-gradersmålet i Paris-avtalen skal nås.

Lyset kan bli slukket

Med netto null i utslipp kan ikke EU bruke særlig mye norsk gass i 2050. Det strider mot norske prognoser for utvinning.

Prognosene sier at vi i 2060 fortsatt vil produsere en fjerdedel av dagens produksjon.

Hvis EU gjør alvor av sine klimaambisjoner, kan lyset bli slukket på norsk sokkel tidligere enn Erna Solberg tror. Det ville vært bra for klimaet, men er en økonomisk risiko for oss som norsk politikk må ta høyde for.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Gasskraft
  2. Klimapolitikk
  3. Klimautslipp
  4. Debatt
  5. Internrevisjonen

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Equinor presenterer nullutslippsplan

  2. NORGE

    Enighet om utslippsfri norsk sokkel i 2050

  3. POLITIKK

    Solberg: – Den som skal slukke lyset på norsk sokkel er ennå ikke født

  4. NORGE

    Klimaminister Elvestuen vil kutte minst 90 prosent av norske klimagassutslipp innen 2050

  5. ØKONOMI

    Norsk gass kan bli utkonkurrert lenge før det går tomt på norsk sokkel

  6. POLITIKK

    Slik blir regjeringens tiltakspakke for klimaet