Debatt

Vi vil få nye helter og eventyr til havs | Erna Solberg

  • Erna Solberg
    Erna Solberg
    statsminister (H)

Nedarvet kunnskap og høyt utdanningsnivå gjør det mulig for et høykostland som Norge å bygge verdens første gassdrevne ferge (bildet), verdens første elektriske ferge, verdens første elektriske hurtigbåt og verdens første elektriske sjark, skriver statsminister Erna Solberg. Foto: Kjell Herskedal / NTB scanpix

Vi vet ikke nøyaktig hvilke arbeidsplasser fremtiden vil bringe. Men én ting vet vi: Havet blir viktig for får fremtidige velferd. Det er fortsatt plass til nye helter og eventyr i vår stolte havhistorie.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Havet er en blå tråd i Norgeshistorien, og nå skal nye kapitler skrives. Vi skal oppdage ukjente arter, utvikle grønn teknologi og utforme digitale løsninger. Men for at dette skal være fremtiden, må bruken av havene være bærekraftig. Derfor tar Regjeringen internasjonalt lederskap i kampen mot plast, overfiske og klimagasser.

Slik må det være i en havnasjon som er like god i bredden som på dypet. Jeg ser frem til å diskutere bærekraftig utnytting og forvaltning av havet med lederne for verdens økonomiske stormakter i Canada lørdag.

  • Som første norske statsminister: Erna Solberg invitert til G7-toppmøtet

Norge bruker allerede rekordsummer på havforskning. Målet er å skape arbeidsplasser og bidra til å løse globale utfordringer knyttet til sult, fattigdom, helse og energibehov.

For å lykkes kan vi ikke se på olje, fiskeri og verftsindustri som adskilte næringer. Vi skal ha én samlet havpolitikk. Seks havdepartementer jobber sammen om dette. Arbeidet ledes av havministrene Torbjørn Røe Isaksen og Per Sandberg.

Vi kunne hav, så vi lærte olje

Århundrer med oppsamlet kunnskap om havet har flere ganger i historien vært avgjørende for vellykket omstilling. Da vi fant svart gull i Nordsjøen i 1969, visste vi ingenting om olje. Men vi kunne hav, så vi lærte olje i rekordfart. Det la grunnlaget for dagens velferdsstat.

Teknologi utviklet av oljeindustrien overføres i dag til andre næringer og gir oss nye, bærekraftige arbeidsplasser. Da oljeprisen sank og ordretørken kom i 2014, utnyttet verftene sin kompetanse til å bygge ferger, fiskebåter og cruiseskip istedenfor fartøyer til oljeindustrien.

De første havmerdene er blitt utviklet gjennom bruk av teknologi fra oljeindustrien. Foto: SalMar / NTB scanpix

Oljeteknologi på nye områder

Teknologi fra oljeindustrien brukes også til å overvåke hjertepasienter, lade elbiler og revolusjonere norsk fiskeoppdrett gjennom utviklingen av de første havmerdene. Det er altså vår kunnskap som er den nye oljen, enten den kommer fra Nordsjøen eller andre steder.

I vikingtiden konstruerte vi skip her til lands som overgikk fartøyene til mer velstående folkeslag på kontinentet. I dag gjør nedarvet kunnskap og høyt utdanningsnivå det mulig for et høykostland som Norge å bygge verdens første gassdrevne ferge, verdens første elektriske ferge, verdens første elektriske hurtigbåt og verdens første elektriske sjark.

Vi øker innsatsen

Denne utviklingen vil Regjeringen forsterke. Mer næringsrettet forskning, bedre veier og havner, forenkling av papirarbeid og lavere skatter er viktige bidrag. Vi bruker 60 prosent mer på samferdsel enn da Regjeringen tiltrådte i 2013, og snart dobbelt så mye på næringsrettet forskning og innovasjon. Midlene til havforskning har økt med 80 prosent.

Vi øker innsatsen for at nye ideer kan prøves ut og bli til arbeidsplasser. Vi har etablert fem katapulter; testsentre der bedrifter, gründere og forskere fra hele landet kan teste ideene sine. Tre av dem kom på plass denne uken – samtlige rettet mot havnæringene.

Nye strategier for grønn skipsfart

I jakten på nye eventyr til havs arbeider Regjeringen med nye strategier for grønn skipsfart og autonome skip. Nylig ble det åpnet en kysthavn i Trøndelag som alene kan få 13.000 vogntog over fra vei til sjø. Ytterligere 40.000 forurensende vognlaster kan forsvinne når Yara og Kongsberg Maritime har bygget ferdig verdens første autonome og utslippsfrie lasteskip.

Vi styrker innsatsen for å kartlegge mineralforekomster på havbunnen og overvåke miljøet til sjøs. Vi legger til rette for nye arbeidsplasser innen oppdrett, fiskeforedling og vindenergi til havs.

Bærekraftig innhøsting fra havet

Verdens ledere har satt seg som mål å utrydde all sult innen 2030. Når mindre enn fem prosent av verdens mat i dag kommer fra havet, skjønner vi hvilke muligheter dette gir Norge. Vi vet mye om bærekraftig innhøsting fra havet, og det er et viktig ledd i vår utviklingspolitikk å dele denne kunnskapen med andre.

Norge tar internasjonalt lederskap i forsvaret for havretten og i kampen mot plast og annen forsøpling. I januar fikk Norge på plass et internasjonalt høynivåpanel for bærekraftig havøkonomi. Som leder av panelet vil jeg bruke norske erfaringer for å skape økt forståelse for hvordan miljøbevisst og bærekraftig bruk av havet kan bidra til å møte verdens behov for mat, energi, mineraler og medisiner. En rekke regjeringssjefer vil bidra til arbeidet.

De som måtte mene at verden er gått tom for nye oppdagelser, glemmer at det meste av verden er hav og at 90 prosent av havbunnen er uoppdaget. Havet har skapt dagens Norge, og vi har en stolt historie til sjøs. En slik fortid kan bare overgås av fremtiden.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Teknologi
  2. Oljeindustrien
  3. Klimapolitikk
  4. Norsk sokkel
  5. Havvind
  6. Energi
  7. Klima

Relevante artikler

  1. ØKONOMI
    Publisert:

    Slik vil Erna gjøre havene rikere – eksperter fraråder mineraljakt

  2. DEBATT
    Publisert:

    En industrirevolusjon er i emning

  3. DEBATT
    Publisert:

    Meninger: Ja, Norge er en stormakt på sjøen

  4. NORGE
    Publisert:

    Vestlandets veidrøm: Prisen på veien må ned, og ny teknologi gir fergene et løft

  5. DEBATT
    Publisert:

    Telenor-sjefen: Dine data i våre hender

  6. ØKONOMI
    Publisert:

    Deler ut 112 millioner til grønnere skipsflåte: – Viktig bidrag i klimakampen