Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen | Slettemark, Schea og Kvamme
Politikerne har vegret seg for å snakke om korrupsjonsutfordringene.
Korrupsjon er et mangetydig begrep. Korrupsjon er tyveri av politiske, sosiale og økonomiske goder fra befolkningen. I fattige land, men ikke bare der, skaper korrupsjon fattigdom, sosial marginalisering, politisk nepotisme og terrorisme.
Korrupsjon ødelegger den sunne konkurransen i næringslivet og tilliten til den offentlige forvaltningen. Bestikkelser av offentlige tjenestemenn er regnet som en alvorlig form for korrupsjon.
Aftenposten mener: Korrupsjon gnager samfunn i stykker
Et skrekkeksempel er den omfattende korrupsjons- og hvitvaskingssaken omtalt som «the Azerbaijani Laundromat». 2,9 milliarder USD ble i en toårsperiode ført ut av landet og hvitvasket gjennom en rekke banktransaksjoner og endte opp på konto til fire britiske stråselskaper i en nordisk bank i Tallinn.
Gravejournalisten som avslørte det hele, har i ettertid vært utsatt for arrestasjoner og forfølgelse. På årets Antikorrupsjonskonferanse forteller journalisten sin historie via link fra Baku.
Fraværende i norsk politisk debatt
I Norge har det vært begrenset oppmerksomhet mot dette området. Politikerne har vegret seg for å snakke om korrupsjonsutfordringene, og innsatsen mot korrupsjon har i stor grad vært fraværende i den politiske debatten.
Alvorlig korrupsjon globalt truer sikkerheten og øker terrorrisikoen her i Norge. «We cannot afford not to attack corruption, for it is a cause, and not a result, of global instability,» sier Sarah Chayes, foredragsholder på konferansen i år. Hun har skrevet boken Thieves of State, Why Corruption Threatens Global Security og har fokusert på konsekvensene av korrupsjon som internasjonalt går under begrepene «Grand Corruption» og «Kleptocracy».
Gjennom undersøkelser foretatt av Transparency International UK er det fremkommet mistenkelige investeringer i eiendomsmarkedet i London som antas å stamme fra land med korrupte ledere. Investeringene har en størrelsesorden på ca. 45 milliarder kroner. Funnene i England har ledet til regulatoriske tiltak i Storbritannia som et rettmessig eierregister og regler om sivil inndragning ved utstedelse av såkalte «unexplained wealth orders».
Dette arbeidet vil bli presentert under årets konferanse. Vi trenger mer kunnskap også i Norge om korrupsjonsutsatte bransjer.
Mer effektiv korrupsjonslovgivning
Ved markeringen av konferansens femte år konstaterer vi at det har skjedd vesentlige endringer i disse årene som langt på vei gir rom for å kunne si at mange av intensjonene ved konferansen er i ferd med å bli oppfylt.
Antikorrupsjonskonferansen har skapt et samlingssted for privat og offentlig sektor samt sivilsamfunnet med muligheter for erfaringsutveksling.
Konferansene har hatt mange tankevekkende innlegg fra sentrale representanter fra land som Angola, Nigeria, Ukraina, Brasil, Kina, Usbekistan og Indonesia. Disse har virkelig fokusert på viktigheten av å høyne innsatsen mot korrupsjon som rammer menneskene i utsatte land. Åpenhet både i eierskap og når det gjelder virksomhetenes vilje og motivasjon til å rapportere om hendelser, er vesentlige tiltak.
Vi har hatt interessante politikerdebatter og regjeringen har deltatt; senest i fjor med statsminister Erna Solberg, og i år åpnet næringsminister Torbjørn Røe Isaksen konferansen.
Vi har registrert med interesse at Stortinget ba Regjeringen i mars i år om å fremme forslag om lovendringer med sikte på en tydeligere og mer effektiv korrupsjonslovgivning.
Dette er iverksatt gjennom et mandat fra Justis- og beredskapsdepartementet for utredning av reglene om foretaksstraff og korrupsjon.
Konferansen har søkt å belyse rettsutviklingen internasjonalt ved å invitere sentrale representanter fra foregangsland som USA og UK og fra sentrale organisasjoner som OECD, FN, FBI og Verdensbanken, og det er vesentlig at Norge følger med i utviklingen.
Tror det er korrupsjon i stat og kommune
Offentlig sektor i Norge nyter høy tillit. Samtidig viser Difis befolkningsundersøkelse at en stor del av befolkningen tror det foregår korrupsjon i stat og kommune.
Årets konferanse setter søkelys på korrupsjonsrisikoen i offentlig sektor gjennom eksempler på korrupsjonssaker og hvordan norske myndigheter på nasjonalt og lokalt arbeider for å forhindre nye saker.
Tilliten til offentlig forvaltning og demokratiet krever en kontinuerlig antikorrupsjonsinnsats også i Norge.
Kan ikke slå oss til ro
Denne våren har OECD foretatt sitt fjerde landbesøk i Norge etter at OECDs konvensjon mot korrupsjon trådte i kraft. Evalueringen gjaldt Norges etterlevelse av konvensjonen. Rapporten fra OECD vil foreligge i slutten av denne måneden og vil ventelig kunne si noe om hvor vi står i dag i arbeidet med å bekjempe internasjonal korrupsjon.
Vårt inntrykk er at Norge har kommet langt på mange områder, men at vi på ingen måte kan slå oss til ro med det.
Det er fortsatt behov for å sette korrupsjon på dagsordenen, og vårt mål er at Antikorrupsjonskonferansen kan være med på å gjøre nettopp dette.
På Twitter: @TrondEirikSchea og @HelgeKvamme
Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
